Jeg har nå gjennom tre innlegg vist hva en typisk familie i BCC har av utgifter som på en eller annen måte kanskje kan sies å være knyttet til menigheten. Legger du ukritisk sammen absolutt alle tallene jeg har listet opp, og regner dette som en kostnad for å være i menigheten kommer du til et noe sjokkerende tall på ca 250.000,- i året. Jeg tror likevel det er nødvendig å diskutere de tallene jeg har vist i mine tre innlegg noe nærmere. Er dette egentlig kostnader for å være BCC-medlem?
Gratis å være BCC-medlem
Etter alle tallene jeg har vist vil det kanskje høres noe underlig ut, men faktum er likevel at det er gratis å være BCC-medlem. Hvis alt du ønsker er å komme på de kirkelige samlingene og høre menighetens forkynnelse en gang i uka er det ingen som kan pålegge deg noen kostnad ved det. Du er fullt ut å regne som medlem selv om du velger en slik løsning. Fra mitt høyst personlige ståsted vil jeg likevel si at om du ser noen verdi i BCCs forkynnelse og din privatøkonomi ikke tilsier at du har spesielle behov, vil jeg nok finne det underlig om du år etter år deltar i disse kirkelige aktivitetene og samtidig lar andre medlemmer ta din andel av driftskostnadene.
Familien jeg har brukt som eksempel (som altså ikke er min egen familie slik jeg skjønner at noen har trodd) betaler 24.000 i året i slike driftskostnader. Nå kan det stilles spørsmål om ikke den offentlige støtten BCC mottar egentlig skal dekke disse kostnadene? Det er en egen sak som jeg ser fram til å behandle i et eget innlegg. Her er det nemlig mye interessant å se nærmere på!
Hva koster?
Fra tid til annen blir det likevel hevdet at det er dyrt å være BCC-medlem. Går man argumentene nærmere etter i sømmene viser det seg gjerne at man i realiteten da snakker om kostnader knyttet til det omfattende tilbudet av aktiviteter, fester, reiser og tjenester som er etablerert. Enkelte synes å ha en forventning om at «menigheten» skal dekke også disse kostnadene, slik at tilbudene skal være gratis. Jeg må da spørre: Hvem er menigheten? Det er jo nettopp medlemmene. Ønsker du at det skal arrangeres fester, bryllup og sosiale sammenkomster i regi av menigheten? Ønsker du at barna dine skal kunne delta i sport og aktiviteter innenfor rammer som er bygget på BCCs verdier? Dette finansierer seg ikke selv. Hvem skal betale hvis de som gjør seg bruk av tilbudene ikke gjør det? Nå er realiteten at de langt fleste – jeg vil anta 99% – av BCCs medlemmer ikke bare betaler for disse tilbudene med glede, men faktisk også synes de får mye for pengene.
Det er denne problemstillingen som synes noe vanskelig å forstå for mennesker som betrakter BCC utenfra, uten å tenke nærmere gjennom hvilke situasjon menigheten egentlig er i. Det er klart at BCC kunne gjort som Den norske kirke. Vi kunne samlet 5 – 6% av medlemmene en gang i uka og gått hver til vårt etterpå. Det ville kostet minimalt. Jeg sier ikke dette av mangel på respekt for kirkens medlemmer, men vi kan likevel ikke overse det faktum at BCCs medlemmer har valgt en tilnærming til sitt livssyn som omfatter svært mye mer. Siden det er mye å si om dette er det også et tema jeg vil ta nærmere opp i et senere innlegg.
Sosialt liv
Nå er det også valgfritt hva man vil delta på av disse tilbudene og aktivitetene. Er man en dårlig kristen om man velger å ikke delta på en reise eller en aktivitet i regi av BCC? I så fall finnes det mange dårlige kristne i denne menigheten, meg selv inkludert! På den annen side kan vi ikke lukke øynene for at mange av medlemmene har etablert store deler av sitt sosiale nettverk innenfor menigheten. På samme måte som i andre sosiale nettverk vil det nok være mange som føler at disse tilbudene og aktivitetene er en viktig del av det sosiale livet.
Som i samfunnet ellers er heller ikke BCCs medlemmer en uniform masse. Det finnes også her mennesker med økonomiske utfordringer, helsemessige problemer o.s.v. Som i samfunnet ellers må disse gjerne ivaretas spesielt. I motsetning til i samfunnet ellers kan det likevel ikke etableres noen faste regler og krav til hvordan dette skal ivaretas. BCC er ikke en offentlig samfunnsinstitusjon, det er en kristen menighet som drives ut fra prinsipper bygget på personlig tro og tillit. Derfor vil det også være opp til de ansvarlige i lokalmenighetene å fange opp og ivareta de som har slike spesielle behov.
Dyre tilbud?
Ser vi på innlegget «Er det dyrt å være BCC-medlem» betaler familien på syv personer kr. 7.500 i året for å delta på jubileumsdager, fester, bryllup og julebord. Jeg ville gjerne se den som kunne delta på tilsvarende arrangement billigere utenfor BCC. Tilsvarende tror jeg heller ikke noen kan hevde at det er dyrt å betale 13.000 i året for å delta på syv internasjonale konferanser på Brunstad for en slik familie.
I innlegget «Hytter og aktiviteter» viste jeg kostnader for å delta i sports- og aktivitetstilbud. Familien, med fem barn, betaler totalt 5.650 i året i medlemsavgifter til ulike foreninger og klubber, herav kr. 3.000 til Breivoll Sportsklubb. Etter noen raske søk på nettet synes det for meg som at dette er betydelig under gjennomsnittet for samfunnet. Tidligere i år var det en rekke avisoppslag om kostnadene for barne- og ungdomsidrett i Norge. I flere av disse ble det nevnt klubbavgifter på opp mot fire tusen kroner per barn, selv for «enkle» idretter som fotball. Forhåpentligvis hører slike tall til unntakene, men så langt jeg kan se er det grunn til å hevde at foreningene og klubbene BCCs medlemmer gjerne tilhører ligger betydelig under det generelle kostnadsnivået i samfunnet.
Ser man på totalkostnaden for aktivitetene, d.v.s. inkluderer kostnader til treningsavgifter, andel av halleie, utstyr, kostnader til cup’er etc brukte familien ytterligere 20.000 i året, til sammen litt under 26.000 dersom man tar med medlemsavgiftene. Til sammenligning hadde avisen Adressa i 2014 et oppslag med tittelen «Så mye koster det for barna å spille». Der framkom det at bare for to barn som deltar på fotball og håndball betalte familien i avisens eksempel kr. 20.300. I dette var imidlertid ikke kostnader til utstyr tatt med. Jeg vil anta at disse kostnadene kan variere mye fra sted til sted og fra klubb til klubb, men søker man litt rundt omkring finner man en rekke lignende oppslag som tegner omtrent samme bildet. Jeg tror altså ikke at en kostnad på 26.000 for fem barn er over gjennomsnittet for landet. Familien i mitt eksempel deltok også i flere idretter (fotball og ishockey) og inne i kostnadene ligger i tillegg deltakelse i andre aktiviteter og klubber utenfor idretten.
At de tre guttene i familien ville reise på ishockeytur til USA, og betalte 39.000 for dette, tror jeg ikke engang de mest kritiske kan påstå er en kostnad som er forbundet med det å være BCC-medlem.
Bruksrettene
En betydelig andel av de totale utgiftene for familien i vårt eksempel er knyttet til bruksretten de har til hytte på Brunstad. De fleste som har hytte her i landet kan nok skrive under på at å ha hytte ikke er billig. Om vi tar med den såkalte «Jubelårsavtalen» som familien ønsker å inngå vil de ha betalt til sammen ca 800.000 for en bruksrettsperiode på ca 65 år, hvorav hytten de siste 50 år står eksklusivt til disposisjon for familien. De har i hele denne perioden mulighet til når som helst å trekke seg fra avtalen og få tilbakebetalt det som gjelder den resterende bruksperioden. Er det noen som vil hevde at dette er urimelige vilkår?
