500px vk tumblr gift phone play angle-left angle-right angle-up angle-down twitter heart envelop tag star facebook feed close checkmark menu instagram googleplus pinterest search skype dribbble users certificate expand linkedin map-pin-fill pen-alt-fill youtube flickr clock bag

Hva koster det egentlig?

Jeg har nå gjennom tre innlegg vist hva en typisk familie i BCC har av utgifter som på en eller annen måte kanskje kan sies å være knyttet til menigheten. Legger du ukritisk sammen absolutt alle tallene jeg har listet opp, og regner dette som en kostnad for å være i menigheten kommer du til et noe sjokkerende tall på ca 250.000,- i året. Jeg tror likevel det er nødvendig å diskutere de tallene jeg har vist i mine tre innlegg noe nærmere. Er dette egentlig kostnader for å være BCC-medlem?


Gratis å være BCC-medlem

Etter alle tallene jeg har vist vil det kanskje høres noe underlig ut, men faktum er likevel at det er gratis å være BCC-medlem. Hvis alt du ønsker er å komme på de kirkelige samlingene og høre menighetens forkynnelse en gang i uka er det ingen som kan pålegge deg noen kostnad ved det. Du er fullt ut å regne som medlem selv om du velger en slik løsning. Fra mitt høyst personlige ståsted vil jeg likevel si at om du ser noen verdi i BCCs forkynnelse og din privatøkonomi ikke tilsier at du har spesielle behov, vil jeg nok finne det underlig om du år etter år deltar i disse kirkelige aktivitetene og samtidig lar andre medlemmer ta din andel av driftskostnadene.

Familien jeg har brukt som eksempel (som altså ikke er min egen familie slik jeg skjønner at noen har trodd) betaler 24.000 i året i slike driftskostnader. Nå kan det stilles spørsmål om ikke den offentlige støtten BCC mottar egentlig skal dekke disse kostnadene? Det er en egen sak som jeg ser fram til å behandle i et eget innlegg. Her er det nemlig mye interessant å se nærmere på!

Hva koster?

Fra tid til annen blir det likevel hevdet at det er dyrt å være BCC-medlem. Går man argumentene nærmere etter i sømmene viser det seg gjerne at man i realiteten da snakker om kostnader knyttet til det omfattende tilbudet av aktiviteter, fester, reiser og tjenester som er etablerert. Enkelte synes å ha en forventning om at «menigheten» skal dekke også disse kostnadene, slik at tilbudene skal være gratis. Jeg må da spørre: Hvem er menigheten? Det er jo nettopp medlemmene. Ønsker du at det skal arrangeres fester, bryllup og sosiale sammenkomster i regi av menigheten? Ønsker du at barna dine skal kunne delta i sport og aktiviteter innenfor rammer som er bygget på BCCs verdier? Dette finansierer seg ikke selv. Hvem skal betale hvis de som gjør seg bruk av tilbudene ikke gjør det? Nå er realiteten at de langt fleste – jeg vil anta 99% – av BCCs medlemmer ikke bare betaler for disse tilbudene med glede, men faktisk også synes de får mye for pengene.

Det er denne problemstillingen som synes noe vanskelig å forstå for mennesker som betrakter BCC utenfra, uten å tenke nærmere gjennom hvilke situasjon menigheten egentlig er i. Det er klart at BCC kunne gjort som Den norske kirke. Vi kunne samlet 5 – 6% av medlemmene en gang i uka og gått hver til vårt etterpå. Det ville kostet minimalt. Jeg sier ikke dette av mangel på respekt for kirkens medlemmer, men vi kan likevel ikke overse det faktum at BCCs medlemmer har valgt en tilnærming til sitt livssyn som omfatter svært mye mer. Siden det er mye å si om dette er det også et tema jeg vil ta nærmere opp i et senere innlegg.

Sosialt liv

Nå er det også valgfritt hva man vil delta på av disse tilbudene og aktivitetene. Er man en dårlig kristen om man velger å ikke delta på en reise eller en aktivitet i regi av BCC? I så fall finnes det mange dårlige kristne i denne menigheten, meg selv inkludert! På den annen side kan vi ikke lukke øynene for at mange av medlemmene har etablert store deler av sitt sosiale nettverk innenfor menigheten. På samme måte som i andre sosiale nettverk vil det nok være mange som føler at disse tilbudene og aktivitetene er en viktig del av det sosiale livet.

Som i samfunnet ellers er heller ikke BCCs medlemmer en uniform masse. Det finnes også her mennesker med økonomiske utfordringer, helsemessige problemer o.s.v. Som i samfunnet ellers må disse gjerne ivaretas spesielt. I motsetning til i samfunnet ellers kan det likevel ikke etableres noen faste regler og krav til hvordan dette skal ivaretas. BCC er ikke en offentlig samfunnsinstitusjon, det er en kristen menighet som drives ut fra prinsipper bygget på personlig tro og tillit. Derfor vil det også være opp til de ansvarlige i lokalmenighetene å fange opp og ivareta de som har slike spesielle behov.

Dyre tilbud?

Ser vi på innlegget «Er det dyrt å være BCC-medlem» betaler familien på syv personer kr. 7.500 i året for å delta på jubileumsdager, fester, bryllup og julebord. Jeg ville gjerne se den som kunne delta på tilsvarende arrangement billigere utenfor BCC. Tilsvarende tror jeg heller ikke noen kan hevde at det er dyrt å betale 13.000 i året for å delta på syv internasjonale konferanser på Brunstad for en slik familie.

I innlegget «Hytter og aktiviteter» viste jeg kostnader for å delta i sports- og aktivitetstilbud. Familien, med fem barn, betaler totalt 5.650 i året i medlemsavgifter til ulike foreninger og klubber, herav kr. 3.000 til Breivoll Sportsklubb. Etter noen raske søk på nettet synes det for meg som at dette er betydelig under gjennomsnittet for samfunnet. Tidligere i år var det en rekke avisoppslag om kostnadene for barne- og ungdomsidrett i Norge. I flere av disse ble det nevnt klubbavgifter på opp mot fire tusen kroner per barn, selv for «enkle» idretter som fotball. Forhåpentligvis hører slike tall til unntakene, men så langt jeg kan se er det grunn til å hevde at foreningene og klubbene BCCs medlemmer gjerne tilhører ligger betydelig under det generelle kostnadsnivået i samfunnet.

Ser man på totalkostnaden for aktivitetene, d.v.s. inkluderer kostnader til treningsavgifter, andel av halleie, utstyr, kostnader til cup’er etc brukte familien ytterligere 20.000 i året, til sammen litt under 26.000 dersom man tar med medlemsavgiftene. Til sammenligning hadde avisen Adressa i 2014 et oppslag med tittelen «Så mye koster det for barna å spille». Der framkom det at bare for to barn som deltar på fotball og håndball betalte familien i avisens eksempel kr. 20.300. I dette var imidlertid ikke kostnader til utstyr tatt med. Jeg vil anta at disse kostnadene kan variere mye fra sted til sted og fra klubb til klubb, men søker man litt rundt omkring finner man en rekke lignende oppslag som tegner omtrent samme bildet. Jeg tror altså ikke at en kostnad på 26.000 for fem barn er over gjennomsnittet for landet. Familien i mitt eksempel deltok også i flere idretter (fotball og ishockey) og inne i kostnadene ligger i tillegg deltakelse i andre aktiviteter og klubber utenfor idretten.

Å spille ishockey kan være kostbart, men kan vi egentlig si at det er en kostnad ved å være BCC-medlem?
Å spille ishockey kan være kostbart, men kan vi egentlig si at det er en kostnad ved å være BCC-medlem?

At de tre guttene i familien ville reise på ishockeytur til USA, og betalte 39.000 for dette, tror jeg ikke engang de mest kritiske kan påstå er en kostnad som er forbundet med det å være BCC-medlem.

Bruksrettene

En betydelig andel av de totale utgiftene for familien i vårt eksempel er knyttet til bruksretten de har til hytte på Brunstad. De fleste som har hytte her i landet kan nok skrive under på at å ha hytte ikke er billig. Om vi tar med den såkalte «Jubelårsavtalen» som familien ønsker å inngå vil de ha betalt til sammen ca 800.000 for en bruksrettsperiode på ca 65 år, hvorav hytten de siste 50 år står eksklusivt til disposisjon for familien. De har i hele denne perioden mulighet til når som helst å trekke seg fra avtalen og få tilbakebetalt det som gjelder den resterende bruksperioden. Er det noen som vil hevde at dette er urimelige vilkår?

Det er vanskelig for meg å vurdere om driftskostnadene på 21.360 i året (inkludert utvask) er over eller under snittet, da jeg har lite å sammenligne med. Stiftelsen Brunstad Konferansesenter, som eier hyttene, har imidlertid avtalefestet at dette kun skal være en dekning av faktisk medgåtte kostnader. Jeg tror derfor ikke de er urimelige.

Gaver og dugnad

Til sist er vi inne på pengegavene og dugnaden. Familien i vårt eksempel betalte 18.000 i året til sammen i «Davids Søyle» og gaver i forbindelse med de såkalte Brunstadfestene. Dette er frivillige gaver som går til BCCs misjonsformål. Er det mye for en familie på syv å gi kr. 1.500 per måned til misjon? Jeg kan ikke gi noe fasitsvar på dette, det er vel opp til den enkelte å vurdere. Brenner man for en sak tror jeg ikke nødvendigvis det oppleves som mye. Et moment som er greit å ha med seg her er at gaver til misjonsformål også gir skattefradrag i Norge. Siden grensen er kr. 20.000 for hver av foreldrene gis det inntektsfradrag for hele summen på 18.000,-. Kostnaden for familien vil derfor i praksis være betydelig lavere.

Det store punktet i regnestykket er imidlertid millionen som familien har tenkt å bidra med til lokalmenigheten i Oslo / Follo, primært i løpet av perioden på 11 år fra 2009 til og med 2020. Det bør for ordens skyld også nevnes at skulle det vise seg at tidsrommet blir for kort vurderes det i Oslo / Follo å gi mulighet til å forlenge aksjonen til 2025 for de som har behov. Det er uansett få som vil være uenige i at dette er mye penger! Tallet sier ikke så rent lite om engasjementet og positiviteten til medlemmene i BCC.

Likevel er det få av medlemmene som gir slike beløp som rene pengegaver. Familien i vårt eksempel har bestemt seg for å arbeide mye av det inn på dugnad- Det gir dem ikke bare en mulighet til å bidra uten at det går ut over privatøkonomien, men det gir dem også et sosialt perspektiv som de setter stor pris på. Om vi for regnestykkets skyld tar utgangspunkt i at alt arbeides inn på dugnad tilsvarer det ca 12 timer dugnad per måned for de fire familiemedlemmene som var i den aktuelle alderen. Er det mye? Jeg antar at det er godt over landsgjennomsnittet. Er det enestående? Det tror jeg ikke. Jeg tror det finnes ildsjeler mange steder i landet som legger ned et tilsvarende dugnadsomfang for sine idrettslag, sangforeninger, ungdomsklubber eller andre gode formål.

Mange gjør seg bruk av muligheten til å jobbe dugnad. Det har også et sosialt aspekt som gjerne verdsettes høyt.
Mange gjør seg bruk av muligheten til å jobbe dugnad. Det har også et sosialt aspekt som gjerne verdsettes høyt.

Det er også greit å ha i bakhodet hva disse midlene går til. De går nemlig utelukkende til å finansiere lokalmenighetens og BCCs fasilitetsbehov, altså behov medlemmene selv kjenner svært godt på kroppen og gjerne vil få gjort noe med. Dette er heller ikke noe som skal pågå kontinuerlig, det er en spesiell aksjon, begrunnet i konkrete behov, som er besluttet av medlemmene selv gjennom uravstemning. Dette gjelder både den lokale innsamlingen og bidraget til BCC som er øremerket leie av fasiliteter på Brunstad. Det medlemmene i praksis gjør er altså å ta grep om sine egne behov. I stedet for å sette seg ned og vente på stat eller kommune går de til aksjon for seg selv og sine barn. Det er lov å ha ulike meninger om dette, men personlig synes jeg det er svært prisverdig!

