NRK Brennpunkt har klart å bomme grovt på grunnleggende fakta i sin dokumentar og artikler om meg. Én ting har redaksjonen likevel lykkes med: Å røre sammen sakene så ettertrykkelig at stort sett alle oppfatter BCC, Kåre J. Smith og meg som del av én og samme sak. For meg handler saken i realiteten om pengeutpressing. Strategien om å lage en historie der samrøre og selvberikelse er fokus, finner vi beskrevet allerede i desember 2015.
Hver krone er redegjort for
Lørdag den 14. november 2020 publiserte styret for BCC en artikkel på trossamfunnets nettsider, der det ble forklart hvordan pengestrømmene i BCC nøye blir overvåket og kontrollert. Det framgår av både denne og tidligere artikler at BCC kan redegjøre for hver krone av midler som er innsamlet fra medlemmene. Det forklares også hvilke tiltak BCC har gjort i etterkant av medieoppslag med tanke på å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold. Tiltakene inkluderer bruk av uavhengige tredjeparter som PwC til å gjennomføre ekstraordinære granskninger. Konklusjonen er krystallklar: Ingen av menighetens penger har forsvunnet. I veldig mange år har BCC lagt ut alle sine regnskap offentlig, og presenterer dem både på nett og i TV-sendinger overfor medlemmene. BCC har også publisert regnskapene for BCC Financial, til tross for at dette var en organisasjon som ikke var styrt av BCC. På tross av alt dette oppfordrer nå forskjellige debattanter BCC til å større åpenhet. Dette forteller meg at NRK Brennpunkt har lykkes svært godt med én sak: Å skape et uriktig bilde av samrøre.
Strategi: Samrøre og selvberikelse
I Norge er det en organisasjon som kaller seg Bronsted kristne kirke. Mens denne tilsynelatende er en religiøs organisasjon, har vi i realiteten med en kommersiell virksomhet å gjøre, styrt av to norske borgere, en ved navn Brent Axel Larsen og en annen ved navn Cora Smith […] For å oppnå målene sine er Larsen og Smith ikke redd for å bruke ulovlige og umoralske metoder og midler. Dette er beskrivelsen som ble sendt til lederen i det israelske paramilitære selskapet Psy-Group, Royi Burstien, den 13. desember 2015. Strategien om å lage et bilde av samrøre og kriminelle «ledere» har altså vært klar fra begynnelsen. Sitatet fra eposten til Psy-Group kan fem år senere fungere som perfekt oppsummering av NRK Brennpunkts dokumentar og artikler.
BCC oppfordres altså til åpenhet, men når en slik uriktig virkelighetsbeskrivelse legges til grunn blir det i realiteten umulig for BCC å respondere. Hva skal BCC være mer åpen om? Skal de være mer åpen om Lampenwelt, et selskap som BCC aldri har hatt noe med å gjøre? Skal BCC være mer åpen om min personlige investeringsvirksomhet, som jeg for 9 år siden forlot styre og ledelse i BCC for å satse på?
Alle som klarer å forholde seg til realiteter i form av regnskaper og organisasjonsstrukturer vil se at det finnes få andre norske trossamfunn som har større åpenhet om sin økonomi enn BCC. Det finnes også neppe noe annet trossamfunn som har brukt så store ressurser på å granske og gå sin egen økonomi etter i sømmene, også ved hjelp av uavhengige tredjeparter. Når man derimot beveger seg bort fra regnskaper og virkelighet, og inn i 200.000 tvilsomme eposter utvalgt og forklart av Jonathan van der Linden, kan man i praksis skape akkurat det bildet man selv ønsker. I et slikt bilde er det nok definitivt behov for større åpenhet.
Handler ikke om BCC, dugnad eller pengeinnsamling
For meg handler ikke denne historien om BCC, dugnad eller pengeinnsamlinger. Den handler om pengeutpressing der NRK Brennpunkts kilder har en klar tilknytning. Siden interessen for min side av historien har vært helt fraværende hos journalistene, og de i tillegg ikke klarer å få helt grunnleggende og udiskutable fakta riktig, vil jeg fortelle historien selv.
