Det er blitt kalde vinternetter på Oslofjord Convention Center. Med bare tre arbeidsuker igjen av året ser det meste ut til å være i rute.
Et nytt år nærmer seg og aktivitetsnivået i menigheten BCC ser ut til å bli høyere enn noen gang. Stor virksomhet krever også god økonomi. Jeg har tatt en prat med styreleder Finn Åge Ødegård om neste års budsjett.
For et par uker siden skrev jeg om arbeidet med kjøkkenmontering som hadde startet i de nye suitene på Oslofjord. Interiøret begynner etter hvert å ta form. Fra prosjektet har jeg nå fått noen 360-bilder, der du selv kan se deg rundt inne i en av suitene.
For mange av oss er det fascinerende å se og oppleve hvordan utbyggingen på Oslofjord Convention Center vokser fram og danner en liten ny verden. Men for noen er dette gammelt nytt. De har allerede en god stund opplevd denne morgendagens verden – fra sitt eget kontor.
Oslo katolske bispedømme (OKB) har ifølge statsadvokaten brukt telefonkatalogen som kilde for deler av sitt medlemsregister. Det er neppe riktig framgangsmåte, men de underliggende problemstillingene handler egentlig om noe langt mer grunnleggende.
Deler av pressen er lite begeistret over å miste makten til å forenkle og forme folks bilde av hva som er virkelighet.
Det er mindre enn en måned til jul, og etter det jeg hører er tempoet fortsatt høyt på byggeplassen på Oslofjord Convention Center. Det er mye som skal være ferdig på denne siden av årsskiftet, men vi må også si at det er nesten utrolig hva som har skjedd i løpet av høsten.
I morgen skriver vi første søndag i advent. Med det markerer vi forventningen til han som skulle komme med et nytt budskap, et budskap som gikk på tvers av egoisme og selvhevdelse.
I 1997 sto BCC overfor betydelige økonomiske løft. Stevnestedet på Brunstad skulle oppgraderes for store summer, og ekstraordinære tiltak måtte til. Jeg lurer på hva vi den gang hadde sagt om vi hadde sett at investeringsbehovet 20 år senere ville bli seks hundre ganger større.
Donald Trump har visstnok ikke hatt et pinlig nøyaktig forhold til fakta i sin valgkamp. Da britene stemte over om de skulle forlate EU var det en god del som mente at «folk flest» ikke kjente fakta i saken godt nok. Hvem har skylden for at ingen synes å bry seg om fakta lenger?