Lokalmenighetene i BCC bidrar med ca en milliard kroner for å dekke BCCs leiekostnader på Oslofjord de neste 20 år. I tillegg skal de aller fleste bygge nye kirkebygg i løpet av samme periode. I dette innlegget ser jeg nærmere på hvordan midlene til dette samles inn.
Varierer fra sted til sted
I gårsdagens innlegg, «Hvor kommer pengene fra» viste jeg hvordan BCC legger opp til å finansiere sine framtidige leieutgifter på Oslofjord Convention Center. Vi så der at bidragene fra de norske lokalmenighetene forventes å utgjøre til sammen ca 750 millioner kroner samlet for perioden fra 2009 til 2040. I tillegg nevnte jeg at lokalmenighetene parallelt samler inn store beløp til egne behov. Det neste interessante spørsmålet blir da: Hvordan skaffer lokalmenighetene disse midlene?
Dette er egentlig et spørsmål som er vanskelig å svare helt nøyaktig på, fordi svaret vil variere fra lokalmenighet til lokalmenighet. Eksempelvis vil muligheten for å tjene penger gjennom frivillig innsats i noen grad være avhengig av regionens næringsliv og aktivitetsnivå. For norske menigheter tror jeg likevel dette i de aller fleste tilfeller handler om en kombinasjon av direkte pengegaver fra medlemmene, og dugnadsinntekter fra selskaper som er eid av menighetene.
For å illustrere dette har jeg tatt utgangspunkt i to eksempler. Det første er lokalmenigheten i Oslo / Follo, der jeg selv bor. Innenfor BCC er dette landets største lokalmenighet. For å få med et eksempel fra en mindre menighet har jeg også hatt en dialog med styret for lokalmenigheten i Molde, og gjengir noen tall fra dem.
Langsiktige aksjoner
Før jeg går inn på de konkrete tallene er det greit å minne om at innsamlingsaksjonene i lokalmenighetene er langsiktige aksjoner som følger en definert plan for å:
- Skaffe egenkapital til egne prosjekter. Jeg har i tidligere innlegg skrevet om behovet for å bygge nye kirkebygg i lokalmenighetene. For de fleste menigheter utgjør denne delen av innsamlingsaksjonen den største andelen.
- Bidra til å gjøre BCC i stand til å leie Oslofjord Convention Center i perioden fram til 2040, slik jeg skrev om i går.
Den tidsmessige fordelingen av de to elementene vil variere noe fra sted til sted. Derfor vil også den prosentvise andelen av lokalmenighetens samlede aksjonsmidler som allerede er gitt til BCC variere. Mange av de norske menighetene har som mål å kunne gi hele sitt bidrag til BCC innen utgangen av 2020. Enkelte har faktisk allerede gitt hele sin andel av bidraget nå i 2015, som del av en forskuddsavtale. Dette er typisk de menighetene som allerede er i en god økonomisk situasjon, og der behovet for nye kirkebygg ikke er presserende de første årene.
Oslo / Follo
Lokalmenigheten i Oslo / Follo har et skrikende behov for nytt kirkebygg. Vi er omtrent 1500 medlemmer hvis man tar med de som oppholder seg midlertidig i Oslo for å studere, jobbe etc. Vårt nåværende bygg rommer maksimalt 700 personer. Det betyr at mer enn halvparten må holde seg hjemme når vi har kirkelige samlinger. For oss er dette ikke en holdbar situasjon. Lokalmenigheten har derfor helt siden 2009 hatt et sterkt fokus på å samle midler til å starte bygging av nye fasiliteter. Det er anslått at et bygg som rommer våre behov med en viss margin for framtidig medlemsutvikling vil koste ca 250 mill. Siden vi følger prinsippet om 50% egenkapital før byggestart betyr det at vi må skaffe til veie minst 125 mill før prosjektet igangsettes og vi hadde allerede 80 mill i egenkapital da vi startet aksjonen. Som jeg viste i går har vår lokalmenighet også besluttet å bidra med 150 mill til BCC for å dekke deres framtidige leieutgifter på Oslofjord. og har per i dag overført 66 mill av dette som gave til BCC, hentet fra egenkapital og innsamling. Av det som er overført til BCC er det altså foreløpig ikke noe som kommer fra frivillig innsats. Det er derimot en del inntekter fra slik innsats som inngår i totalaksjonen i Oslo / Follo.
Molde
Lokalmenigheten i Molde ønsker å bidra med 20,5 mill til BCC. Denne lokalmenigheten har ca 220 medlemmer, og er i en forholdsvis gunstig situasjon ved at det er noen år siden de bygget sitt kirkebygg. Det er fortsatt noen år til de trenger å bygge nytt. De har altså ikke de samme presserende lokale behovene som lokalmenigheten i Oslo. Lokalmenigheten i Molde er derfor en av de få menighetene som allerede nå i 2015 har levert hele sitt bidrag til BCC som del av en forskuddsavtale. De vil i den resterende aksjonsperioden konsentrere seg om å bygge egenkapital til de skal bygge nye fasiliteter.
Status for Moldes aksjon er at menigheten hittil i aksjonsperioden har samlet inn totalt 31,6 mill. Av dette er altså 20,5 mill gitt som gave til BCC. Dette fordeler seg som følger:
- Inntekter fra dugnadsaktivitet: ca 30 %
- Gaver og innsamling: ca 70 %
Jeg vil anta at denne fordelingen er ganske representativ for gjennomsnittet av de norske lokalmenighetene.
Bidragsplaner
Som nevnt vil det være litt forskjellig hvordan medlemmene i lokalmenighetene bidrar. Både i Oslo / Follo og Molde har de fleste voksne medlemmene satt opp personlige bidragsplaner for hele aksjonsperioden. Familien jeg har brukt som eksempel i flere av mine tidligere innlegg har satt opp en bidragsplan som innebærer ca 90.000 kroner årlig i 11 år, altså totalt 1 mill. I deres tilfelle ville mye av dette skje på dugnad.
En bidragsplan er ingen forpliktelse, men er et dokument der medlemmet selv anslår hva det ønsker å bidra med av frivillig innsats og gaver gjennom aksjonsperioden. Formålet med dette er å gi lokalmenigheten en oversikt som de kan budsjettere og styre sin virksomhet etter. Siden de fleste lokalmenighetene har avtalefestet sitt bidrag overfor BCC er det disse som sitter med risikoen knyttet til å få inn midlene. Bidragsplanene fra medlemmene gir da et grunnlag for å inngå disse avtalene med BCC. Dette gir til syvende sist BCC det nødvendige grunnlaget for å inngå leieavtalen med Oslofjord Convention Center, som altså sikrer BCCs bruk av anlegget på Brunstad fram til 2040.
Medlemmene bærer
Enten det er dugnad eller pengegaver er det medlemmene som i all hovedsak står for inntektene i lokalmenighetene og BCC. Menigheten er derfor en grasrotbevegelse i ordets rette forstand. Det høye personlige engasjementet, det sterke fokuset på felles innsats mot felles mål gir også stor eierskapsfølelse. Når vi arbeider, samler inn, og bygger skjer dette i en visshet om at det vi gjør kommer oss selv og våre barn til gode. En enkelt person som er drevet av en slik motivasjon kan utrette mye. Når en hel menighet drives av den samme motivasjonen opplever vi det som rett og slett må kalles realisering av hårete mål.
Andre relevante innlegg:
