I det andre gjesteinnlegget i serien om F. M. Dostojevskij går professor Huemer tilbake til scenene som gjorde slikt inntrykk på ham som ung gutt, og trekker også paralleller til sin egen oppvekst.
Avisen Tønsbergs Blad trykket i dag en litt utvidet versjon av min historie fra St. Petersburg på 1990-tallet. Sannsynligvis vil reaksjonene på historien være blandet men jeg håper at den kan sette i gang en viss tankeprosess hos en del av leserne. Tankeprosesser er ofte nyttige, selv om de ikke skulle resultere i de samme konklusjonene som jeg selv trekker.
De fleste større norske aviser har i snart to uker vært fulle av oppslag om «Panama Papers». For min del tror jeg det fokuset som er satt i all hovedsak er positivt og nyttig for samfunnet. Slik det ofte blir i denne type saker kan likevel generaliseringen føre til at samaritanene blir satt i bås med røverne.
Siden jeg startet bloggen sent i fjor høst har det kommet inn tusenvis av kommentarer på de ulike innleggene. Det setter jeg pris på, da det tyder på et stort engasjement rundt de sakene som skrives om. Som jeg har nevnt før ønsker jeg å ha stor takhøyde her. Noen kjøreregler må vi imidlertid også ha, slik det er på de fleste andre nettsteder som har en aktiv debatt.
Den russiske forfatteren og dikteren F. M. Dostojevskij har satt sterke spor i den litterære verdenshistorien. Ut over våren vil den østerrikske professor Dietrich Huemer i en serie gjesteinnlegg gi oss ett innblikk i hans livshistorie og verk, som reflekterer både menneskets avgrunn og håp.
Er vi mennesker kun et produkt av miljø eller det vi kaller omstendigheter? Er vi hjelpeløst prisgitt de ytre forhold? Gjennom hele menneskehetens historie har det pågått en kamp mellom det onde og det gode. I dette gjesteinnlegget deler Harald Almås noen tanker om temaet.
Saken om «Panama Papers» har satt et viktig tema på dagsordenen: Åpenhet mot myndighetene om forretninger og eierskap i utlandet. Dette burde være en selvfølge for enhver norsk bedrift med virksomhet i utlandet. Tilsvarende absolutte krav bør selvsagt også gjelde alle personer som er bosatt i Norge. Ferdig snakket. Det bringer imidlertid også opp et annet tema: Skal de samme kravene til åpenhet gjelde overfor hvem som helst andre? Forskjellen synes ikke å være like klar for en del av de som har kastet seg på debatten.
Selskapet Smilar Invest Ltd signerte i går kveld avtale om å kjøpe 100% av aksjene i Dagens Næringsliv AS fra nåværende eier Nhst Media Group.
Dagens Næringsliv bringer i sin onsdagsutgave nye avsløringer om hva «Smiths Venner-medlemmer» foretar seg. Denne gangen bygger de luksusvillaer i Sør-Afrika. Når selveste Kåre J. Smith i tillegg har uttrykt begeistring for prosjektet er det klart det gir grunn for oppslag.
I mitt blogginnlegg fra i går, «Mysterium eller mirakel i Dagens Næringsliv?», nevnte jeg brevet fra de nederlandske handelsmyndighetene som hadde DN-journalistens navn som adressat. Jeg antydet at et mirakel måtte være involvert. Nå er det bekreftet!