På hvilket tidspunkt historien egentlig begynner er fortsatt uklart, men jeg velger å starte den 3. august 2015, da jeg ble oppringt av en advokat i Oslo som jeg kjente godt. Han ønsket å gi meg et tips om at en person som så ut til å ha hatt en del dialog med BCC hadde begynt å samarbeide med media. På dette tidspunktet hadde jeg vært ute av styre og ledelse i BCC i nesten fire år, men advokaten mente at jeg burde varsle BCC, noe jeg straks gjorde. Informasjonen fra advokaten antydet en sterk forbindelse til Nederland, men verken jeg eller BCC hadde nok grunnlag til å slå fast hvem personen var. Ikke lenge etterpå begynte de første presseoppslagene å dukke opp. Flere av disse handlet i stor grad om meg.
Selv hadde jeg bestemt meg for å være helt åpen både om min egen historie og om den virkeligheten jeg opplevde som BCC-medlem. Jeg startet derfor denne bloggen, og skrev om mange tema som opptok meg. Når medieoppslagene kom, skrev jeg også fortløpende om disse. I mine innlegg fortalte jeg min side av historien, og jeg beskrev min opplevelse av den journalistiske prosessen. Mine beskrivelser opplevdes tydeligvis som svært provoserende for en del journalister og redaktører. Nå i 2020 ser det ut til at NRK Brennpunkt har samme opplevelse av mine innlegg. Min hensikt har imidlertid aldri vært å provosere, men tvert imot å være fullt åpen og fortelle min historie slik jeg opplever den.
Utpressingsmotivet blir klart
I februar 2016 fikk jeg en oppsiktsvekkende epost. Eposten var sendt fra en webutvikler i Nederland, som hadde fått i oppdrag å lage et nettsted ved navn BCCleaks. Nettstedet skulle ha samme design som min blogg, inkludert mine personlige profilbilder. Webutvikleren hadde imidlertid misforstått kommunikasjonen med oppdragsgiveren, og kontaktet meg direkte for å få informasjon om hvordan min blogg var satt opp. På dette tidspunktet hadde jeg nylig blitt informert om at Jonathan van der Linden hadde begått et stort bedrageri i den nederlandske stiftelsen HMC. Jeg hadde også mottatt et trusselbrev fra Van der Linden den 29. januar samme år, der han gav klart uttrykk for at dersom han ikke fikk være i fred så ville «masse historier» komme ut i media. Da webutvikleren opplyste om at hans oppdragsgiver var Van der Linden, og at nettstedet skulle brukes til å lekke informasjon, skjønte jeg at nå skulle jeg presses. Jeg kontaktet derfor advokat. Hos advokaten ble denne første henvendelsen fra meg arkivert som pengeutpressingssak. Helt siden den tid har pengeutpressing vært det saken for meg har handlet om.
På dette tidspunktet kjente jeg ikke til kommunikasjonen med Psy-Group fra et par måneder tidligere, der jeg var utpekt som navngitt mål. I dag bidrar den derimot til å kaste viktig lys over saken. I eposten fra 13. desember 2015, som var skrevet på hebraisk, kan vi lese: En nederlandsk borger som i mange år hadde en seniorstilling i organisasjonen, har nylig bestemt seg for å forlate stillingen og gå tilbake til den bene vei. Han har en mengde dokumenter og materiale som etter hans mening er i stand til å gjøre ende på organisasjonens fortsatte eksistens, og bringe lys over ledernes handlinger og kriminelle virksomhet. I dag har vi også dokumentasjon på at nederlandske aktører mente seg å ha en «av/på-knapp» overfor både nederlandske og norske medier. Disse aktørene har ved forskjellige anledninger uttrykt at de kunne sørge for at den negative mediedekningen stanset. Like tydelige har de vært på at de når som helst kunne starte den igjen.
