Jeg er i dag kommet til det tredje innlegget i serien om BCCs økonomi. Denne gangen viser jeg hva det koster for de som har bruksrett til hytte eller leilighet på Brunstad. Jeg går også inn på kostnadene ved de mange aktivitetene som barn og ungdom fra BCC typisk deltar i.
Bruksrett på Brunstad
Som mange kanskje vet var det BCC som sto for utbyggingen av hyttene og leilighetene på Brunstad i forrige utbyggingsrunde. Disse ble senere overført til Stiftelsen Brunstad Konferansesenter, men for drøyt 10 år siden var det altså BCC som var eiere. Ca 800 medlemmer kjøpte den gang en bruksrett til en hytte eller leilighet. Prisen varierte litt med størrelse og type, men lå typisk et sted mellom 200 – 350.000,-.
Familien jeg har brukt som eksempel i mine innlegg har bruksrett til en hytte i den såkalte Hagebyen. Jeg har ikke tatt med finanskostnader knyttet til den opprinnelige investeringen, da de fleste vil ha betalt ned dette etter så lang tid. De betaler imidlertid drifts- og felleskostnader for hytten, samt kostnader til utvask etter sine opphold. Til sammen utgjør dette kr. 21 360,- i året.
«Jubelårsavtale»
I dagens bruksrettsavtale har Oslofjord Convention Center rett til å bruke hytten til utleie for andre kunder. Dette legger en del begrensninger på familien, som gjerne ville ønske å privatisere og tilpasse den noe mer. Det betyr også at de må bruke en del ressurser på å rydde hytten når de forlater den, slik at den er klar for utleie. Ganske mange som har bruksrett på Brunstad har ønsket å kunne slippe dette.
I høst fikk familien tilbud fra Stiftelsen Brunstad Konferansesenter, som eier dagens hytter og leiligheter, om å inngå en såkalt Jubelårsavtale. Dette er en avtale som vil gjelde fra og med år 2021, og som vil gi familien rett til å disponere hytten alle årets dager helt fram til år 2070. I denne avtalen har ikke Oslofjord rett til å bruke hytten, og familien kan tilpasse og privatisere den i stor grad slik de selv ønsker. For dette vil de betale et engangsinnskudd på ca kr. 560 000,-. Beløpet forfaller først når avtalen skal tre i kraft, men dersom de betaler allerede nå får de en betydelig rabatt, og betaler kr. 433 000,-. Familien har valgt å gjøre seg bruk av dette, og sørger for egen finansiering med nedbetaling over 10 år fra nå. Dette koster dem ca 50.000 i året i renter og avdrag.
Det er likevel ikke helt riktig å regne dette som en kostnad. De kan si opp avtalen, og få tilbakebetalt hele innskuddet. Når avtalen trer i kraft i 2021 starter en lineær nedskrivning over 50 år, der de får tilbakebetalt hele beløpet som ikke er nedskrevet dersom de sier opp avtalen.
Nedskrivningen starter når avtalen trer i kraft, men for å være på den sikre siden tar vi utgangspunkt i en situasjon der den starter allerede nå. Kostnaden utgjør da kr. 8.660 i året. Jeg tar ikke med renteelement her. Det er flere variable som må inn dersom det skal bli 100% korrekt, men for vårt formål tror jeg dette klarer seg.
Legger vi på driftskostnaden er de samlede kostnadene knyttet til deres hytte på Brunstad kr. 30 020 i året.
Medlemsavgifter i foreninger
Mange BCC-medlemmer er aktive i idrettsforeninger og ulike aktivitetsgrupper. I Oslo / Follo er det et stort antall slike grupper, slik at det skal kunne være et tilbud for de aller fleste uansett hva de er interessert i. Disse drives utenfor selve menigheten, og inngår ikke i menighetens virksomhet. Noen deler likevel menighetens verdigrunnlag og har på denne måten en tilknytning mot denne.
Familien jeg har brukt som eksempel har to barn i aktivitetsklubb. Medlemsavgiften er kr. 1 300,- for disse sammen med et sentralt medlemskap for familien.
Familien har også familiemedlemskap i flere ulike foreninger og ungdomsklubber. For dette betaler de til sammen kr. 1 350,- i året. Alle fem barna er medlemmer av Breivoll Sportsklubb, og det koster familien kr. 3 000,- årlig.
Til sammen utgjør medlemsavgifter altså kr. 5 650,- i året for familien.
Kostnader for aktivitetene
Kostnadene knyttet til aktivitetene er nødvendigvis ganske avhengig av hvilken type aktivitet vi snakker om. Å drive med ishockey er forholdsvis kostbart, med høye krav til utstyr, en del kostnader til leie av hall etc. Andre aktiviteter kan være langt rimeligere. Noen aktivitetsgrupper har gjerne en utenlandsreise årlig eller annethvert år, og legger da ofte opp til omfattende dugnadsvirksomhet i forkant for å minimere egenandelen som må tas direkte fra lommeboka.
Familien i vårt eksempel har barn som driver med både ishockey, fotball og noen andre aktiviteter. De anslår at kostnader til treningsutstyr, andel av halleie, reise til cup’er o.s.v. koster dem ca 20 000,- i året for de fem barna. Dette tallet vil nok som sagt variere en hel del for andre familier, avhengig av hvilken type aktiviteter barna deltar på. Det kan være betydelig høyere, og det kan være langt lavere.
Inkluderer vi medlemsavgiftene bruker familien altså ca kr. 26 000,- i året på sports- og aktivitetstilbud.
De tre guttene i familien ønsker å dra på en tur til USA med ishockeygruppa. Egenandelen for dette vil være kr 13 000 per person, altså 39 000 for de tre. Det dekker hele reisen og oppholdet, billetter til hockeykamper etc. Om vi tar med kostnadene for denne turen snakker vi totalt sett om kr. 65 000,- i året.
Hvor går grensen?
Det er vanskelig å vite hvor vi skal sette grensen når vi setter opp regnestykker av denne typen. Har en ishockeytur til USA noe som helst med BCC å gjøre? Skal bruksrett til hytte på Brunstad regnes som en kostnad for å være en del av menighetens fellesskap, eller bør det likestilles med å ha bruksrett til en hytte på fjellet?
Jeg ønsker ikke å bli beskyldt for å holde noe tilbake, derfor har jeg bedt familien jeg bruker som eksempel om å ta med alt de klarer å komme på. I mitt neste innlegg i denne serien vil jeg likevel diskutere disse forholdene litt nærmere, og blant annet se på hva som etter min mening er relevant å knytte opp mot medlemskapet i BCC. Jeg vil da også sammenstille tallene fra mine tidligere innlegg og se på hva det utgjør som helhet.
Tidligere artikler i serien:
