500px vk tumblr gift phone play angle-left angle-right angle-up angle-down twitter heart envelop tag star facebook feed close checkmark menu instagram googleplus pinterest search skype dribbble users certificate expand linkedin map-pin-fill pen-alt-fill youtube flickr clock bag

BCC og andre kristne

Over store deler av verden angripes kristne grunnverdier mer og mer. Det gjør det viktigere å stå sammen.


(Innlegget ble publisert i Vårt Land mandag 19. februar 2018)

BCC har i mange år vært forholdsvis isolert fra øvrige kristne trossamfunn. Årsakene til dette er sannsynligvis flere. Noen av dem skrev jeg om i et innlegg i fjor med tittelen «Mannen som lærte oss å tenke selv». Der nevnte jeg at de som sluttet seg til BCC kom i all hovedsak fra andre frikirkelige samfunn. Derfor var det viktig å markere tydelig det læremessige grunnlaget menigheten bygger på og peke på forskjellene mot andre trossamfunn.

God kontakt

Interessant nok var grunnleggeren av vår menighet, Johan Oscar Smith, en mann som i en hel del år søkte sammen med andre profiler i norsk kristenliv tidlig på 1900-tallet. Sammen med sin bror Aksel var han en aktiv bidragsyter i de kristelige bladene «Missionæren» og «Byposten». Sistnevnte ble senere Pinsebevegelsens organ og fikk navnet «Korsets Seier». Brødrene Smith hadde også god kontakt med profiler som Pinsebevegelsens grunnlegger, Thomas Ball Barrat og «De frie venners» hovedfigur, Erik Andersen Nordquelle. Etter noen år stilnet denne kontakten, og Smith ble fra flere hold utsatt for sterke angrep på den læren han og Aksel forkynte.

Angrepene var ofte begrunnet i uklarheter rundt Smiths lære om Jesus. De oppfattet ham slik at han mente Jesus hadde et «syndig kjød», og ikke var hellig, ren og guddommelig. Brødrene Smith forsvarte seg da med fynd og klem, og benyttet gjerne anledningen til å slå et slag mot læren om at «syndelegemet blir uttatt ved åndens dåp» som var aktuell i en del forsamlinger på den tiden. Etter Smiths død eskalerte disse motsetningene, og på midten av forrige århundre var tonen mellom BCC og andre trossamfunn til tider konfliktpreget og handlet ofte om å framheve forskjeller.

Stå sammen

Å forsvare sitt trosgrunnlag mot angrep og avgrense mot andre læremessige retninger kan til tider være høyst nødvendig. Det preget også den første kristne menighet, slik vi kan lese det i Det nye testamente. Dette betyr ikke at det er nødvendig å opprettholde en konflikt i tiår etter tiår når grunnlaget for konflikten ikke lenger er til stede. I dag tror jeg flere av de læremessige diskusjonene, som for hundre år siden var helt sentrale, ikke lenger har den samme betydning. De tok utgangspunkt i historiske situasjoner, problemstillinger og formuleringer som betones annerledes i dagens kirkelige situasjon. Jeg finner ikke noe i Johan Oscar Smiths skriftlige materiale som skulle hindre at BCC kan anerkjenne og lære av mennesker utenfor vår menighet som elsker Jesus og bruker livet i hans tjeneste.

Apostelen Paulus skriver til menigheten i Efesos om to dimensjoner i forholdet mellom Jesu etterfølgere. Den ene er at de skal vokse sammen, «sammenføyes». Den andre er at de skal vokse oppover. Da ikke oppover til en apostel, til en pave – eller, for vår del, til Smith – men til «ham som er hodet, Kristus». I dag er det ikke så vanskelig å se at over store deler av verden angripes kristne grunnverdier mer og mer. Det bør da være viktigere å stå sammen for å forsvare disse verdiene enn å bygge konflikter.

Tydeliggjøring

BCC har ikke til hensikt å utviske sin profil eller endre sin forståelse av Bibelens ord. Derimot tror jeg menigheten kan tydeliggjøre og forklare sitt teologiske ståsted på en slik måte at vi med frimodighet kan søke mer inn i, og aksepteres i, det kristne fellesskapet når dette kan være til gjensidig nytte. Gjensidig respekt innebærer ikke alltid enighet. Men uenighet er ikke noe hinder for at vi samarbeider med, og lærer av, mennesker som ser annerledes på enkelte ting.

Jeg er overbevist om at BCC på flere områder har noe å lære av hvordan andre trossamfunn løser praktiske utfordringer de møter i det gode arbeidet. Like overbevist er jeg om at andre har noe å lære av oss. Det gjelder både vektleggelsen i forkynnelsen, og mer praktiske ting som måten vi driver vårt ungdomsarbeid på. Over mange år har vi bygget opp ressurser som gjør at BCC i dag har stor handlekraft til å bidra i oppdraget med å oppfylle Jesu misjonsbefaling. Kanskje andre med et sterkt engasjement for ungdomsarbeid og misjon kunne lære ett og annet her?

×