I slutten av februar 2016 var det stille. Van der Linden var på frifot med sine 8 millioner euro. Psy-Group var engasjert, og var klare til å iverksette sin 20-millioners operasjon, der de allerede hadde fått et forskudd på fem millioner kroner. 200.000 eposter lå klare som pressmiddel. En virkelighetsbeskrivelse der BCC ble en virksomhet for å berike Kåre J. Smith og meg var klar for utrulling. Nå var det store spørsmålet: Ville Van der Linden få være i fred?
Arrestert – og planen rulles ut
Van der Linden fikk ikke være i fred. I begynnelsen av mars 2016 ble han arrestert for bedrageriet av pengene, som jeg og noen andre hadde skaffet til veie for nederlandske HMC. De bedratte pengene sto på konti blant annet i Dubai, Nederland og Panama, og ble straks frosset av myndighetene. To måneder senere ble jeg kontaktet av utpressere, som krevde 850.000 euro for at ikke materiale fra Van der Linden, som kunne ødelegge mitt omdømme, skulle lekkes til media. Hvis jeg betalte ville interessen fra media rettet mot BCCs og mine finanser forsvinne. Dette var opptakten til en lang rekke utpressingsforsøk som har pågått helt fram til sommeren 2020. Den kulminerte med trusler om at det var plassert ut «overraskelser» på fysiske steder, og en nedtelling som hver dag kom ett nummer nærmere null. Både norsk og nederlandsk politi har tatt truslene på alvor, og i sommer ble det iverksatt skjerpede sikkerhetstiltak. Politiet har derimot aldri klart å finne ut konkret hvem som sender truslene. I den perioden truslene og utpressingen har pågått har jeg opplevd branner, hærverk og utallige truende meldinger og oppringninger. Jeg har mottatt epost som antyder at noen holder oppsikt med hvor jeg bor, og som vet om jeg er hjemme eller ikke. Mer om hva jeg og min familie har opplevd er beskrevet i et eget blogginnlegg.
NRK Brennpunkt har blitt informert om truslene og utpressingen, og har fått utlevert en mengde dokumentasjon. Deres reaksjon synes imidlertid å være at dette er en avledningsmanøver fra min side. Etter at jeg har opplyst om at noen i epost til meg antyder at de holder oppsikt med hvor jeg bor, konfronterer NRK Brennpunkt meg senere med påstander fra kilder som mener å vite at jeg er mye på Nordli Gård! For meg er det helt uforståelig at redaksjonen ikke skjønner hvordan deres formidling av en slik påstand oppfattes av en som har levd med denne type trusler over flere år.
Medieoppslagene kunne stanse
Høsten 2016 ble både BCC, nederlandske organisasjoner og jeg selv gjenstand for massive mediekampanjer i norske og nederlandske aviser. Mediene var helt åpne på at de brukte 200.000 eposter som stammet fra Van der Linden som grunnlag for sine oppslag. I dag vet vi at Van der Linden og flere av hans medhjelpere også var sentrale i å velge ut og forklare disse epostene. Uten deres velvillighet ville det i realiteten være umulig å få noe som helst ut av materialet. I januar 2017 stilte jeg opp i vitneavhør i straffesaken mot Van der Linden. Hans advokater klarte gjennom manipulerte dokumenter å få retten overbevist om at jeg sto i fare for å inkriminere meg selv, og jeg fikk min status endret til mistenkt. Pressen rapporterte selvfølgelig ivrig fra dette. Noen uker senere ble HMC kontaktet av nederlendere som hadde et budskap til meg. Kontakten er dokumentert, og budskapet var enkelt: Medieoppslagene kunne stanse hvis vi var villige til å betale. Altså, hvis penger ble lagt på bordet ville aviser og medier oppleve kildetørke, og det ville blant annet bli umulig å få noe ut av de 200.000 epostene de satt på.
