500px vk tumblr gift phone play angle-left angle-right angle-up angle-down twitter heart envelop tag star facebook feed close checkmark menu instagram googleplus pinterest search skype dribbble users certificate expand linkedin map-pin-fill pen-alt-fill youtube flickr clock bag

Gaver, innsamlingsaksjoner og Davids Søyle

I det første innlegget i serien om BCCs økonomi, «Er det dyrt å være BCC-medlem?», skrev jeg kun om betaling for tjenester eller for kostnadsdekning, ikke om gaver. Men BCC har også en omfattende misjonsvirksomhet. Selv om menigheten ikke har betalte forkynnere er det langt fra gratis å drive misjonsvirksomhet i 60 – 70 ulike land. Det er heller ikke akkurat gratis å drive TV-kanal. Denne virksomheten baserer seg i hovedsak på gaver.


«Davids søyle»

Her må jeg gjøre en liten avsporing. For ca 15 år siden fikk nemlig et dansk BCC-medlem, David Nielsen, en lys idé. Den gangen var det BCC som eide og bygget ut konferanseanlegget på Brunstad, og det var nettopp startet opp en tradisjon med to årlige «Brunstadfester» som hadde som formål å samle inn penger til dette prosjektet. Nielsen ønsket å bidra til dette på sitt vis, og fikk ideen om å sette sammen noen doruller til en «søyle» som han brukte som sparebøsse for 20-kroninger. Målet var at «søylen» skulle være full til hver av de to årlige festene. Til hans store forbauselse spredte ideen seg raskt til hele verden, og mange medlemmer begynte å kjøpe spesialproduserte «søyler» som ble brukt til slik sparing. Dette fikk til tider noen nesten komiske effekter, da lokale banker opplevde kø av BCC-medlemmer som skulle veksle 20-kroninger før Brunstadfestene. Skulle man ha full søyle kunne man jo ikke komme med femhundrelapper…

De fysiske «søylene» ble etter hvert erstattet av bankoverføringer, som var adskillig mer praktisk både for BCC og medlemmene. Begrepet «Davids Søyle» har likevel blitt stående. I dag brukes dette begrepet om en gaveoverføring på kr. 1.000 per måned, altså 12.000 kroner årlig.

Konferanseanlegget på Brunstad ble etter hvert overført til en stiftelse, og det ble startet opp kommersiell drift der. De inntektene som kommer inn fra «Davids Søyle» går i dag ikke til dette anlegget, men til misjonsvirksomhet.

«Davids søyle» er frivillig

Det å delta med «Davids søyle» er frivillig. I kommentarer til tidligere innlegg her på bloggen har jeg blitt spurt om det er mulig å være medlem uten å bidra med disse beløpene. Til det har jeg svart at der jeg bor er det i hvert fall slik. Så langt jeg vet er det også slik BCC ønsker at det skal være.

Vi er nå likevel inne på et interessant tema, for i denne sammenhengen kommer gjerne begrepet «sosial forventning» opp. Noen mener at selv om ordningen er frivillig vil det være en sosial forventning til at man bidrar med «Davids Søyle». Dette er ikke noe jeg uten videre kan avfeie. Jeg tror at i enhver gruppe vil det være et sett med forventninger de enkelte medlemmene har til hverandre, både for hvordan man skal oppføre seg og hva man skal bidra med. Det å bidra med «Davids Søyle» har til tider hatt betydelig fokus, og jeg utelukker ikke at det av en del oppfattes som en slags standard for hva man bør bidra med til BCCs misjonsvirksomhet. Min høyst personlige mening – som jeg sikkert også har gitt uttrykk for offentlig – er at hvis privatøkonomien tillater det burde enhver som brenner for BCCs virksomhet og verdier bidra med en «Davids Søyle».

Fra BCCs side er dette forholdet likevel rimelig klart. Dette er og blir en gave, som kun skal være på frivillig basis. BCC vil ikke være tjent med medlemmer som føler seg presset til å gi. Det ville i så fall ta bort grunnlaget for den trivsel og livsglede som gjennomsyrer virksomheten.

Brunstadfester

Tradisjonen med «Brunstadfester» har blitt videreført selv om inntektene fra disse ikke lenger går til anlegget på Brunstad. Sammen med «Davids Søyle» utgjør gavene som kommer inn på disse festene den klart viktigste delen av det økonomiske grunnlaget for BCCs misjonsvirksomhet. I Oslo / Follo har gjennomsnittet for gaver fra familien i vårt eksempel ligget på ca 3.000 for hver fest, altså 6.000 årlig.

Brunstadfest i Frankrike høsten 2015
Brunstadfest i Frankrike høsten 2015

Kollekt

De fleste lokalmenigheter har også en ordning med anonym kollekt for de som ønsker å gjøre seg bruk av dette. BCC kontrollerer naturlig nok ikke hvem som bidrar her, eller hvor mye det bidras med. Hvis noen ønsker å gi gaver gjennom kollektordningen, enten i tillegg til eller i stedet for faste overføringer eller andre løsninger, er dette også mulig.

Her i landet er det en fradragsordning i inntekt for gaver til ideelle formål på inntil kr. 20.000 i året. Det er strenge krav til innrapportering dersom man ønsker å gjøre seg bruk av dette. Av denne grunn er anonym kollekt kanskje ikke så interessant nå for tiden som det var før. Anonyme gaver er det nødvendigvis ikke mulig å få skattefradrag for. Andelen gaver som kommer inn via kollektordning i lokalmenigheten er derfor vanligvis forholdsvis lav.

BCC tar også opp kollekt på de internasjonale konferansene. Ved å dele det samlede kollektresultatet på antall deltakere ser vi at beløpene vanligvis ligger et sted mellom kr. 100,- og 200,- i gjennomsnitt for alle som er påmeldt sett under ett.

Spesielle lokale aksjoner

Hittil har jeg vist det vi kanskje kan kalle en ordinærsituasjon. Det jeg tok opp i mitt første innlegg dekker deltakelse i menighetens kirkelige og sosiale virksomhet, stevnene på Brunstad, litteraturen fra BCC og turer for ungdommen. I dag har jeg vist hvordan familien i tillegg gir et godt gavebidrag til misjonsvirksomheten. Mange lokalmenigheter har imidlertid spesielle aksjoner på gang utenom dette.

Lokalmenigheten i Oslo / Follo har helt siden 2009 hatt et høyt fokus på å samle egenkapital til å bygge nye fasiliteter. Menigheten teller over 1.500 medlemmer, og har sprengt de lokalene de benytter i dag. Det er satt et mål om at menigheten skal ha 50% egenkapital for nye fasiliteter i år 2020, og aksjonen vil sannsynligvis pågå helt fram til da.

I tillegg har medlemmene gjennom uravstemning besluttet at lokalmenigheten i Oslo / Follo vil bidra til utbyggingen av idretts- og aktivitetsanlegg på Brunstad. BCC inngår en langsiktig leieavtale med Oslofjord Convention Center som inkluderer disse fasilitetene, og bidrar dermed til å gjøre utbyggingen mulig. Jeg kommer nærmere tilbake til beløpsstørrelser for dette i senere innlegg, men den lokale innsamlingsaksjonen i Oslo / Follo inkluderer et betydelig bidrag til BCC øremerket dette formålet.

I denne lokale aksjonen varierer bidragene naturlig nok en hel del. Det er høy stemning på aksjonsfestene, og veldig mange medlemmer viser en enorm entusiasme og innsatsvilje. Det er likevel klart at muligheten til å bidra i en slik aksjon nødvendigvis vil variere ut fra privatøkonomi og prioriteringer. I Oslo / Follo er det lagt godt til rette for at de som gjerne ønsker å bidra også har mulighet til å gjøre det gjennom dugnadsinnsats. Mange familier jeg kjenner har satset tungt på dette. De betaler da lite eller ingenting fra egen lommebok, men legger altså ned en stor innsats i dugnadsarbeid.

