Det vil alltid være mennesker som etter hvert finner ut at det å være BCC-medlem ikke er noe for dem. Hvordan forholder menigheten seg til disse?
I serien om innlegg knyttet til BCCs vedtekter og organisasjon vil jeg i dag si litt om medlemskap og det å forlate menigheten. Jeg skriver primært om dette ut fra samme innfallsvinkel som de tidligere innleggene i serien.
18. januar 1991 ble jeg gift med Heidi-Kristiina Nevanlinna i Lahti, Finland. Det var kaldt den dagen, men det var likevel den beste dagen i mitt liv.
Når man bygger hotellbygg slik det gjøres på Brunstad er de tekniske installasjonene litt av en jobb å få på plass. I utbyggingsprosjektet på Brunstad har de kommet opp med en idé som gjør dette betydelig enklere.
Av og til dukker det opp saker i media som gjør ekstra inntrykk. Saker som ubarmhjertig og brutalt treffer den mest sårbare delen av oss – den delen som handler om omsorg og empati overfor de som er mindre og svakere.
Enkelte aviser har lange tradisjoner for å formidle påstander om BCC uten å drive særlig kildekritikk. Ofte beskrives livet som medlem i BCC på grunnlag av informasjon fra kilder som i beste fall vet litt om hvordan dette var for 30 år siden.
Johan O. Smith og Elias Aslaksen benevnte gjerne menigheten som «Den uorganiserte forsamling» i offisielle sammenhenger den første tiden. I dag er menigheten en veldrevet forening, et registrert støtteberettiget trossamfunn med vigselsrett og egen TV-kanal. Har menigheten organisert seg bort fra den ånd og grunntanke som Johan O. Smith sto for?
I går skrev jeg om Topplederkonferansen 2016, der den norske frivilligheten var tema. Det er ikke fritt for at jeg har gjort meg noen flere tanker i etterkant av konferansen.
Organisasjonen Frivillighet Norge avholdt i dag Topplederkonferansen 2016, med temaet «Fri Frivillighet». Undertittel for konferansen var «Alle ønsker seg en fri frivillighet, men hvilke veier fører oss dit?» Statsminister Erna Solberg deltok med en hilsen og såkalt «sofasamtale», og på slutten av dagen var det partilederdebatt.
I forbindelse med serien av innlegg om BCCs vedtekter og organisasjon har jeg bladd en del i gamle arkiv. Der dukker det av og til også opp eldre bilder fra Brunstad.