I dag, 4. juli, feirer amerikanerne sin uavhengighet fra England i 1776. Et halvt hundreår senere, den 4. juli 1825, forlot en liten seilbåt med 52 mennesker om bord et land der religionsfriheten ikke sto særlig sterkt, nemlig Norge. Selv 8 år etter at vi hadde fått vår egen grunnlov var de i praksis flyktninger på grunn av sin tro. Vår historie på dette området er ganske brokete, men hvordan er det i dag, 200 år senere?
Gjennom nesten 120 år har BCC blitt heftig kritisert og til tider direkte offentlig mobbet for sin «annerledeshet». Det er vanskelig å unngå at dette etter hvert har satt sitt preg på selve DNA-et i trossamfunnet. Spørsmålet er om BCC er blitt for hardhudet og ufølsomme. Skal vi kunne gjøre noe med dette er løsningen neppe å videreføre den offentlige mobbingen slik NRK Brennpunkt har gjort.
Denne våren hadde jeg tenkt å markere 250-års jubileet til Hans Nielsen Hauge her på bloggen. NRK ville det annerledes. Det var ikke veldig overraskende. Derimot var det litt overraskende å våkne opp til nyheten om at en organisasjon med 9.000 medlemmer ikke får bli tatt opp i en kristen økumenisk paraplyorganisasjon på grunn av personlige synder som jeg ifølge det statsfinansierte mediehuset NRK skal ha begått.
Ifølge den nederlandske advokaten Aldo Verbruggen skal Kåre J. Smith og jeg være skyld i at straffesaken mot den bedrageritiltalte Jonathan van der Linden ikke har særlig framdrift. Og ifølge Johan Velten er vi «religiøse ledere på flukt fra rettsvesenet».
Personlig tror jeg at vi er kommet inn i misjonens gullalder. Aldri har det vært så enkelt for små trossamfunn å få det glade budskapet ut til store målgrupper.
Over store deler av verden angripes kristne grunnverdier mer og mer. Det gjør det viktigere å stå sammen.
Da pave Johannes Paul II døde forteller ryktene – i BCC-versjonen – at etter å ha fått utlevert sin harpe fikk han omvisning i himmelen av Gud Fader selv.
Den danske TVserien «Herrens veier» fikk mye oppmerksomhet i vinter. Presten som ble forbi gått ved bispeutnevnelsen, reagerte med en fyllekule, og opplevde deretter at det familien hadde bygget livet rundt falt i grus. Serien har vakt refleksjoner fra mange hold.
Hva hadde skjedd dersom vi la bort den tilspissede debatten, og i stedet undersøkte standpunktene bak ordene?
Det er budskapet om å «hver dag ta opp sitt kors og fornekte seg selv» som virkelig kan bringe håp om forandring.