Det er gjerne høy stemning på aksjonsfestene
Det er gjerne høy stemning på aksjonsfestene

Den konkrete familien jeg har tatt som utgangspunkt for mine regnestykker forteller meg at de har satt seg som mål å bidra med en million kroner til denne lokale aksjonen for hele perioden fra 2009 til 2020. Det blir altså ca 90.000 i året, enten som dugnad eller som økonomisk bidrag. Og ja, dette er mye penger! La oss likevel stanse litt opp ved tallet. Familien benytter seg stort sett utelukkende av muligheten til å jobbe dugnad. Foruten at det ikke belaster privatøkonomien har det også et sosialt aspekt som de setter stor pris på. Hvis vi tar et forsiktig utgangspunkt og sier at de får en gjennomsnittlig uttelling på kr. 150,- per dugnadstime betyr det at familien totalt sett bidrar med 600 timer i året. Det er to av barna som er i en slik alder at dette er aktuelt, totalt altså fire bidragsytere i familien. Fordeler vi dette ut blir det 150 timer i året, eller 12,5 dugnadstimer i måneden på hver av dem. Jeg er ikke så sikker på om dette egentlig er så mye mer enn hva en familie som er sterkt engasjert i et idrettslag vil bidra med.

Naturlig nok vil størrelsen på slike bidrag variere fra familie til familie. Eksempelet jeg har brukt ligger sannsynligvis i det øvre sjiktet, men er langt fra enestående i Oslo / Follo.

Oppstilling

Oppsummert snakker vi da om følgende gavebidrag fra familien i mitt eksempel

Bernt Aksel Larsen blogg

Legger vi på de 47.000 fra mitt forrige innlegg er vi nå i kr. 155.000 i året for denne familien på syv. I vårt eksempel er 90.000 av dette gitt som dugnadsinnsats tilsvarende 12,5 timer per måned for fire av familiemedlemmene. De resterende 65.000 er kontant betaling for tjenester, eller gavebidrag.

Det gjenstår likevel et område jeg ikke har vært inne på, nemlig kostnadene ved å ha bruksrett til hytte eller leilighet på Brunstad, samt det mange medlemmer betaler for å delta i organisert idrett og aktiviteter. Dette vil jeg komme inn på i mitt neste innlegg i denne serien.

Andre relevante innlegg

6 kommentarer til “Gaver, innsamlingsaksjoner og Davids Søyle

  1. Det er mange i dag som i en eller annen grad er med på misjonsarbeid i andre land. Min måte å være med på dette er Davids Søyle, og dette med STOR GLEDE !!!

  2. Bliiiir så inspirert av denne bloggen!!:)) ..noe av det beste jeg har opplevd i mine over 50 år BCC!:) Flott å høre hvordan ting gjøres i Oslo, så kan man jo lære noen og hver.. Det er foresten noe jeg har undret meg over mange ganger, og det er at mange praktiske ting gjøres så svææært forskjellig fra en menighet til en annen. BCC «teologien» er vel stort sett lik over hele verden – men de praktiske ting i hverdagen, vaner og holdninger, de er ganske så forskjellige.. noe som igjen kan være ganske skjebnesvangert for en som er uheldig berørt av det. HMM.