Det er vanskelig for meg å vurdere om driftskostnadene på 21.360 i året (inkludert utvask) er over eller under snittet, da jeg har lite å sammenligne med. Stiftelsen Brunstad Konferansesenter, som eier hyttene, har imidlertid avtalefestet at dette kun skal være en dekning av faktisk medgåtte kostnader. Jeg tror derfor ikke de er urimelige.
Gaver og dugnad
Til sist er vi inne på pengegavene og dugnaden. Familien i vårt eksempel betalte 18.000 i året til sammen i «Davids Søyle» og gaver i forbindelse med de såkalte Brunstadfestene. Dette er frivillige gaver som går til BCCs misjonsformål. Er det mye for en familie på syv å gi kr. 1.500 per måned til misjon? Jeg kan ikke gi noe fasitsvar på dette, det er vel opp til den enkelte å vurdere. Brenner man for en sak tror jeg ikke nødvendigvis det oppleves som mye. Et moment som er greit å ha med seg her er at gaver til misjonsformål også gir skattefradrag i Norge. Siden grensen er kr. 20.000 for hver av foreldrene gis det inntektsfradrag for hele summen på 18.000,-. Kostnaden for familien vil derfor i praksis være betydelig lavere.
Det store punktet i regnestykket er imidlertid millionen som familien har tenkt å bidra med til lokalmenigheten i Oslo / Follo, primært i løpet av perioden på 11 år fra 2009 til og med 2020. Det bør for ordens skyld også nevnes at skulle det vise seg at tidsrommet blir for kort vurderes det i Oslo / Follo å gi mulighet til å forlenge aksjonen til 2025 for de som har behov. Det er uansett få som vil være uenige i at dette er mye penger! Tallet sier ikke så rent lite om engasjementet og positiviteten til medlemmene i BCC.
Likevel er det få av medlemmene som gir slike beløp som rene pengegaver. Familien i vårt eksempel har bestemt seg for å arbeide mye av det inn på dugnad- Det gir dem ikke bare en mulighet til å bidra uten at det går ut over privatøkonomien, men det gir dem også et sosialt perspektiv som de setter stor pris på. Om vi for regnestykkets skyld tar utgangspunkt i at alt arbeides inn på dugnad tilsvarer det ca 12 timer dugnad per måned for de fire familiemedlemmene som var i den aktuelle alderen. Er det mye? Jeg antar at det er godt over landsgjennomsnittet. Er det enestående? Det tror jeg ikke. Jeg tror det finnes ildsjeler mange steder i landet som legger ned et tilsvarende dugnadsomfang for sine idrettslag, sangforeninger, ungdomsklubber eller andre gode formål.
Det er også greit å ha i bakhodet hva disse midlene går til. De går nemlig utelukkende til å finansiere lokalmenighetens og BCCs fasilitetsbehov, altså behov medlemmene selv kjenner svært godt på kroppen og gjerne vil få gjort noe med. Dette er heller ikke noe som skal pågå kontinuerlig, det er en spesiell aksjon, begrunnet i konkrete behov, som er besluttet av medlemmene selv gjennom uravstemning. Dette gjelder både den lokale innsamlingen og bidraget til BCC som er øremerket leie av fasiliteter på Brunstad. Det medlemmene i praksis gjør er altså å ta grep om sine egne behov. I stedet for å sette seg ned og vente på stat eller kommune går de til aksjon for seg selv og sine barn. Det er lov å ha ulike meninger om dette, men personlig synes jeg det er svært prisverdig!
Er det dyrt å være BCC-medlem?
Det var dette spørsmålet jeg begynte min serie av innlegg med. Jeg overlater til deg som leser selv å svare på spørsmålet etter å ha lest disse fire innleggene.
Tidligere innlegg i denne serien:
