Når loven er klar som blekk - Bernt Aksel Larsen

I går ble det kjent at direktoratet for Arbeidstilsynet har fattet vedtak i klagesaken fra selskapet Fjordteam AS. Vedtaket er interessant lesning. Ett av spørsmålene jeg stiller meg etter å ha studert det litt nærmere er: Hvor vanskelig skal det være å følge loven her i landet?

Fullt medhold i frivillighetsaspektet!

Den såkalte Fjordteam-saken har jeg skrevet en god del om her på bloggen. De som ikke kjenner saken fra før kan gjerne lese mine tidligere innlegg om temaet. Disse er listet opp med linker nederst her i blogginnlegget. Selve vedtaket skrev jeg også om i går.

Etter å ha studert vedtaket nærmere er det en del punkt jeg synes er verd å kommentere. Da passer det greit å begynne med å gå tilbake til det jeg skrev den 8. desember 2015 her på bloggen, nemlig: Selv har jeg tidligere nevnt at jeg er uenig i Arbeidstilsynets rettslige vurdering, og det er jeg fortsatt. Deres syn på frivillighetsforholdet er etter min oppfatning lite juridisk underbygget, og de bygger sine konklusjoner i betydelig grad på antagelser.

Arbeidstilsynet bygget hele det opprinnelige vedtaket på sin vurdering av frivillighetsaspektet. Deres argumentasjon viste til allmenngjøringsforskriftenes hensikt om å sikre at alle har gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Det var ikke få aviser, politikere og andre aktører som hengte seg på med til dels sterke karakteristikker og konklusjoner med basis i dette. For meg er det da svært gledelig at direktoratet har kommet til samme konklusjon som meg. Arbeidstilsynets tidligere rettslige vurdering må rett og slett sies å være avskrevet. Direktoratet finner ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved frivillighetsaspektet, og Fjordteam får fullt medhold i at de ikke trenger skriftlige arbeidskontrakter for de frivillige.

Nytt moment

I stedet for Arbeidstilsynets opprinnelige rettslige vurdering har direktoratet imidlertid nå brakt inn et helt nytt moment i saken, nemlig hensynet til konkurransevridning. Direktoratet viser til allmenngjøringslovens §1, der det framgår at en av lovens hensikter er å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.

I sin vurdering av dette temaet skriver direktoratet: Dersom en aktør er i stand til å tilby tjenester til en lavere kostnad enn det som følger av kostnadsbildet for en virksomhet som betaler allmenngjort lønn, er det klart at dette vil kunne medføre en konkurransefordel som kan ha en uheldig virkning for bransjen i de områder de konkurrerer om kundene.

Det er i utgangspunktet ikke vanskelig å være enig i dette. Så kan vi spørre om Fjordteams virksomhet kan være konkurransevridende? Svaret må bli ja, men merk at en uttrykkelig forutsetning er at man vinner jobbene ved faktisk å gi lavere priser. Direktoratets videre logikk er på dette grunnlaget svært vanskelig å skjønne. De konkluderer nemlig med at løsningen er en beskatning av dugnadsinnsats. Frivillige som ønsker å operere i dette markedet må betale minstelønn, selskapet må betale arbeidsgiveravgift, og det som er til overs kan de frivillige gi som gaver til det formålet de ønsker å støtte. Siden direktoratet har akseptert at dette fortsatt handler om frivillige og ikke arbeidstakere, er det vanskelig å se dette på noen annen måte enn at man løser problemet ved å beskatte frivilligheten.

Merkelig løsning

For meg er dette en svært merkelig løsning. Når konkurransevridning er problemet betyr det at det er prisene som er det sentrale, ikke om de som utfører arbeidet har lønn. Hvis lovens formål er å hindre at aktører oppnår konkurransefordel ved bruk av frivillige, ville det logiske være å si at det er ulovlig å operere med priser som ligger lavere enn ett gitt nivå. Dette nivået ville det være svært enkelt å fastsette ut fra gjeldende minstelønnstariffer, satser for arbeidsgiveravgift og andre relevante faktorer. Lovens intensjon ville være ivaretatt, hensynet til bransjen ville være ivaretatt, og det ville fortsatt være mulig å jobbe dugnad for ideelle formål uten å bli dobbeltbeskattet.

Det som framstår svært underlig er at direktoratet ikke drøfter denne siden av problemstillingen i det hele tatt. De tar ikke stilling til om Fjordteam faktisk har operert med priser som virker konkurransevridende, og om dette reelt sett har vært noen problemstilling. I det hele tatt foretar direktoratet ingen vurdering av de økonomiske sidene av temaet.