Er det dyrt å være BCC-medlem?

Det var dette spørsmålet jeg begynte min serie av innlegg med. Jeg overlater til deg som leser selv å svare på spørsmålet etter å ha lest disse fire innleggene.

Tidligere innlegg i denne serien:

22 kommentarer til “Hva koster det egentlig?

  1. Tusen takk! En ting du har ikke skrivet så mye om, er hva penger er brukt til.
    For meg det er rart at i andre kirkesamfunna presten eller sognepresten nesten alltid få en lønn!!! Derfor noen må betale, bare for at kongregasjon kan høre forkynnelsen.

    I BCC det har aldri vært sånn! Derfor det er egentlig gratis bare å høre forkynnelsen. Kanskje det er derfor at BCC ser ut rik? Fordi mest penger er brukt på eiendeler, å bygge lokale og idretts fasiliteter, ikke å betale lønn til presten og kirkesamfunn ledelse.

    Det er en del av grunnen at jeg, som en ‘medlem’ av BCC i England, tenke jeg får mye for pengene!

    1. Hei Colin, takk for din kommentar. Jeg er enig i at det er viktig å få fram hva pengene blir brukt til, og dette vil jeg skrive litt om i noen innlegg senere i denne serien.

  2. SMIL.. så flott presentert!!! – ryddig, utfyllende, rettferdig, balansert, inkluderende!!! Hvis pengetema presenteres like «avslappet» og samtidig inspirerende helt ned til grasrota da er vi vel et godt stykke på veien «fra eliteklubb til folkekirke». Tusen takk, Bernt Aksel, for den grundige jobben du gjør!!

  3. The monthly suggested donation here in Salem is 65,591.31 Kroner, which is a lot more than the 24,000 you mention. That’s just David’s columns and operations, debt service, etc. to keep the lights on in Salem. Just that «recommended» amount is about 50% of take home wages for somebody making $10.00/hr (which is about starting wage for somebody – $9.25 is minimum wage in USD). That’s not counting conferences, monthly collections, special requests, fund drives, missionary collection, streaming fee, activity club and now costs to lease cabins at Brunstad, etc.. And you do a great job justifying the expenses as you list them, and I’m serious. I think it’s probably a pretty good deal as you state it, and I don’t disagree with your assessment. And yeah, if it was only for services rendered, you should pay, it’s only fair. The problem lies in the pressure exerted on people to donate more and to give a specific amount, and that the amounts combined with everything else required means poorer people are not able to participate, and they feel really rotten because not able to give as much as they’re told they should be. This is a problem in business if company raises it’s prices so high that it’s target demographic can’t afford it’s services, you can say pay for what you use, but if they can’t afford it, they can’t afford it. But in this case the church is the only church. If giving was truly a voluntary thing and not such a big deal like you say, then would you need to have constant competitions to raise money? Would every other meeting need to somehow end up being about money? Would brothers and churches be challenging each other to specific dollar amounts, and trying to force a «miracle» by setting absurd goals? Showing big lists all the time of all the churches ranking by how much money they raised? Those things all put an incredible amount of pressure on people. Because it’s subtly saying that if you don’t donate enough, then you’re not good enough. There have been people taking out personal loans to donate money because of the extreme pressure to achieve a certain goal by a certain time. And then Kora during a recent stream, says to not get into debt. I don’t think the message is being transmitted that is intended sometimes. Obviously there is some question because of the effort to justify what’s going on. What do you think Jesus would do?

    1. Hi Aram, I don’t think I’ll try to answer what Jesus would have done. It sounds a bit strange to me that the amounts you mention are something members of the Salem church are being asked to contribute from their wages, but as you probably understand, I don’t know how things are done on the other side of the globe and can’t comment more specifically. An entirely different matter is that I’m really envious of how the United States have a very good legislation, which supports voluntary activities both financially and legally. In this area, you probably have considerably more flexibility than we do in Norway.

    2. Aram, I am not sure where or how you got that number, did you get your exchange rate wrong maybe? Those are not the numbers I sit with living in the same town. The amount you mention equals over 7.000 dollars per month in Norwegian Kroner, we are not talking EURO. Most families are not even making that amount per month over here. You might be able to double check your math.

    3. Mariann Asbury It’s just the monthly amount summed for a year and converted to kroner, calculated the same way the original number he mentioned. And that’s not including the savings plan amount which is in addition to that.

    4. Aram Peterson ok, I apologize, I thought that was a monthly. In Norway they pay way more taxes than us while they do have other benefits with having children that we do not. It is difficult to compare between countries and cultures. However, when we pay what we have peace for no matter who we are and where we live, it should take all the pressure away and give us peace. When we state we do our best, God knows if we do, and from there we can take our next steps in faith.

  4. Tusen takk for en fantastisk artikkelserie! Det er en fryd å lese det.
    Gleder meg til artiklene fremover.
    Ikke dyrt å være BCC, etter min mening. Hva er defenisjonen på at noe er dyrt? Er det ikke hvis man betaler mer for noe, enn det er verdt? I så fall er det vi får mulighet til å være med på billig.

  5. Hei Bernt Aksel

    Takk for åpenhjertige tall og forklaringer. Det er virkelig modig å komme ut med dette. Jeg tror det er viktig både for de som er i menigheten, og for deres familie som er utenfor. Så stort takk for det!

    Du skriver: «Hvis alt du ønsker er å komme på de kirkelige samlingene og høre menighetens forkynnelse en gang i uka er det ingen som kan pålegge deg noen kostnad ved det.»

    Da jeg vokste opp i menigheten var det minst 3 møter i uka (utenom ungdomsmøte/søndagsskole). Nå er det slik at antall vanlige møter minsker. Noen steder er det kun ett til to møter i måneden som er åpent, uten betaling. I sommerperioden er det ikke vanlige møter i flere måneder.

    Videre skriver du: «Enkelte synes å ha en forventning om at «menigheten» skal dekke også disse kostnadene, slik at tilbudene skal være gratis.»

    Personlig mener jeg det er greit å tilby tjenester og la medlemmene betale for det. Er det dyrt å være medlem? Ja, jeg synes nok det.

    Problemet er da: hva gjør man med de familier som ikke har råd til dette? DER ligger en stor utfordring. Det kan være noen med lavlønnet jobb. Det kan være noen som er uføretrygdet, som heller ikke har kropp til å bidra så mye med dugnad.

    Blir de en slags annenrangs medlemmer, fordi de aldri har råd til å være på Brunstadfest? Blir de en slags annenrangs medlemmer, fordi de ikke har råd til å betale månedlige bidrag, og som dermed blir avskåret fra å melde seg til stevne på Brunstad? Blir de en slags annenrangs medlemmer, fordi de bare kan være med på de få møter som er uten betaling?

    I tillegg ser man at man står på podiet med bibelen i hånden og snakker om penger. Det er ikke engang underforstått at gaver, bidrag og dugnad har blitt ett av hovedpunktene i forkynnelsen. Det må smerte for familier som har dårlig råd. Ikke bare er de avskåret fra deltakelse på mange fronter, de får også høre at de ikke lever helt opp til evangeliet.

    Det ville vært interessant om du kunne utdype hvordan man inkluderer disse familier med dårlig råd. Hvilke retningslinjer finnes her for menighetene rundt omkring?

    Hilsen
    Oscar

    1. Hei Oscar, Du skriver: «Takk for åpenhjertige tall og forklaringer. Det er virkelig modig å komme ut med dette.» Takk for gode ord, men jeg tror kanskje vi har ulik referanseramme her. Det er lokalmenigheten i Oslo & Follo jeg kjenner best. Da jeg i 1981 kom til Oslo som regnskaps- og revisjonsstudent ble jeg spurt av regnskapssjefen om å stille på et regnskapsmøte. Jeg troppet opp uten å vite så mye om hva som skulle skje den kvelden. Her var stort sett hele menighetens ledelse samlet, men det som overrasket meg enda mer var at i tillegg til meg kom det minst 30 andre personer fra lokalmenigheten. Alle regnskapsbøker og bilag var tilgjengelige og kvelden gikk med til gjennomgang av disse. Min erfaring med lokalmenigheten Oslo & Follo har i mer enn 35 år vært åpenhet som du kanskje ikke finner så mange andre steder.

