500px vk tumblr gift phone play angle-left angle-right angle-up angle-down twitter heart envelop tag star facebook feed close checkmark menu instagram googleplus pinterest search skype dribbble users certificate expand linkedin map-pin-fill pen-alt-fill youtube flickr clock bag

Grunnlovsbrudd gir pengefokus?

Hvorfor er det så mye pengefokus i BCC? Dette spørsmålet kan høres fra tid til annen. Ved første øyekast er det kanskje ikke helt åpenbart hvorfor et kristent trossamfunn må snakke om penger.


Kristendom og kommersiell virksomhet

Tidligere i år var jeg på et seminar i Oslo, og ble i en pause sittende og prate med en av de andre deltakerne. I samtalen kom vi litt inn på Stiftelsen Brunstad Konferansesenter, som er regnet som næringsdrivende men har et ideelt kristent formål. «Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til at en organisasjon med kristent formål skal drive kommersiell virksomhet» sa min samtalepartner. Dette er tema jeg synes er svært interessant, og jeg var nysgjerrig på hva hans skepsis bunnet i. «Jeg vet ikke helt, men det synes liksom ikke riktig at man skal blande børs og katedral» svarte han. «Hvordan mener du vi best bør finansiere vår virksomhet da» spurte jeg. «Dere får vel statsstøtte dere som alle andre trossamfunn, hvorfor skal dere fokusere så mye på penger ut over dette?» var svaret.

Dette var en oppegående person som på ingen måte hadde noe imot BCC eller vår virksomhet. Vi var gode venner og samtalepartnere gjennom hele seminaret. Jeg tror imidlertid hans tankegang og skepsis er noe som av en eller annen grunn ligger ganske dypt i nordmenn og skandinaver. Tanken om at et trossamfunn skal gå til staten og få penger er nemlig ikke så utbredt ellers i verden. Jeg vil i noen innlegg framover se litt på rammevilkårene vi som trossamfunn har i Norge. Det er nemlig en grunn til at vi i noen sammenhenger fokuserer på penger.

Pengefokus

Først har jeg likevel lyst til å nevne at BCC har valgt å markere et skille slik at pengefokus i svært liten grad er en del av den kirkelige virksomheten. BCC-medlemmene har tilgang til et stort arkiv med antageligvis flere tusen timers lyd- og videoopptak fra BCCs konferanser og kirkelige samlinger gjennom mange år. Om noen hadde tatt bryet med å høre gjennom alt dette tror jeg de ville finne at pengefokus utgjør en forsvinnende liten del, og er så godt som fraværende på disse samlingene.

Deltar du på våre internasjonale konferanser på Brunstad er det som regel to kollekter i løpet av en slik konferanse, men det er ingen kollekttaler og det informeres som regel bare om at bøtta går rundt. Disse kollektene er også fullstendig anonyme. Jeg tror de fleste lokalmenighetene også har lignende prinsipp for sine kirkelige samlinger. Dette er nettopp fordi den kirkelige virksomheten i BCC skal være tilgjengelig for alle, uansett økonomisk situasjon. Som jeg nevnte i tidligere innlegg er det egentlig gratis å delta i denne virksomheten.

BCC har på den annen side også samlinger med helt andre settinger, der innsamling, dugnad og gaver har mye mer fokus. Det månedlige BrunstadMagasinet har mye fokus på innsamlingsresultater, konkurranser mellom menigheter og lignende. Her er det gjerne høy stemning og kraftuttrykkene sitter løst. Lignende settinger tror jeg også du finner på samlinger som inngår i lokalmenighetenes innsamlingsaksjoner. Og da er vi tilbake til spørsmålet til min venn fra seminaret: Hvorfor trenger vi å fokusere på penger når vi likevel får offentlig støtte? For å svare på dette må vi først se litt nærmere på hvordan denne ordningen fungerer.

Støtte til trossamfunn

Støtteordningen til trossamfunn i Norge er egentlig begrunnet i den norske grunnlovens §16, som lyder slik: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.« (Min utheving). For at stat og kommune skal finansiere Den norske kirke (Dnk) må de altså støtte andre trossamfunn på lik linje. Prinsippet om likebehandling er også i stor grad nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) men jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her.

