Jeg har i en rekke tidligere innlegg vist hva medlemmene i BCC bidrar med økonomisk på ulike områder. I dette innlegget vil jeg vise litt mer om hvordan en lokalmenighet i BCC disponerer de midlene som kommer inn fra medlemmene til drift av virksomheten.
Kostnader for lokaler størst
Dette handler altså om hvordan lokalmenighetene disponerer de midlene de får inn i sin virksomhet. Jeg har da igjen valgt å ta utgangspunkt i den lokalmenigheten jeg selv tilhører, Oslo & Follo. I innlegget Er det dyrt å være BCC-medlem viste jeg at en familie med fem barn bidro med gaver på 24.000 kroner i året for å dekke en andel av driftskostnadene i lokalmenigheten her. Totalt sett utgjorde disse bidragene i 2015 ca 3,6 millioner kroner fra medlemmene i Oslo & Follo. Hvordan brukes så disse pengene?
Som kjent er lokalmenigheten i Oslo & Follo en stor menighet med nesten 1500 medlemmer. Kostnadene for å ha steder å samles er naturlig nok da ganske betydelige. I 2015 utgjorde kostnadene knyttet til bruken av fasilitetene menigheten benytter på Ryenstubben kr 1,9 mill. Dette inkluderer også renhold, energi etc. I tillegg hadde menigheten mange samlinger på Breivoll ved Oslofjorden, der menighetens kostnader beløp seg til ca 660.000,-. På disse to stedene ble det i 2015 holdt 59 større samlinger, herunder søndagsmøter, ungdomsmøter og en del fester der det ikke var særskilt betaling. I tillegg ble lokalene benyttet til musikkskole og søndagsskole, som også dekkes av disse beløpene. De dekker også lokaler for menighetens mediagruppe, der mange barn og unge er engasjert.
Naturlig nok er det også en betydelig administrasjon som skal til for å holde en slik lokalmenighet i virksomhet. Selv om alt dette skjer på dugnadsbasis er det likevel en del kostnader knyttet til revisjon av regnskaper, kontorrekvisita, porto, IT-systemer o.s.v. Dette utgjør ca 500.000.
Som nevnt har vi i denne lokalmenigheten en aktiv mediagruppe. Mange ungdommer deltar i denne gruppen, som er i virksomhet på alle samlinger vi har i menigheten. De sørger for at lydkvaliteten er god, filmer alle samlinger, rigger opp LED skjermer til spesielle arrangement, sørger for rett lys til ulike samlinger, koordinerer alt som har å gjøre med presentasjoner på skjerm, har ansvar for tolkeutstyr etc. Mediagruppen fikk i 2015 et tilskudd på 260.000 til sin virksomhet. De hadde noe penger på konto fra før, og hadde totale utgifter på kr. 504.000 hvorav 167.000 gikk til investering i nytt mediautstyr.
Det ble også dekket kostnader for en hel del andre mindre tiltak og prosjekter i menighetsarbeidet, til sammen ca 300.000,-
Kirkelig virksomhet koster
Når familien i vårt eksempel betaler 24.000 i året til lokalmenigheten i Oslo & Follo er det altså det ovennevnte de betaler for. Som jeg har skrevet tidligere er dette et frivillig bidrag, og det er fullt mulig å delta i det jeg har nevnt her uten å betale noe. Jeg tror likevel de fleste som har økonomisk mulighet mener det ikke er mer enn rett og rimelig å ta sin andel av disse kostnadene. Er det da dyrt eller billig å betale 24.000 i året for å kunne delta i det ovennevnte for en familie på syv? Det kan sikkert diskuteres, men så langt jeg kan se er det ikke så mange poster i regnskapene der det er mulig å kutte. Den kirkelige virksomheten i en stor menighet der de aller fleste medlemmene er aktive kan rett og slett ikke gjennomføres uten at det blir kostnader av det.
Andre tilbud
Som nevnt i tidligere innlegg har medlemmene i vår lokalmenighet en lang rekke andre tilbud og aktiviteter de kan delta i. Det er etablert et stort antall grupper, klubber og foreninger der barn og unge er engasjert, og tilbudet spenner over så ulike tema som idrett, musikk, motorsport, gaming, gourmetmat og mye mer. Disse aktivitetene drives utenfor lokalmenighetens virksomhet, og har da naturlig nok selvstendige regnskaper og økonomi. Prinsippet er her at medlemsavgiftene deltakerne betaler skal gå til å dekke de reelle kostnadene ved virksomheten. En del av disse foreningene og klubbene gjør seg da bruk av dugnadsvirksomhet for at medlemsavgiften skal bli så lav som mulig. Jeg har i innlegget Hytter og aktiviteter vist hvordan kostnadsbildet var for den familien jeg brukte som eksempel, og gjentar derfor ikke dette her.
Framtidstro gir innsamlingsdriv
For de som har fulgt innleggene i denne serien er det sannsynligvis ganske klart at selv om menighetens egen virksomhet og de mange andre aktivitetstilbudene har betydelige kostnader, er det likevel oppbyggingen av egenkapital som utgjør det største økonomiske behovet. Når en del lokalmenigheter etablerer selskaper og legger opp til en ikke ubetydelig dugnadsinnsats gjøres det først og fremst for å dekke dette behovet. Når det gjennomføres aksjoner, fester og samlinger med fokus på innsamling er det også dette som er tema.
Bakgrunnen for at det er et slikt behov har jeg skrevet en god del om, blant annet i innleggene Grunnlovsbrudd gir pengefokus? og Innsamling i menighetene. Jeg gjentar ikke dette her, men det er på sin plass å minne om at disse aksjonene gjennomføres nettopp fordi vi har stor tro på framtiden. Som engasjerte medlemmer ønsker vi ikke å sitte stille og se på at mer enn halvparten av oss ikke får plass når vi har våre samlinger. Vi ønsker å ta ansvar for at de som fødes i dag skal kunne ha et minst like godt og rikholdig tilbud som vår ungdom har nå.
Dette er ikke gratis. Å bygge noe for kommende generasjoner har alltid kostet noe, det kan enhver historiker eller samfunnsøkonom skrive under på. BCC-medlemmene har sterk tro på framtiden. De har tro på at virksomheten i menigheten tilfører deres barn og ungdom store verdier, både som kristne, som medmennesker og som samfunnsborgere. Derfor samler de inn penger. Derfor jobber de dugnad. Og ikke minst – derfor gjør de alt dette med stor glede og begeistring.
Andre relevante innlegg:
- Er det dyrt å være BCC-medlem?
- Gaver, innsamlingsaksjoner og Davids søyle
- Hytter og aktiviteter
- Hva koster det egentlig?
- Grunnlovsbrudd gir pengefokus?
- Betale skatt med glede
- Hvor kommer pengene fra?
- Innsamling i menighetene
