Ifølge den nederlandske advokaten Aldo Verbruggen skal Kåre J. Smith og jeg være skyld i at straffesaken mot den bedrageritiltalte Jonathan van der Linden ikke har særlig framdrift. Og ifølge Johan Velten er vi «religiøse ledere på flukt fra rettsvesenet». «Fantasifortellingene» ser ikke ut til å ta slutt fra den kanten.
Rene fantasifortellinger
I et innlegg publisert på debattsider og sosiale medier med tittelen «En liten oppdatering om Smiths Venner – BCC» spredte Johan Velten denne helgen i velkjent stil ut sine sensasjonelle nyheter om tilstandene i BCC. Innlegget handlet om straffesaken mot nederlenderen Jonathan van der Linden. Og som vanlig er ikke Velten så opptatt av at det han skriver er sant, bare det er sensasjonelt.
I fjor sommer allierte Johan Velten seg med en mentalt ustabil person for å få meg beskyldt for å være en pedofil overgriper, og kom i samme åndedrag med uhyrlige beskyldninger om trossamfunnet BCC. Han måtte senere motvillig innrømme at det han hadde involvert seg i var «rene fantasifortellinger». Når han nå forsøker seg på nytt kommer ikke fantasifortellingene fra en mentalt ustabil person. Nå har han i stedet funnet at den bedragerisiktede nederlenderen Jonathan van der Linden er en passende kilde.
For min del kommer jeg aldri til å ofre en kalori på å diskutere innhold i påstander fra en person som har involvert seg i beskyldninger om at jeg er en pedofil overgriper. Imidlertid kan vi på Tønsbergs Blads nettsider i dag lese at Van der Lindens advokat, Aldo Verbruggen, kommer med mye av de samme beskyldningene som Velten. Det fortjener en viss oppmerksomhet.
Bør pådømmes så fort som mulig
I januar og mars 2017 tilbrakte jeg tre hele dager i Follo tingrett der jeg vitnet i straffesaken mot Van der Linden. Nederlenderen er siktet for bedrageri av 8 millioner euro fra den nederlandske stiftelsen HMC, i tillegg til hvitvasking, dokumentforfalskning og annet. – Jeg har selv vært til stede i flere dagers avhør av Bernt Aksel Larsen i Follo tingrett, og det kom overhodet ikke frem noe som har noen som helst interesse for opplysningen av straffesaken mot Van der Linden, uttalte min advokat Erling O. Lyngtveit til Tønsbergs Blad. – Smith og Larsen har ingenting med denne saken å gjøre. Det er en helt klar straffesak hvor det er erkjent straffeansvar av Van der Linden for grov økonomisk kriminalitet, så saken bør i grunn bare pådømmes så fort som mulig.
Johan Velten og Aldo Verbruggen har imidlertid skapt sin alternative virkelighet. Johan Velten betegnet Smith og meg som «religiøse ledere på flukt fra rettsvesenet». Advokat Verbruggen fyller på sin side ut, og siteres i Tønsbergs Blad på at «…det er et merkelig sammentreff at de emigrerte samtidig, og at det sammenfaller med at de må vitne i saken mot Van der Linden». Tre måneder etter at jeg hadde tilbrakt tre hele dager i vitneopptak emigrerte jeg altså fra Norge i juni, for å følge opp min forretningsvirksomhet. Smith emigrerte i desember etter at han tidligere på året hadde kjøpt et hus i nabolaget der hans datter er bosatt med sin familie. Leserne klarer nok selv å vurdere hvor merkelig sammentreffet er.
«Sykemelding»
I Tønsbergs Blad er fravær som skyldes manglende innkalling blitt til «reise». Og fravær som skyldes akutt hjerteoperasjon er blitt til «sykemelding». I desember skrev Smith til retten at han var villig til å vitne i Follo tingrett på deres foreslåtte dato, på tross av at han var emigrert. Dette er beleilig nok utelatt. Jeg kunne bruke dette blogginnlegget til å kommentere de enkelte påstandene som inngår i Verbruggens virkelighetsframstilling men ser lite poeng i dette. Pressen, herunder Tønsbergs Blads journalist, var selv til stede under mine vitneopptak og hvis de har et minimum av respekt for sannheten vil de enkelt se hvor forvrengt hans versjon er.
Siden advokat Verbruggen er så opptatt av merkelige sammentreff vil jeg heller ta tak i nettopp dette temaet. Denne saken er nemlig full av sammentreff som er adskillig merkeligere enn at Smith og jeg flyttet ut av Norge til hver vår kant av verden med et halvt års mellomrom.
«Har sikkert masse historier»
I et brev til Kåre J. Smith og meg i slutten av januar 2016 skrev Van der Linden rett ut: «La dere meg i fred lar jeg dere i fred.» Og hva han mente gjorde han også klart: «…jeg har sikkert masse historier som interesserer aviser, skattevesenet, venner og ex-venner». Noen få uker senere hadde en nederlandsk webutvikler på oppdrag fra Van der Linden etablert et nettsted som ifølge utvikleren skulle benyttes til å spre omdømmeskadelig informasjon om BCC. Nettstedet var utformet med samme struktur og grafiske profil som min egen blogg, inkludert mine profilbilder. Et merkelig sammentreff?
Pengeutpressing
Van der Lindens bedrageri var neppe en impulshandling. Han hadde over lengre tid benyttet seg av prostituerte, og det er mye som tyder på at han i den forbindelse havnet i befatning med et miljø der verdier som å vende det andre kinnet til ikke akkurat står i første rekke. En stund etter at Van der Linden var blitt fengslet ble både jeg, BCC og en nederlandsk organisasjon kontaktet av personer fra et kriminelt miljø, som oppgav at de satt på svært omdømmeskadelig informasjon om oss. De skrev at informasjonen stammet fra Van der Linden, og la ikke det minste skjul på at dette handlet om ren pengeutpressing. Prisen for å la være å lekke ut informasjonen var satt til 850.000 euro, tilsvarende i overkant av 8 millioner norske kroner. Begrunnelsen var at dette beløpet skyldte Van der Linden dem fra tidligere. Nå satt han i fengsel, og siden han da ikke kunne betale ville de ha pengene fra oss. «Dere bør tro meg på at vi kan sørge for at visse personer i deres organisasjon kommer å gå under» skrev en av dem. Og han gav grei beskjed om at hvis ikke det ble betalt «får dere bare sitte hjemme og håpe at det fremdeles er noe å redde etterpå».
Fram til sommeren mottok vi flere titalls eposter og meldinger med lignende innhold. Saken ble selvfølgelig anmeldt til politiet. Da de som sto bak ikke nådde fram til noen dialog var deres melding klar. «Med min hjelp skal dere alle havne i grøfta», skrev den ene av dem. Kort tid etterpå startet flere nederlandske og norske medier en massiv kampanje mot BCC, Smith og meg, basert på informasjon som stammet fra Van der Linden. Nok et merkelig sammentreff?
Fisketur
Dette er bare smakebiter på merkelige sammentreff i denne saken. Jeg kunne skrevet en hel bok om «merkelige sammentreff» angående utsendelse av «drittpakker» til banker, aviser og myndigheter. Sammentreff angående tema som pressen plutselig blir interessert i til ulike tider. Sammentreff angående personlige trusler mot meg og andre BCC-medlemmer.
Det siste sammentreffet jeg vil nevne i denne saken er at samtidig som det virker som om pressen har tilgang til hva som helst av informasjon fra Van der Linden, har retten ilagt referatforbud fra vitneopptakene jeg har deltatt i. Jeg er derfor foreløpig avskåret fra å fortelle om mine absurde opplevelser derfra.
Jonathan van der Linden sier selv at han «har sikkert masse historier». Johan Velten har sine «fantasifortellinger». Deres løgnfabrikker har gått for fullt i lengre tid, og det blir neppe siste gang vi hører fra dem. Men om fantasifortellinger gjentas i tide og utide blir de ikke mer riktige av den grunn.
Velger heller å se på maling
Ytringsfriheten står i dag svært sterkt. Det er jeg glad for, og det bør også BCC være glade for. Vi kan aldri hindre at ekstremister som Johan Velten kommer til uttrykk i det offentlige rom. Heller ikke kan vi hindre at bedrageritiltalte som Jonathan van der Linden kan benytte offentligheten til å legge skylden på andre. Derimot har vi også en annen frihet som vi kan utnytte og sette pris på, nemlig friheten til å la være å gi slike mennesker oppmerksomhet. La dem skrike seg hese for seg selv. At normalt oppegående mennesker i det hele tatt velger å bruke minutter og sekunder av sitt liv på å besøke deres løgnfabrikker og dra opp deres besøkstall forbauser meg. Personlig ville jeg heller brukt kveldene på å se maling tørke. Det er langt mer interessant og meningsfullt.