Prinsippet det offentlige har lagt til grunn i sin tolkning av denne bestemmelsen er i hovedsak at statens og kommunenes nettoutgifter til driften av Dnk, samt et mindre bidrag fra Opplysningsvesenets fond, deles på antall medlemmer i kirken, og dette utgjør støttebeløpet per medlem til de øvrige trossamfunn. Det gjøres noen fratrekk for funksjoner som Dnk ivaretar også for de som ikke er medlemmer, men det har ikke noen hensikt å gå nærmere inn på disse her. Målt ut fra antall medlemmer kan vi altså på en måte si at staten støtter Dnk og øvrige trossamfunn «på lik linje» slik grunnloven sier. Så, hvorfor skal BCC ha behov for mer penger per medlem enn Den norske kirke? Er vår virksomhet så mye dyrere å drive, vi har jo tross alt ikke betalte forkynnere eller prester?

7% aktive medlemmer

Svaret er egentlig ganske åpenbart. Dnk hadde i 2014 3,9 millioner medlemmer. Det er dette tallet som er lagt til grunn ved utregningen av støtten til de øvrige trossamfunn. Ifølge en artikkel i Aftenposten i 2011 er det ca 7% av disse medlemmene som er aktive, det vil si går i kirken én gang i måneden eller oftere. Litt forenklet kan vi si at statsbudsjettet er lagt opp for å dekke kirkens kostnader for ca 270 000 medlemmer (7%), men når disse kostnadene legges til grunn for tilskuddet til øvrige trossamfunn benyttes det totale medlemstallet på 3,9 mill.

Dette er et greit prinsipp for trossamfunn som er typiske «folkekirker» der mange er medlemmer eller har en form for tilhørighet, men kun en mindre andel er aktive. Mange av de øvrige trossamfunn her i landet har imidlertid et helt annet mønster. Jeg har ikke gjort noen undersøkelse på hvor mange av BCCs ca 8.000 medlemmer i Norge som deltar på kirkelige samlinger minst en gang per måned, men jeg vil anta at tallet ikke er langt fra 95%. BCC er heller ikke enestående på dette området. Mange andre trossamfunn her i landet har et høyt personlig engasjement fra medlemmene.

Om vi gjør et tankeeksperiment og ser for oss at 95% av Den norske kirkes medlemmer plutselig hadde begynt å gå i kirken minst en gang i måneden, hva ville skjedd da? Kirken og staten ville ganske enkelt hatt en gigantutfordring. Dagens budsjettpost for Dnk i statsbudsjettet ville sannsynligvis mer enn tidobles bare for å dekke drift og bemanning.

Nye kirkebygg

Den andre utfordringen Dnk ville få er at de måtte bygge en stor mengde nye kirker. Per i dag er den lave aktive deltakelsen så innarbeidet at det til og med framgår av kirkelovens §21: «Ny kirke skal i kirkerommet ha sitteplass til en tidel av Den norske kirkes medlemmer i soknet. Det kreves likevel minst 200 og ikke mer enn 500 sitteplasser.» Dette er mulig at de som utarbeidet denne loven var litt for raske når de leste Hebreerbrevets formaning i kapittel 10 vers 25. Det står faktisk ikke «Og la 90% av oss holde oss borte når menigheten samles…». Om 95% av medlemmene ble aktive spørs det om ikke denne loven også måtte revideres.

Hvor mye måtte staten i så fall legge ut for å finansiere nye kirker? Jeg kan ikke svare nøyaktig på det, men i kirkebyggdatabasen kirkesok.no er det per i dag registrert 1625 kirkebygg i Norge. La oss for enkelthets skyld ta utgangspunkt i at ca en tredjedel av kapasiteten på disse er utnyttet per i dag. De 1625 byggene kunne da betjene 810 000 medlemmer. For å dekke 95 % av hele medlemsmassen ville det være nødvendig å bygge nesten 6 000 nye kirker. Hvis vi forsiktig anslår at en ny kirke koster 50 millioner å bygge betyr det en totalkostnad på 300 mrd. Jeg lurer på hvor de pengene skulle komme fra. Kanskje kirkens prester også måtte begynne å snakke litt om penger?