Samfunnsinteresser sentralt

Direktoratet anser at det sentrale er å vurdere samfunnsinteressene ved lovgivers intensjon, med andre ord hensynet til bransjen. Men er det dette man egentlig har gjort her? For min del kan jeg ikke helt skjønne det. La oss se litt nærmere på det som det ikke er uenighet om:

Fjordteam er eid av en ideell forening, og den frivillige innsatsen kommer foreningens medlemmer til gode. Direktoratet legger selv dette til grunn i sitt vedtak.
De som utfører dugnadsarbeidet skal fortsatt regnes som frivillige, og skal ikke signere arbeidsavtale. Her fikk Fjordteam altså fullt medhold.
De frivillige har et ønske om å tilføre selskapets eiers ideelle formål verdier ved sin innsats. Dette er det heller ingen som stiller spørsmålstegn ved etter vedtaket.

I realiteten har vi da en flokk medlemmer i en ideell forening, i dette tilfellet en lokalmenighet av BCC, som ønsker å jobbe dugnad til inntekt for foreningens formål. De har sett at det går an å tjene penger ved å utføre renholdsoppdrag, og starter et selskap for å blant annet drive slik virksomhet. Så er det i samfunnets interesse å sørge for at disse ikke oppnår en konkurransefordel som har uheldig virkning for bransjen. Det utrolige er at i stedet for å ta tak i det som er poenget, nemlig prisingen, velger staten heller å beskatte dugnadsinnsatsen. Den eneste som tjener på dette er staten. Og den fortjenesten skjer på bekostning av det ideelle formålet. Det er vanskelig å konkludere med noe annet enn at dette er en avgjørelse som i det alt overveiende er politisk motivert.

Det 15 sider lange vedtaket bygger på at samfunnsinteressene må ivaretas, men det man ender opp med er altså å beskatte frivilligheten i samfunnet. Man bruker en bestemmelse som skal hindre konkurransevridning som argument for å beskatte noe som egentlig ikke er skattepliktig. Da må jeg spørre: Hvem er ansvarlig for å rydde opp i dette kaoset?

Skal noen rydde opp i kaoset, eller forventes det at små dugnadsbedrifter skal finne veien gjennom labyrinten selv?

Fjordteam AS ville høyst sannsynlig kunne leve svært godt med at de ble pålagt å ikke legge prisene lavere enn markedet. Det skulle ikke forbause meg om deres prising allerede fra før var på markedsnivå, men dette har ikke direktoratet tatt bryet med å vurdere.

Hva skal kunne forventes?

Det er også en annen side ved dette vedtaket som ikke bør overses. Fjordteam AS er et lite selskap, der mesteparten av innsatsen skjer på dugnadsbasis. De fikk for flere år siden innhentet en juridisk vurdering som ble lagt til grunn for virksomheten, en vurdering som var langt mer omfattende enn det man på noen måte kunne kreve eller forvente av en slik bedrift. Da selskapet valgte å påklage Arbeidstilsynets vedtak brukte direktoratet mer enn 8 måneder på å konkludere i saken. Vedtaket ble utsatt gang på gang med den begrunnelse at saken var svært komplisert. Når vedtaket foreligger er hele Arbeidstilsynets rettslige begrunnelse satt til side, men i stedet er det hentet inn en helt ny begrunnelse. Denne er ikke forankret i rettspraksis, men tar utgangspunkt i en tolkning av lovgivers intensjon.

Mener staten i fullt alvor at en liten dugnadsbedrift som ønsker å følge loven skal gjøre vurderinger som det statlige direktoratet med sine mange jurister trenger mer enn 8 måneder på å konkludere i? Er det virkelig disse rammene vi ønsker å ha for frivillig virksomhet i Norge? Nå er Arbeidstilsynet og direktoratet faginstanser som altså har ulikt syn på det rettslige grunnlaget. Fjordteams juridiske rådgivere representerer et tredje syn. Jeg må igjen få lov til å stille spørsmålet: Hvem skal rydde opp i kaoset? Er det frivilligheten som må ta regningen for at vi skal finne ut hva loven – som for øyeblikket framstår klar som blekk – egentlig sier?

For min del vil jeg anbefale Fjordteam AS å prøve denne saken i rettsapparatet. Og i god tradisjon er jeg ikke fremmed for å delta i en betalingsdugnad for å finansiere en slik sak. Forutsatt at det ikke er en eller annen lovparagraf som kan tolkes slik at jeg må holde meg langt unna. Det skulle ikke forbause meg!

Andre relevante innlegg:

Facebook Tweet Pin LinkedIn WhatsApp Telegram Print