Arbeids- og sosialdepartementets avgjørelse i Fjordteam-saken var gledelig og betryggende. Gledelig fordi den var en seier for norsk frivillighet. Betryggende fordi den viser at ansvaret for å bringe klarhet i uryddig regelverk ligger på staten og ikke på frivilligheten.
Medieskapt konflikt
Da det i går ettermiddag kom melding om at Fjordteam AS hadde fått fullt medhold i tilsynssaken fra Arbeidstilsynet satte det punktum for en prosess som har pågått i halvannet år. Det er en prosess mange har hatt meninger om. Det er også en prosess som er blitt framstilt som en stor konflikt. Etter mitt syn er imidlertid konflikten medieskapt. Hverken Arbeidstilsynet eller Fjordteam har så langt jeg har kunnet registrere lagt seg på noen konfliktlinje. Det er nemlig stor forskjell på saklig uenighet og konflikt.
At den saklige uenigheten om rettsgrunnlaget har vært betydelig er det derimot ingen tvil om. De som har fulgt bloggen min vil nok ha fått med seg at jeg i en lang rekke innlegg har påpekt det jeg oppfattet som feil i vedtakene. Jeg har også pekt på konsekvensene for frivilligheten. Da direktoratets vedtak forelå tidligere i høst trodde jeg nesten ikke mine egne øyne. Etter mitt syn var Fjordteams beslutning om å stevne staten inn for retten den eneste riktige. Gårsdagens avgjørelse viser vel også dette med all mulig tydelighet. Det er imidlertid verd å merke seg at Fjordteam helt fra begynnelsen av prosessen har presisert at det er klarhet i regelverket som er viktig for dem. De har brukt svært store summer på å gjøre tingene riktig og kan ikke leve med vedtak som i stedet for å bringe klarhet bringer forvirring.
Latterliggjort
Det er interessant å legge merke til at Fjordteams interesse for klarhet, og de omfattende tiltakene selskapet, BCC og mange lokalmenigheter har gjort for å gjøre tingene riktig, har til dels blitt latterliggjort i pressen. Erklæringen de frivillige signerte, et formelt tiltak som ble anbefalt av arbeidsrettsadvokater og som departementet nå viser til i sin avgjørelse, ble for eksempel gjenstand for mistenkeliggjøring og spekulasjoner over diverse helsider i Drammens Tidende.
Kompetansenivået avisen la for dagen i sin omtale av saken var ikke imponerende. Sandefjords Blads og tidsskriftet Byggeindustriens dekning av saken har heller ikke akkurat vært preget av at de har satt seg inn i problemstillingene. Det er høyst betimelig at pressen setter søkelyset på saker som har samfunnsbetydning. Når de dekker saker som statens egne jurister bruker mer enn ett år på å ta stilling til bør det likevel kunne forventes at de trår med en viss varsomhet og skaffer seg en viss kompetanse om hva saken faktisk handler om.
Avsporing
Skyver man til side den medieskapte konflikten handler saken altså om klarhet i regelverket. Mangelen på klarhet har nemlig vært slående. Arbeidstilsynets argumentasjon i sitt opprinnelige vedtak ble etter åtte måneders vurdering av juristene i direktoratet satt helt til side. Direktoratet innførte imidlertid et nytt argument som aldri før hadde vært en del av saken og som Fjordteam aldri hadde fått uttale seg om, nemlig hensynet til konkurransevridning. I den forbindelse ble lovens intensjoner tema, og direktoratet forsøkte med dette utgangspunktet å argumentere for at de frivillige skulle underlegges kravet om minstelønn.
Det er her saken etter min oppfatning sporet fullstendig av. Jeg har hele tiden ment at det opprinnelige vedtaket ikke har hjemmel i norsk lov. Direktoratets nye argument om konkurransevridning er isolert sett forståelig. Problemet er bare at det nye argumentet heller ikke har noe hjemmel i regelverket. Departementet sier at «verken hele eller deler av loven gis anvendelse, med mindre dette eksplisitt fremgår av loven selv». I et moderne demokratisk samfunn kan det altså ikke være frivillighetens ansvar å forholde seg til noens ønske om et annet regelverk. Frivilligheten kan ikke forventes å skrive de reglene som mangler.
Når alt dette er sagt har jeg sympati for hensynet til konkurransevridning. Det er åpenbart at næringslivet ikke kan leve med at frivilligheten ødelegger for de som lever av å levere tjenester i det samme markedet. Det må etableres regelverk med løsninger som gjør at frivillighet og næringsliv kan sameksistere uten å være i konflikt. Som tidligere nevnt her på bloggen er min oppfordring å se til utlandet. Der er det gjerne ikke tradisjon for at frivilligheten skal være passive støttemottakere slik det i mange år har vært i Norge. Frivilligheten har selv vært nødt til å ta mye av ansvaret for egen finansiering. Dermed har det også tvunget seg fram et regelverk som regulerer virksomheten.
Hilser oppdatering velkommen
Det bør nevnes at det ikke på noe tidspunkt er påvist at det faktisk foreligger konkurransevridning i denne konkrete saken. Fjordteam AS sier selv at deres priser er på nivå med markedet for øvrig. Dokumentasjon på dette har imidlertid aldri vært etterspurt, sannsynligvis fordi temaet kom inn fra sidelinjen først etter halvannet års prosess.
Det ville forbause meg mye om departementets vedtak ikke blir fulgt opp av en oppdatering av regelverket knyttet til konkurransevridning. For min del vil jeg hilse dette velkommen. Som jeg har sagt en god del ganger er ingen tjent med uklare rammer. Heller ikke er noen tjent med konflikt mellom næringsliv og frivillighet.
Ikke bare BCC-sak
Fjordteam-saken er som regel framstilt som en sak som kun gjelder dugnadsvirksomhet i BCC. Dette er åpenbart feil. Jeg er kjent med at betydelige deler av det frivillige Norge har fulgt den tett. Det kan være interessant å ta et eksempel som kan illustrere hvilke konsekvenser direktoratets vedtak i august kunne fått dersom det hadde blitt stående.
La oss si at frivillige i en sportsklubb vasker garderobene etter barnas trening. Det ville neppe utløst krav om minstelønn, så lenge vaskingen gjaldt kun for den klubben man selv var engasjert i. Hva så hvis de frivillige tok på seg å vaske for de andre klubbene som trente i samme hall? Det er betydelig sjanse for at de ville være nødt til å betale minstelønn og dermed også skatt og arbeidsgiveravgift på dugnaden. Om de frivillige hadde tatt skrittet og etablert et aksjeselskap for å effektivisere og administrere vaskeinnsatsen snakker vi ikke lenger om sjanse. Da ville beskatning av dugnadsinnsatsen være et faktum. Det er også et faktum at de ville være nødt til å bruke enormt med tid og ressurser på å finne ut av en lang rekke nye forvirrende problemstillinger i stedet for å kunne konsentrere seg om å vaske.
Det sier seg selv at frivilligheten ikke kunne leve med slike konsekvenser og jeg antar at departementet også har sett dette bildet når de foretok sin vurdering. For min del håper jeg gårsdagens avgjørelse er første skritt på veien til bedre og klarere rammer for de mange hundre tusen entusiastiske frivillige som legger ned en enorm innsats for gode formål hvert år!
Andre relevante innlegg:
- Fjordteam vil ha rettslig prøving av dugnadssaken
- Fjordteam: Delvis medhold, men må betale minstelønn
- Vi jobber dugnad for hundrevis av millioner
- Norsk Lapskaus: Politikk, jus, etikk og følelser
- Dugnadsmoral og dobbeltmoral
- Frivillighet og dugnad
- BCC, dugnad og frivillighet
- Fjordteam – Hva nå?
- Arbeidstilsynet står på sitt i Fjordteam-saken
- Sjokkerende forskjellsbehandling i Fædrelandsvennen
- Grunnlovsbrudd gir pengefokus
- Hvem skal ha dugnadspengene?
- Innrette seg lovlig
- Ulovlig dugnadsarbeid?