85% av kirkene i Norge er bygget før 1965. Hele 70% er mer enn 100 år gamle. (kilde: kirkesok.no)
85% av kirkene i Norge er bygget før 1965. Hele 70% er mer enn 100 år gamle. (kilde: kirkesok.no)

Dette er selvfølgelig bare veldig overflatisk lek med tall, men prinsippet er likevel ganske illustrerende. La oss nå gå tilbake til dagens situasjon og se på de 1625 kirkene som Dnk disponerer i dag. Av disse er det ifølge samme database 67 som er bygget de siste 20 år. Om søket utvides til å gjelde de siste 50 år blir tallet 232. Mer enn 95% av kirkene er altså bygget før 1995. Mer enn 85% er bygget før 1965.

Realiteten er at Dnk de siste 50 år har hatt minimale kostnader knyttet til etablering av fasiliteter. Ifølge databasen er faktisk mer enn 70% av kirkene bygget for over 100 år siden.

Til sammenligning er over 90% av BCCs kirkebygg i Norge etablert etter 1995. Basert på en demografisk analyse anslår BCC en vekst på mer enn 50% for medlemstallet i norske menigheter de neste 20 år. Det estimeres at samtlige av BCCs lokalmenigheter i Norge igjen vil ha behov for enten å bygge helt nye kirkebygg eller foreta en stor utvidelse av eksisterende bygg i perioden fram til 2035. De økonomiske utfordringene knyttet til dette er tilsvarende store. Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor vi ikke kan klare oss med tilskuddet fra stat og kommune?

Over 90% av BCCs kirkebygg er reist i løpet av de siste år. Her eksempel fra lokalmenigheten på Stord, som tok i bruk sitt nye bygg i november 2007.
Over 90% av BCCs kirkebygg er reist i løpet av de siste 20 år. Her eksempel fra lokalmenigheten på Stord, som tok i bruk sitt nye bygg i november 2007.

7 millioner i støtte

Tilskuddet BCC mottar for sine ca 8 000 registrerte medlemmer i Norge utgjør i 2015 ca 7,1 millioner. Dette er altså beregnet ut fra statens og kommunenes nettoutgifter til en kirke som opplever stadig synkende medlemstall, der kun 7% av medlemmene er aktive, og der det i praksis ikke er hverken finanskostnader for eksisterende fasiliteter eller kostnader knyttet til etablering av nye fasiliteter.

Hadde BCC hatt 7% aktive medlemmer, nedbetalte fasiliteter og en stabil eller synkende medlemsmasse hadde vi absolutt ikke behøvd å fokusere på penger! Vi ville fortsatt fått det samme beløpet i offentlig støtte, og skulle nok klart oss rimelig godt med det. For BCC og mange andre trossamfunn er imidlertid hverdagen en helt annen. Jeg er derfor faktisk langt fra sikker på om det prinsippet det offentlige legger til grunn for beregning av støttebeløp er i samsvar med grunnlovens bestemmelse om at «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» med Den norske kirke. Snakker vi her egentlig om et brudd på grunnloven? Jeg har ikke kompetanse til å vurdere dette, men det kunne være veldig morsomt å få utredet en gang.

Nå er ikke mitt poeng at statsstøtten nødvendigvis skal økes. Personlig er jeg egentlig litt kritisk til prinsippet om at staten skal støtte trossamfunn gjennom passive finansielle ordninger. Mitt poeng er at på en eller annen måte må også BCC ha en reell mulighet til skaffe midler til å utøve sin kirkelige virksomhet. Når offentlig støtte til de grader er utilstrekkelig må vi altså finne andre måter å gjøre dette på. Og da er vi inne på temaer som eksempelvis skatt og frivillig innsats. Dette vil jeg se nærmere på i senere innlegg.

Hvorfor fokuserer vi på penger i BCC? Jeg vil avslutte dette innlegget med et motspørsmål: Hva er alternativet?

Andre relevante innlegg:

38 kommentarer til “Grunnlovsbrudd gir pengefokus?

  1. Fantastisk klargjørende og tydelig skrevet. Skal bli interessant å se om det kommer svar på andre alternativer du etterspør Bernt Aksel?? Takk for en flott blogg med nyttig info og fokus.

    1. Hei Jan. Jeg kjente Sigurd Bratlie temmelig godt. Han var gammel når jeg var ung, men jeg fikk anledning til å bistå Bratlie i en hel del økonomiske saker. Bratlie var ganske opptatt av økonomien knyttet til både fast eiendom og våre kirkebygg, og ønsket å gjøre den så god som mulig for framtiden. Han fulgte godt med og ønsket eksempelvis ikke å selge fast eiendom, og da særlig i Oslo på grunn av prisutviklingen. Jeg er usikker på hva du tenker på når du siterer Bratlies bok, men jeg tror at mitt blogginnlegg er på linje med hva Bratlie stod for.

    2. Bernt Aksel Larsen . Ut i fra ditt svar så sjønne du veldig godt hva jeg tenker på. Og hvor godt du kjente Bratlie er vel ikke så relevant ut ifra da jeg refererer til boka han skrev. Jeg leste bruden og skjøgen da jeg har ung gutt. Leser den nå igjen, og spesielt om der han beskriver skjøgen. Den beskrivelsen passer på hva SV har blitt i dag. Les selv .

    3. Jan Kyllevik Litt uenig med deg at du syntes kjennskap til forfatter er irrelevant. Det er jo det alle litteraturkritikere søker når de skal fordype seg i litteræreverk, enten mer utfyllende informasjon fra forfatter eller fra personer som stod forfatteren nær. Det gjør de for å få bedre forståelse av det som er skrevet. Dette er jo helt vanlig i skjønnlitteratur og faglitteratur!

    4. Jan Kyllevik Jeg mener at Bratlies beskrivelse av skjøgen i hans bok ikke passer på BCC i dag. Jeg tilhører lokalmenigheten i Oslo & Follo hvor også Bratlie var forstander i svært mange år. Vårt menighetslokale rommer i dag ca 700 personer, men vi har ca 1300 venner som er faste deltakere. Utover dette er det mange tilreisende i Oslo fra andre steder i Norge og fra utlandet som er her på arbeidsoppdrag eller utdanning. Vi kan regne at vi har et behov på ca 1500 sitteplasser om alle som regner seg som aktive kom samtidig. Vi trenger å bygge et nytt lokale så fort som mulig og som har kapasitet for framtidig vekst. Det kan vel ikke være noen mening i å be halve menigheten sitte hjemme? Et slikt prosjekt vil koste ca 250 millioner selv om vi velger en helt enkel standard. Dette er mye penger, men vi trenger et stort bygg for å få plass til alle som vil komme.

    5. Bernt Aksel Larsen det er ikke det jeg sikter til. Må få plass til alle. Men når byer konkurere om hvem som gir mest. Penger og velstand har blitt viktig. Og at medlemmer i SV serverer sterk drikk på oilers hjemmekamper for å tjene penger til virksomheten. Det er vel ikke i Bratlies ånd. Og alt er vel blitt AS og datterselskaper. Dette beskriver Bratlie i Bruden og skjøgen

    6. Hei Jan. For oss her i Oslo dreier det seg om å skaffe plass til alle. Et slikt bygg koster ca 250mill og vi har 400 personer med fast jobb og som kan bidra økonomisk med gaver. Siden ingen er milliardærer, så må vi i tillegg jobbe dugnad. Det som staten bidrar med er jo forsvinnende lite, nettopp som slik jeg har vist i min artikkel. Jobber man dugnad for mer enn 140.000 skal staten ha både skatt og moms av menigheten. Med andre ord så har staten lagt opp til at man skal starte et AS slik at staten får sin skatt. Nettopp dette dilemma er mitt tema i disse artikler. Det er ingen ting som vi heller ønsker enn å slippe selskaper, pengemas, skatt og moms.