Da Psy-Groups engasjement ble avdekket av The New Yorker tidlig i 2019 iverksatte BCC egne undersøkelser. Prosessen startet i USA, men ledet snart videre til Tel Aviv og Nederland. Mye av det som har kommet fram hittil har BCC oppsummert i en mini-dokumentar, der det også fortelles om hvordan tidligere ansatte i Psy-Group har bekreftet påvirkningsoperasjonen og Van der Lindens involvering i denne. Overfor NRK så denne informasjonen ut til å prelle av som vann på gåsa. Interessant nok la NRK ut på sitt nettsted en kontrakt mellom deres kilde, Ben van Wijhe, og Psy-Group. Beløpet i den usignerte kontrakten er riktignok mye mindre enn det Psy-Group selv opplyser, og tidspunktet er flyttet to år fram i tid. NRK forstår selvsagt hvilken betydning kontraktstidspunktet har for deres kilder. Hvis Psy-Group ble engasjert lenge før Van der Lindens bedrageri var fullført, og de 200.000 epostene ble oversendt Psy-Group i desember 2015, hva innebærer det for Van Wijhe, Van der Linden og de andre som var involvert? Og ikke minst, hva innebærer det for NRKs vurderinger og bruk av disse kildene? Spørsmålet er reist mange ganger av BCC, uten annen reaksjon enn at redaksjonen tilsynelatende blir provosert.
Kildenes motivasjon
Siste ord er neppe sagt i denne saken, og det vil bli svært interessant å se hva som vil avdekkes om Psy-Group. Enda mer interessant blir det å se hvordan NRK vil forholde seg til realitetene som dokumenteres. La oss akkurat nå likevel si at det er kontrakten som NRK har publisert på sine egne nettsider som er riktig. Vi vet altså at NRK Brennpunkt har hatt et nært samarbeid med Jonathan van der Linden, Ben van Wijhe og Oscar Floor som kilder. Disse tre kommer fra samme lokalmenighet i Nederland. Fra BCC har jeg fått se omfattende dokumentasjon som viser at de tre i ett år har kommunisert tett om Brennpunkt-prosessen, både med hverandre og med NRK. Det er for alle praktiske formål disse tre som har funnet fram eposter og forklart påståtte sammenhenger. Utrolig nok finnes det også konkrete eksempler på at Brennpunkts journalister ber disse om å bruke sitt nettverk til å finne informasjon som kan imøtegå BCCs dokumentasjon. Når NRK Brennpunkt vet at disse har vært involvert med Psy-Group, og endatil har fått lagt en kontrakt på bordet, skjønner alle og enhver at det burde resultere i en skjerpet kritisk gjennomgang av alt som kommer fra disse kildene. Denne kritiske gjennomgangen ser fortsatt ut til å være helt fraværende.
Som nevnt ble Van der Lindens midler frosset i mars 2016. Offentlig informasjon fra rettslige prosesser i Nederland viser at Van Wijhe slo seg selv konkurs i 2012, og senere har oppgitt å være insolvent. De siste ukene har Van Wijhe imidlertid gjentatte ganger bekreftet at det var han som finansierte rådyre advokater for Jonathan van der Linden i årene fra og med 2016. Dette er en interessant uttalelse fra en som offisielt ikke har penger… Van Wijhes pengebehov er vidt kjent i Nederland. Etter at nettstedet BCCleaks ble avslørt, etablerte han senere sammen med blant annet Oscar Floor og Van der Linden nettstedet BCCXposed, som igjen har blitt en arena for å spre informasjon og påstander som ble omtalt i Psy-Groups kommunikasjon allerede i desember 2015.
Van der Linden uttalte selv tidlig i 2016 at han regnet med å få være i fred med pengene han hadde bedratt, fordi trusselen om å få ødelagt omdømmet ville gjøre at han ikke ble anmeldt. Vi kunne altså ha unngått fem år med omdømmeødeleggende presseoppslag dersom Van der Linden ikke hadde blitt anmeldt i februar 2016. Jeg kunne ha unngått mye av presseoppslagene hvis jeg hadde betalt 850.000 euro i mai 2016. Og de senere års oppslag, inkludert NRK Brennpunkts påstander fra de 200.000 epostene, kunne slik jeg oppfatter det ha vært unngått hvis det ble betalt penger i februar 2017.
