I dag har jeg sendt inn høringsinnspill til Ytringsfrihetskommisjonens utredning NOU 2022:9. Vedlagt høringsinnspillet ligger et bokmanus skrevet av forfatter Dag Christensen. Boken har tittelen «Ytringskamp eller statsfinansiert mobbing?» og gir et innblikk i hva som ligger bak NRK Brennpunkts og Dagens Næringslivs dekning av BCC, Kåre J. Smith og meg selv de siste årene.
«Hvis folk ikke lenger kan skille mellom fakta og fiksjon, mellom sant og falskt, utgjør det en alvorlig trussel for ytringsfriheten». Slik skriver Ytringsfrihetskommisjonen i sin utredning NOU 2022:9 under kapittel 9 med tittelen «Desinformasjon og feilinformasjon». Etter å ha pekt på faren konkluderer kommisjonen med at problemet er lite i Norge, men gjelder dette for alle?
Gjennom nesten 120 år har BCC blitt heftig kritisert og til tider direkte offentlig mobbet for sin «annerledeshet». Det er vanskelig å unngå at dette etter hvert har satt sitt preg på selve DNA-et i trossamfunnet. Spørsmålet er om BCC er blitt for hardhudet og ufølsomme. Skal vi kunne gjøre noe med dette er løsningen neppe å videreføre den offentlige mobbingen slik NRK Brennpunkt har gjort.
Denne våren hadde jeg tenkt å markere 250-års jubileet til Hans Nielsen Hauge her på bloggen. NRK ville det annerledes. Det var ikke veldig overraskende. Derimot var det litt overraskende å våkne opp til nyheten om at en organisasjon med 9.000 medlemmer ikke får bli tatt opp i en kristen økumenisk paraplyorganisasjon på grunn av personlige synder som jeg ifølge det statsfinansierte mediehuset NRK skal ha begått.
Etter å ha sett Dagsnytt 18 i kveld sitter jeg igjen med en stor usikkerhet. Ikke usikkerhet om fakta, men usikkerhet om NRKs redaktør for dokumentar og samfunn, Frank Gander virkelig mente det han sa. Er det flere enn meg som er usikre på om Gander faktisk tullet, eller om han virkelig mente dette alvorlig?
NRK Brennpunkt har klart å bomme grovt på grunnleggende fakta i sin dokumentar og artikler om meg. Én ting har redaksjonen likevel lykkes med: Å røre sammen sakene så ettertrykkelig at stort sett alle oppfatter BCC, Kåre J. Smith og meg som del av én og samme sak. For meg handler saken i realiteten om pengeutpressing. Strategien om å lage en historie der samrøre og selvberikelse er fokus, finner vi beskrevet allerede i desember 2015.
NRK Brennpunkt har i dag publisert en lengre artikkel der transaksjoner knyttet til selskapet Lampenwelt står sentralt. Etter ett års arbeid fra dem og en hel ringperm med input fra meg, klarer fortsatt ikke Brennpunkt å få selv de mest grunnleggende fakta riktig. For meg ser det ut til at hvis man er villig til å bruke noen millioner kroner, kan man i dag få publisert omtrent hva som helst. Det er nemlig nettopp dette Brennpunkts kilder har gjort.
De fleste forstår rent intuitivt at å basere påstander i en dokumentar på en epostboks og tvilsomme kilder ikke blir spesielt tillitsvekkende. Spesielt når materialet har vært hos Psy-Group, har blitt brukt til utpressing, og solgt på svartebørsen. NRKs holdning ser likevel ut til å være at de kan påstå hva som helst ut fra eposter, og så skal jeg være den som har ansvaret for å føre bevis.
I går skrev jeg om hvordan jeg oppfatter at NRK Brennpunkt har valgt å ta på skylapper og derved blir brukt til å fremme agendaen til sine tvilsomme kilder. Her i dette innlegget vil jeg skriver litt om hvilke opplevelser jeg og min familie har hatt de siste fem årene, og hvordan NRK Brennpunkts journalistikk passer inn i dette.
NRK Brennpunkt hadde en unik anledning til å lage en av de mest interessante og oppsiktsvekkende dokumentarene i kanalens historie. Utrolig nok har kanalen i stedet valgt å ta på skylappene, og bruker i stedet sine ressurser på å kreve meg til regnskap for mange år gammel epost som de mener jeg skal ha skrevet. Den journalistiske prosessen jeg har opplevd fra Harald Eraker og andre i NRK Brennpunkt er veldig merkelig, og vitner ikke akkurat om en åpen og fordomsfri innstilling til temaene de skal lage dokumentar om.