    7. Jarle Helgheim ihvertfall ikke ved å selge sterk drikk. Penger har blitt en viktig del i livene deres. Nei jeg har ikke noe forslag til hvordan finansiere deres bygge prosjekter. Men utviklingen som har skjedd de siste 15-18 åra er helt vill.
      Men anbefaler deg til å lese Bruden og Skjøgen av Sigurd Bratlie. Spesielt les hvordan Bratlie beskriver skjøgen. Gi meg en kommentar etterpå. Men jeg tviler du vil.

    8. Jan Kyllevik: Jesus sier at «Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.»
      Hva gjelder økonomisk virksomhet er dette enda mer radikalt enn Bratlies ord. Ikke minst kommer det rett fra opphavsmannen for hele kristendommen. Som Jesu etterfølgere burde BCCs ledelse kanskje til og med ha lagt dette Jesu ord til grunn for hvordan de sikrer neste generasjoner i menigheten et godt finansielt fundament å drive sin virksomhet på?

    9. Jan Kyllevik Det er ikke så lett å bli klok på hva som er best å selge, for mye sterk drikk er nok ikke så bra, likeledes er det ikke så bra med for høyt sukkerinnhold , for mye fett eller salt i mat. Man bør nok heller ikke selge biler som forurenser for mye, men alt i alt er det vel forbrukeren som har ansvaret for det. Heldigvis har vi instanser som er rådgivende for det.

    10. Jarle Helgheim
      Syns jeg ser Jesus stå selge sterk drikk ?, han kastet salgsbodene ut av tempelet. Dette er så langt vekk fra han lære det går an og komme. Jesus satt seg ned blant tollere og syndere og forskynte ordet.

    11. Jan, jeg har lest Bruden & Skjøgen. Du tenker på «pengekjærhet» ifm skjøgen? Du drar i så fall – i mine øyne – konklusjonen basert på din subsumsjonen av kun ett av mange aspekter. Når jeg leser det Bratlie beskriver (i sin kontekst) klarer jeg ikke følge sammenligningen din.

      BCC er opptatt av penger (og Bernt Aksel beskriver hvorfor), men BCC er ikke pengekjære. Det er en viktig sondring mellom å elske penger og det å skaffe penger fordi man er opptatt av å få utrettet noe. Alt BCC samler inn brukes direkte i den kristne virksomheten både lokalt og i dårligere stilte land.

      Så kan en mene mye om hvordan pengene tjenes, og jeg skjønner at det er her en del er uenige. Det du mener er altså at BCC bør holde seg innenfor et langt snevrere spekter av tjenester enn hva som er lovlig, fordi du mener det en tjener penger på skal reflektere BCCs verdier? Dørsalg av bibler?

    12. Jaja, da har jeg lest om skjøgen, og det er heldigvis ikke BCC Bratlie skriver om her. Jan K. ser bare penger. Jeg ser og opplever engasjement for at mine barn skal få en fantastisk framtid full av muligheter for sunn og god utvikling i trygge og gode rammevilkår. Takk til alle som arbeider utrettelig for at jeg og min familie kan ha det så godt! Her ønsker vi selvsagt å bidra med alt vi kan.

    13. Da Gilbu satte spettet i bakken og sa, » i Jesu navn, her borrer vi» strømmet vann i mengder, meget bra vann på Brunstad. Edwin Andersen, som var en meget foretaksom mann, ville undersøke om vannet kunne klassifiseres som kildevann, og dermed drive kommersielle salg ut fra Brunstad. Da sa Bratlie, » det kan være så mye kildevann det vil, men noe kommersialisering av Brunstad er ikke aktuelt.» Det kan nevnes flere eksempler på slikt standpunkt, men dere får vurdere selv hvordan Bratlies standpunkt harmonerer med dagens virksomhet.