Sammenhengene er etter min mening klare. Dette handler ikke om BCC. Det handler ikke om lokalmenighetens penger. Det handler om ren pengeutpressing. Journalistene i NRK ser derimot ut til å lukke øynene for enhver antydning om en slik sammenheng.
Ideelt tema for gravejournalistikk
Da NRK Brennpunkt begynte å nøste i denne historien i 2019, hadde redaksjonen og journalistene en unik anledning. De kunne ha gravd fram viktige fakta i en kriminalsak, og kunne satt et raskt voksende alvorlig samfunnsproblem på agendaen. Det ville være en flott anledning til å gjøre noe for «storsamfunnet», som redaksjonen ynder å kalle det. Underlig nok har historien ikke interessert journalistene i det hele tatt. Dokumentasjon jeg har sett tyder tvert imot på at journalistene har hatt et temmelig vennskapelig forhold til kildene som har vært involvert. Jeg anser det personlig som nesten utenkelig at NRK Brennpunkt med sine ressurser ikke har klart å få tak i mer informasjon om sine kilders aktiviteter og deres engasjement i Psy-Groups operasjon. Når har Brennpunkt tenkt å avsløre denne informasjonen?
Brennpunkts journalistiske prosess
Min aller første kontakt med NRK Brennpunkt fant sted i juni 2020, da jeg ble forespurt om å stille til intervju. Dette var altså på et tidspunkt der journalistene hadde arbeidet svært lenge med saken, og hadde i mange måneder kommunisert med sine kilder om mine påståtte synder. Jeg ønsket ikke å stille til intervju, men ønsket å ha en skriftlig dialog med dem. Så ble det lenge taust, før jeg onsdag 2. september fikk en epost med en mengde spørsmål fra journalist Harald Eraker. Hans innfallsvinkel kom fram fra begynnelsen i eposten: «Hei, Her kommer spørsmål/problemstillinger knyttet til kritikk som reises mot deg i dokumentaren vi lager om BCC.»
I eposten siterte Eraker en uttalelse fra Jonathan van der Lindens advokat om at: «…medlemmer i BCC forventet at pengene de donerte skulle gå til å bygge ut Brunstad, men at store deler av pengene i stedet forsvant «i lommene» til ledere i trossamfunnet.» I samme epost skrev Eraker: «Hva er din kommentar til at menighetens sparepenger i BCCF og dugnad fra medlemmer i BCC har blitt brukt til å øke verdien av Nordli Gård dramatisk, slik at du ved salget av eiendommen fikk slettet gjeld på flere titalls millioner og tjente millioner av kroner privat?»
I mine svar til NRK Brennpunkt har jeg om igjen og om igjen svart og dokumentert at påstandene er blank løgn. Realiteten er nemlig at ingen av BCC eller lokalmenighetenes penger har blitt borte. Pengene som har blitt borte er penger som jeg selv har skaffet til veie, men som i dag dessverre står på konti i land som Dubai og Panama, og som ifølge rettskraftig dom tilhører den nederlandske stiftelsen HMC. Det er penger som skulle ha gått til sosialt entreprenørskap og misjonsvirksomhet i utviklingsland. Da Van der Linden ble arrestert ble disse pengene frosset, og det oppsto et stort pengebehov blant aktørene i Nederland. Siden den gang har jeg blitt truet, fått store verdier ødelagt, og gang på gang forsøkt presset for store pengebeløp. Hvorfor er det så vanskelig for NRK Brennpunkt å få historien riktig?
Jeg er ingen «BCC-leder»
Min siste lønning fra BCC fikk jeg for snart ti år siden. Mitt siste styremøte var høsten 2011, og jeg forlot ved utgangen av året alle verv både i styre og ledelse. Dette nekter NRK Brennpunkt å forholde seg til, og framstiller meg som en av «BCC-lederne». Min begrunnelse for å forlate styr og stell i BCC var jeg helt åpen på, og jeg har senere også skrevet om den her på bloggen. Jeg ønsket å fokusere på privat forretningsvirksomhet sammen med Kristian J. Smith, sønn av Kåre J. Smith. I nesten ti år har jeg nedlagt enormt mange arbeidstimer i min forretningsvirksomhet, og det har kastet godt av seg. NRK Brennpunkt går på sin side langt i å antyde at pengene som er «i mine lommer» ikke kommer fra hardt arbeid og gode forretningsmessige beslutninger, de kommer fra trossamfunnet. NRK skriver på sitt nettsted rett ut at det er samrøre mellom min private forretningsvirksomhet og BCC. Det er som å lese beskrivelsen fra pengeutpressernes kommunikasjon, og fra Psy-Groups dokumenter. I denne virkeligheten blir sort til hvitt, og rett blir til galt.