    Tilbake til «kategori gave» – som innlegget handler om!
    Sååå klart som nå (etter ditt innlegg) har vel dette med «kategori gave» ikke alltid vært, KREMT ..90% av lokalmenigheten måtte jo levere Davids Søyle forat menigheten kunne ha en brennende fakkel eller være grønn – hvem menighet og hvem leder ville da stå der uten fakkel, eller rød istedenfor grønn? I (konkurranse)kampens hete ble da fort en gave gjort til en plikt, mangensteds. Godt at det nå er historie. For en språklig og juridisk følsom sjel er det nemlig en stor forskjell på en obligatorisk (pliktig) gave og en frivillig gave. En frivillig gave må du ikke stå til ansvar for, du må ikke begrunne eller forklare ditt valg! Annerledes er det med en plikt. Der må du (på kne;) be om et unnatak – om det skulle trengs. ..Enda er det jo sånn at «gaven» blir sterkt anbefalt! Men det er i hvert fall språklig korrekt og helt ok etter norsk lov – og jeg tror alle greit kan leve med det, de fleste er til og med vilt begeistret (som meg:).
    Godt at vi igjen kan stole på det norske språket. Av og til begynte jeg å lure på om ordet «gave» hadde fått en BCC-spesial(be)tydning? ..som en del andre ord også har fått..SMIL

  3. Det er mange i dag som i en eller annen grad er med på misjonsarbeid i andre land. Min måte å være med på dette er Davids Søyle, og dette med STOR GLEDE !!!

  4. Bliiiir så inspirert av denne bloggen!!:)) ..noe av det beste jeg har opplevd i mine over 50 år BCC!:) Flott å høre hvordan ting gjøres i Oslo, så kan man jo lære noen og hver.. Det er foresten noe jeg har undret meg over mange ganger, og det er at mange praktiske ting gjøres så svææært forskjellig fra en menighet til en annen. BCC «teologien» er vel stort sett lik over hele verden – men de praktiske ting i hverdagen, vaner og holdninger, de er ganske så forskjellige.. noe som igjen kan være ganske skjebnesvangert for en som er uheldig berørt av det. HMM.

    Tilbake til «kategori gave» – som innlegget handler om!
    Sååå klart som nå (etter ditt innlegg) har vel dette med «kategori gave» ikke alltid vært, KREMT ..90% av lokalmenigheten måtte jo levere Davids Søyle forat menigheten kunne ha en brennende fakkel eller være grønn – hvem menighet og hvem leder ville da stå der uten fakkel, eller rød istedenfor grønn? I (konkurranse)kampens hete ble da fort en gave gjort til en plikt, mangensteds. Godt at det nå er historie. For en språklig og juridisk følsom sjel er det nemlig en stor forskjell på en obligatorisk (pliktig) gave og en frivillig gave. En frivillig gave må du ikke stå til ansvar for, du må ikke begrunne eller forklare ditt valg! Annerledes er det med en plikt. Der må du (på kne;) be om et unnatak – om det skulle trengs. ..Enda er det jo sånn at «gaven» blir sterkt anbefalt! Men det er i hvert fall språklig korrekt og helt ok etter norsk lov – og jeg tror alle greit kan leve med det, de fleste er til og med vilt begeistret (som meg:).
    Godt at vi igjen kan stole på det norske språket. Av og til begynte jeg å lure på om ordet «gave» hadde fått en BCC-spesial(be)tydning? ..som en del andre ord også har fått..SMIL

    1. Leste nå dette innlegg. Husker siste gang jeg leverte brunstadrøret på Ryen, endel år siden nå. Jeg fikk beskjed om å registrere meg først. Jeg svarte at jeg ønsker å gi uten å registrere, og fikk da klar beskjed om å registrere gaven først. Jeg tok med fullt rør hjem igjen, det var en av de siste gangene jeg var på Ryen. Slike organisasjonsformer passer jeg ikke inn i, men jeg ønsker masse lykke.

  5. Leste nå dette innlegg. Husker siste gang jeg leverte brunstadrøret på Ryen, endel år siden nå. Jeg fikk beskjed om å registrere meg først. Jeg svarte at jeg ønsker å gi uten å registrere, og fikk da klar beskjed om å registrere gaven først. Jeg tok med fullt rør hjem igjen, det var en av de siste gangene jeg var på Ryen. Slike organisasjonsformer passer jeg ikke inn i, men jeg ønsker masse lykke.

Comments are closed.

×