I dag har jeg sendt inn høringsinnspill til Ytringsfrihetskommisjonens utredning NOU 2022:9. Vedlagt høringsinnspillet ligger et bokmanus skrevet av forfatter Dag Christensen. Boken har tittelen «Ytringskamp eller statsfinansiert mobbing?» og gir et innblikk i hva som ligger bak NRK Brennpunkts og Dagens Næringslivs dekning av BCC, Kåre J. Smith og meg selv de siste årene.
«Hvis folk ikke lenger kan skille mellom fakta og fiksjon, mellom sant og falskt, utgjør det en alvorlig trussel for ytringsfriheten». Slik skriver Ytringsfrihetskommisjonen i sin utredning NOU 2022:9 under kapittel 9 med tittelen «Desinformasjon og feilinformasjon». Etter å ha pekt på faren konkluderer kommisjonen med at problemet er lite i Norge, men gjelder dette for alle?
Denne våren hadde jeg tenkt å markere 250-års jubileet til Hans Nielsen Hauge her på bloggen. NRK ville det annerledes. Det var ikke veldig overraskende. Derimot var det litt overraskende å våkne opp til nyheten om at en organisasjon med 9.000 medlemmer ikke får bli tatt opp i en kristen økumenisk paraplyorganisasjon på grunn av personlige synder som jeg ifølge det statsfinansierte mediehuset NRK skal ha begått.
Etter å ha sett Dagsnytt 18 i kveld sitter jeg igjen med en stor usikkerhet. Ikke usikkerhet om fakta, men usikkerhet om NRKs redaktør for dokumentar og samfunn, Frank Gander virkelig mente det han sa. Er det flere enn meg som er usikre på om Gander faktisk tullet, eller om han virkelig mente dette alvorlig?
NRK Brennpunkt har klart å bomme grovt på grunnleggende fakta i sin dokumentar og artikler om meg. Én ting har redaksjonen likevel lykkes med: Å røre sammen sakene så ettertrykkelig at stort sett alle oppfatter BCC, Kåre J. Smith og meg som del av én og samme sak. For meg handler saken i realiteten om pengeutpressing. Strategien om å lage en historie der samrøre og selvberikelse er fokus, finner vi beskrevet allerede i desember 2015.
NRK Brennpunkt har i dag publisert en lengre artikkel der transaksjoner knyttet til selskapet Lampenwelt står sentralt. Etter ett års arbeid fra dem og en hel ringperm med input fra meg, klarer fortsatt ikke Brennpunkt å få selv de mest grunnleggende fakta riktig. For meg ser det ut til at hvis man er villig til å bruke noen millioner kroner, kan man i dag få publisert omtrent hva som helst. Det er nemlig nettopp dette Brennpunkts kilder har gjort.
I iveren etter å klistre Kåre J. Smith og meg fast til beskyldninger om at vi har beriket oss på BCC-medlemmenes bekostning, misbrukte NRK Brennpunkt en veldig god sjanse til å lage en dokumentar som faktisk kunne belyse interessante spørsmål og bidra i samfunnsdebatten. Dessverre valgte Brennpunkt-redaksjonen heller å ty til uredelige virkemidler for å skape det virkelighetsbildet journalistene hadde ønsket helt fra begynnelsen.
Kjære Frank Gander, dine siste utfall mot unge BCC-medlemmer som står opp for det de tror på kan ikke føre noe konstruktivt med seg. En slik kommunikasjonsform er ikke verdig for landets viktigste redaksjon.
De fleste forstår rent intuitivt at å basere påstander i en dokumentar på en epostboks og tvilsomme kilder ikke blir spesielt tillitsvekkende. Spesielt når materialet har vært hos Psy-Group, har blitt brukt til utpressing, og solgt på svartebørsen. NRKs holdning ser likevel ut til å være at de kan påstå hva som helst ut fra eposter, og så skal jeg være den som har ansvaret for å føre bevis.
I går skrev jeg om hvordan jeg oppfatter at NRK Brennpunkt har valgt å ta på skylapper og derved blir brukt til å fremme agendaen til sine tvilsomme kilder. Her i dette innlegget vil jeg skriver litt om hvilke opplevelser jeg og min familie har hatt de siste fem årene, og hvordan NRK Brennpunkts journalistikk passer inn i dette.