Hva er realiteten i det NRK Brennpunkt kaller «samrøre»? Realiteten er at jeg bidro med 25 millioner kroner til en amerikansk lokalmenighet som var havnet i alvorlige økonomiske problemer. For å kunne gjøre dette fikk jeg låne i BCC Financial. Altså, jeg gir bort 25 millioner kroner, og blir etterpå kritisert for det av NRK. Realiteten er også at når BCC ønsket å få bygget noe på min ektefelles eiendom sørget de for byggelån i BCC Financial. NRK Brennpunkt forteller at lånet ble «slettet», men uten å fortelle hva det betyr. De aller fleste skjønner at det finnes knapt et eiendomskjøp i dag der ikke selgerens lån blir «slettet». Det betyr selvfølgelig ikke at lånet ikke er tilbakebetalt, men det er dette som blir hengende i luften etter NRK Brennpunkts framstilling.
Seriøst, NRK?
Videre mener en person i NRK Brennpunkts dokumentar at da han jobbet på min ektefelles hus for 20 år siden, så fakturerte han arbeidet han gjorde på dagtid, men unnlot å fakturere overtidstimer på kvelden. Seriøst, NRK? Jeg skal altså forsvare meg mot påstander om husbygging for 20 år siden, der kilden selv forteller at han har fått betalt for sitt arbeid, men mener at det i tillegg har vært noe han ikke har fått betalt for? For ordens skyld kan jeg opplyse om at min privatøkonomi aldri har vært slik at jeg har hatt behov for å tyne snekkere for penger… Da min ektefelle solgte Nordli Gård, etter at «BCC-bygget» var reist med byggelån fra BCC Financial ble lånene gjort opp med renter og gården solgt med tap.
Hvis NRK Brennpunkt mener de forholdene jeg har beskrevet over kvalifiserer til kritikkverdig samrøre så må de gjerne få lov til det. Men å påstå at penger fra BCC eller medlemmene har havnet i min lomme, det blir ikke bare galt. Det blir svært uredelig. Som jeg før har nevnt har Økokrim gransket disse påstandene over flere år, og jeg har 8.400 sider saksdokumentasjon som viser hvordan etterforskningen har bevist det stikk motsatte. Økokrim konkluderer selv med fullstendig renvasking.
Det er altså helt riktig at penger har forsvunnet. Men pengene har ikke forsvunnet fra BCC eller lokalmenighetene, og de pengene som faktisk har forsvunnet har endt opp i helt andre lommer enn mine. Nå har NRK Brennpunkt valgt en helt annen historie. De har valgt en historie som vi første gang kunne lese i epost til Royi Burstien den 13. desember 2015. En historie som ble gjentatt av pengeutpressere i mai 2016, og som siden den gang har hengt over hodet mitt mer eller mindre kontinuerlig. I NRK Brennpunkts historie havner menighetens penger i min lomme. I min historie går mange titalls millioner fra min lomme til menigheten og andre ideelle organisasjoner, og i tillegg blir jeg utsatt for grov pengeutpressing. En pengeutpressing der NRK Brennpunkts historie passer perfekt inn.
Les også:
NRK Brennpunkt med grove faktafeil
Frank Gander, nå er det på tide å ta ansvar!
NRK Brennpunkt fikk meg tilbake i manesjen
Dersom kildevernet er absolutt, hva med kildekorrupsjon?
NRK Brennpunkt lager dokumentar om meg – uten min historie