  2. Helt enig i resonnementene her, og vil også legge til betydningen av eierskapet og fellesskapet som styrkes ved at vi yter selv istedenfor bare å motta støtte fra staten. Personlig ville jeg for all del ikke vært dette foruten!

  3. Dette var en veldig fin måte å forklare hvordan vi er aktive deltakere i vår egen menighet. Vi tar ansvar for barna våre ved å tenke framover. Da blir penger en nødvendighet, for hva er alternativet? Det er ikke pengene i seg selv som gir glede, det er samfunnet og enheten som kommer ved at vi arbeider og bidrar til et felles mål. Jeg synes det er helt fantastisk å være med på dette. Tusen takk for en fin blogg Bernt Aksel!

  4. Morsom tanke, det kunne jo vært et forslag at all privat kulturell og religiøs aktivitet kunne betales privat…så kunne midlene som i dag brukes til dette over statsbudsjettet gis i skattereduksjon 🙂
    En raskt titt på statsbudsjett for 2013 viste bevilgninger på 12,9 milliarder til kirke og kultur.

  5. Når jeg peker på skyggesidene til BCC, som jeg selv har vært en del av. Så er det fordi jeg mener at alle stemmer skal bli hørt. Det er helt ok at du Bernt Aksel kritiserer staten, det norske folk og norske lover, men når det blir gitt kritik til BCC da er man imot BCC? Det er dette jeg synes ikke er ok! Det er meg fulstendig likegyldig hvordan BCC får tak i penger til bygg og drift og misjon, sålenge det er frivillig og med glede og i henhold til norske lover. Det jeg syns er helt horibelt er at når det er noe som virker dårlig og man påpeker det, så er man en motstander av Gud og dermed BCC.

    1. Hei Kari, jeg er litt forbauset over det du skriver her. Denne bloggen driver jeg privat, for egen regning. Jeg tror ikke du eller andre kan beskylde meg for ikke å slippe til kritikk her. Så langt jeg kan se har jeg også svart ganske saklig på den kritikken jeg har fått, og har så langt jeg vet ikke beskyldt noen for å være mot hverken BCC eller Gud. Heller ikke har jeg kritisert det norske folk, slik du skriver. Jeg har derimot kritisert lovverket, og påpekt en skjevhet som jeg mener er interessant ikke bare for BCC, men for mange andre trossamfunn også.

      Både du og andre er velkommen til å si det dere har på hjertet her, også av kritikk. Men det bør da fortrinnsvis være knyttet opp mot de temaene jeg skriver om. Hvis du personlig har hatt negative opplevelser med BCC vil jeg for øvrig anbefale deg å ta det opp med dem. Jeg kan jo ikke godt svare for dette.

    2. Bernt Aksel Larsen
      Jeg elsker åpenhet. Du har rett i at du skriver for egen regning. Men du forsvarer BCC med nebb og klør, så jeg kan ikke helt se at jeg skyter forbi temaet her. Jeg har ikke noe usnakket med waltrop menigheten i tyskland som far min var forstander i mangen år for. Jeg sluttet å gå på møtene fordi jeg ikke følte meg hjemme lenger der. Jeg også skriver for egen regning. Halvparten av familien min er medlemmer og jeg håper ikke jeg skader dem ved å skrive hva jeg tenker. Å det sier mye!
      Det er fint med debatt. Og det passer jo ypperlig nå når arbeidstilsynet har en del de peker på.

    3. Bernt Aksel Larsen
      Er jo enig med deg når jeg tenker meg litt om. Har aldri våre flink når det gjelder fakta og her handlet det visst om statstøtte. Jeg er med å betale! Fantastisk skattepengene mine går til en god sak. Kommentaren hørte gjerne mer til innlegget. Er alt perfekt i BCC

  6. Jan Kyllevik: Jesus sier at «Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.»
    Hva gjelder økonomisk virksomhet er dette enda mer radikalt enn Bratlies ord. Ikke minst kommer det rett fra opphavsmannen for hele kristendommen. Som Jesu etterfølgere burde BCCs ledelse kanskje til og med ha lagt dette Jesu ord til grunn for hvordan de sikrer neste generasjoner i menigheten et godt finansielt fundament å drive sin virksomhet på?