      Når det gjelder ditt konkrete spørsmål er det som jeg skrev:
      Problemstillingen knyttet til at enkelte kan føle seg utenfor på grunn av økonomi eller helse finnes overalt i samfunnet, og BCC er ikke noe unntak.
      Samfunnet har etablert noen ordninger for å fange opp slike, og det har også BCC. Menigheten har ikke noen sentral styring på dette, det er opp til de ansvarlige i hver lokalmenighet å vurdere og fange opp de som har spesielle behov. Fra sentralt hold er det et høyt fokus på dette blant annet på de årlige forstandersamlingene om sommeren. Mitt inntrykk er at det i praksis er stor romslighet i lokalmenighetene på dette området, men jeg kan naturlig nok ikke svare på vegne av alle disse. Når alt kommer til alt dreier dette seg om vårt personlige ansvar. Hver av oss, enten jeg er medlem i BCC eller ikke så bør jeg titte i speilet om morgenen og stille de viktige spørsmål som f.eks hva gjør jeg for min neste. Jeg kan med hånda på hjerte si at det har opptatt meg i mange år, selv om jeg absolutt på dette område kunne ha gjort mine saker bedre.

  6. Det barna mine får være med på i de forskjellige sportsgrener og aktiviteter ellers,går det ikke ann å verdsette eller betales med penger. Jeg er evig takknemlig for den helhjerta innsatsen, og tryggheten jeg kenner ved at barna mina får vokse opp i så enestående livs grunnleggende og godt miljø.

  7. Lurer på om de som føler dugnad som ett press, og dermed lurer på om de er gode nok, tørr å kommentere. Eller er de redde for å miste ansikt og tillit? Jeg kjenner en del som sliter med å oppfylle kravene. Det er ikke lett å høre dundrene taler om penger og dugnad uten å føle press. Når en i tillegg ikke har lært å ta hensyn til seg selv, er en ganske fort på bærtur. BCC setter seg vanvittig høye mål. Og medlemmene for utallig med sms der det blir oppfordret til å stille med dugnadsånd. Bernt Aksel, du nevner at det er opp til hver enkelt og det finnes jo altid de med spesielle behov. Hva mener du med det? Har man vanlig inntekt, har man da samtidig spesielle behov? Selvsagt er man da tvunget til å kompensere med flere dugnadstimer. Om man vil føle seg fullverdig med. Kanskje de spesielle behovene begynner å melde sin ankomst av den grunn? Fattige har ikke flere timer til rådighet en rike. Bare noen tanker fra meg. Er litt festbrems her legger jeg merke til. Men jeg synes du utelatende trekker fram det positive. Samtidig synes jeg det er fantastisk med din åpenhet om tall og slikt. Og supert for alle som er i sitt ess med dugnad og penger og alt.

    1. Hei Kari, jeg mener at ingen bør la penger eller dugnad føre dem inn i en vanskelig situasjon, det være seg helsemessig eller økonomisk. Som jeg har nevnt er det jo ikke slik at man må delta på alle tilbud og være med på alt som skjer. Om man er i en vanskelig situasjon vil jeg for min del anbefale å kutte ut alt man føler at man ikke kan delta på, både av tilbud, aktiviteter og dugnader. Den kirkelige virksomheten er jo som nevnt gratis, og det er vel denne som til syvende og sist er det viktige for medlemmene.

    2. Anette Færestrand Andersen
      Hei håper så mange som mulig leser din kommentar. Likte godt det du skriver! Tenker at det kan hjelpe. Jeg er for åpenhet! At alle for lov å si det de tenker! Uten å måtte være redde!

    3. Enig med deg i det Kari! Og sånn er jeg oppvokst hjemmefra i Horten, sånn hadde jeg det i Tønsberg der vi bodde i 1.5 år, og slik har jeg det i Valdres! Hvis vi ikke er åpne og spør, får vi ikke svar, men lager kanskje våre egne. Hvis vi selv gjør oss bedre enn vi er, eller er redde for å framstå som «svake» kan vi til og med holde andre nede i den tro at vi selv er «så perfekte» Jeg elsker å være sammen med mennesker som er seg selv, og som dermed kan hjelpe andre til det samme. En slik «løser» ønsker jeg å være. Oppskriften på det har jeg funnet i menigheten

  8. Jeg har lyst til å blande inn min røst for jeg kan bevitne at om vi har feit eller mager lommebok så er vi like mye verdt både for Gud og i menigheten.!

    Vår familie har opplevd å ha litt ekstra, da var særlig mannen min våken for virkninger til å gjøre godt, og vi syntes også det var godt å kunne gi litt ekstra i de månedlige faste oppdragene til drift og aktivitetsklubber den tiden, siden vi visste at andre satt vanskeligere i det, og dermed kunne vi være med å bære.

    Nå er vi derimot i en vanskelig situasjon med mye sykdom hos begge to og også tidvis kun trygd å leve på. Da vil jeg presisere at dette aldri har satt oss utenfor på noen måte i menigheten!

    Selvfølgelig har vi ønsker og kanskje drømmer om å delta mer, men vi vet jo, at det vi kan sette til side og gi, er rettferdig etter sånn vi har det akkurat nå. Når det gjelder innsamlinger og konkurranser har vår løsning vært å snakke med ansvarlig forstander på hjemstedet. Det har alltid blitt laget gode løsninger for oss og vi er alltid møtt med respekt og varme!

    Jeg tenker at mange problemer kommer av at jeg har et krav/ ønske om å «ha det så enkelt» som «alle andre». Vi har måttet ta et oppgjør med oss selv, og også ta en bestemmelse i å bry oss om hva Gud mener, ikke om hva evt andre mener om vår innsats på dugnad og økonomisk.

    Og….. vi er lykkelige på innsamlingsfester! For vi er nemlig med i den positive ånd! Den som forstår at når vi egger hverandre til konkurranser så er det f.eks for at vi kan bygge Brunstad i raskere takt! Den som vet at enkens skjerv er sett av Gud, men også den som samarbeider med de som har hovedansvar, sånn at det blir gode løsninger.

    Når det gjelder dugnad så møter vi opp når vi har anledning. Noen ganger bare for å bli med i matpausa. Det er godt å kjenne seg inkludert i gjengen. Og så utrolig trivelig stemning rundt bordet!

    Det har aldri vært moro å ha lite å rutte med. Det gjelder uansett sivil status og religiøs tilhørighet. Men det å være en av mange og å løfte i flokk, selv om en selv føler at ens eget bidrag er så lite, se, det løfter en opp og en kan trives uansett tykkelse på lommeboka!

  9. Anette,
    Jeg ble litt for ivrig da jeg leste kommentaren din og endte opp med å flagge den isteden for å like den… Beklager! Håper moderator kan rette opp feilen, for din kommentar bør absolutt leses av alle blogg-leserne. Den er noe av det mest oppbyggelige jeg har lest på denne bloggen – inklusive selve blogg-artiklene.

    Du har så rett i at det er ditt personlige gudsforhold som avgjør om du er «med» eller ikke! Beløper og konkurranser er bare middel, ikke mål.

    1. Godt å høre! Jeg tenker det er kjekt å være stemmen til en som har prøvd både med- og motgang. Det er aldri hvordan en har det, men hvordan man tar det som avgjør et menneskes lykke 🙂 Ellers veit jeg ikke hva det betyr hvis du flagger ett innlegg? 😉

  10. Anette Færestrand Andersen
    Hei håper så mange som mulig leser din kommentar. Likte godt det du skriver! Tenker at det kan hjelpe. Jeg er for åpenhet! At alle for lov å si det de tenker! Uten å måtte være redde!

Comments are closed.

×