  7. Jan Kyllevik Det er ikke så lett å bli klok på hva som er best å selge, for mye sterk drikk er nok ikke så bra, likeledes er det ikke så bra med for høyt sukkerinnhold , for mye fett eller salt i mat. Man bør nok heller ikke selge biler som forurenser for mye, men alt i alt er det vel forbrukeren som har ansvaret for det. Heldigvis har vi instanser som er rådgivende for det.

  8. Jarle Helgheim
    Syns jeg ser Jesus stå selge sterk drikk ?, han kastet salgsbodene ut av tempelet. Dette er så langt vekk fra han lære det går an og komme. Jesus satt seg ned blant tollere og syndere og forskynte ordet.

  9. Jan, jeg har lest Bruden & Skjøgen. Du tenker på «pengekjærhet» ifm skjøgen? Du drar i så fall – i mine øyne – konklusjonen basert på din subsumsjonen av kun ett av mange aspekter. Når jeg leser det Bratlie beskriver (i sin kontekst) klarer jeg ikke følge sammenligningen din.

    BCC er opptatt av penger (og Bernt Aksel beskriver hvorfor), men BCC er ikke pengekjære. Det er en viktig sondring mellom å elske penger og det å skaffe penger fordi man er opptatt av å få utrettet noe. Alt BCC samler inn brukes direkte i den kristne virksomheten både lokalt og i dårligere stilte land.

    Så kan en mene mye om hvordan pengene tjenes, og jeg skjønner at det er her en del er uenige. Det du mener er altså at BCC bør holde seg innenfor et langt snevrere spekter av tjenester enn hva som er lovlig, fordi du mener det en tjener penger på skal reflektere BCCs verdier? Dørsalg av bibler?

  10. Jaja, da har jeg lest om skjøgen, og det er heldigvis ikke BCC Bratlie skriver om her. Jan K. ser bare penger. Jeg ser og opplever engasjement for at mine barn skal få en fantastisk framtid full av muligheter for sunn og god utvikling i trygge og gode rammevilkår. Takk til alle som arbeider utrettelig for at jeg og min familie kan ha det så godt! Her ønsker vi selvsagt å bidra med alt vi kan.

  11. Da Gilbu satte spettet i bakken og sa, » i Jesu navn, her borrer vi» strømmet vann i mengder, meget bra vann på Brunstad. Edwin Andersen, som var en meget foretaksom mann, ville undersøke om vannet kunne klassifiseres som kildevann, og dermed drive kommersielle salg ut fra Brunstad. Da sa Bratlie, » det kan være så mye kildevann det vil, men noe kommersialisering av Brunstad er ikke aktuelt.» Det kan nevnes flere eksempler på slikt standpunkt, men dere får vurdere selv hvordan Bratlies standpunkt harmonerer med dagens virksomhet.

  12. Det ER UMULIG Å TJENE GUD OG MAMMON.
    Samtidig vet vi at GUDS ORD IKKE ER GITT TIL EGEN TYDNING.
    Sigurd Brattelis tanker og omsorg for menigheten kan leses og forståes slik han mente det, MEN dersom man også her søker de finnurlige SMUTTHULLENE å ikke vil eller ønsker å ivareta de formaninger som tydelig å klart er nedskrevet av Bratteli selv, da bør man også slik Bratteli gjorde det gjøre det tydelig og klart for allmennheten hva som er og skal bli Meninghetens virke å intensjon.
    For å kunne forstå hva Bruden og Skjøgen betyr i tidligere tider og dagens samfunn som er vel kjent for Menigheten, er at ordet om korset skal være virksomt I eder slik at alt skjer til Guds ære.
    Menigheten Smiths venner et tema for Det Teologiske Meninghetsfakultet?
    HVA VET VI EGENTLIG OM MENIGHETEN SMITHS VENNER?
    Hvordan ville tidligere Biskop Gunnar Stålsett forrettet om Bruden og Skjøgen?

Comments are closed.

×