Arbeidstilsynet har nylig sendt en tilsynsrapport til aksjeselskapet Fjordteam AS, som er eid av Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord. I tilsynsrapporten konkluderer arbeidstilsynet med at det frivillige arbeidet som utføres i selskapet ikke kan regnes som dugnadsinnsats, men må vurderes som et arbeidsforhold. Den praktiske konsekvens vil i så fall være at dugnadspersonell da har krav på å få utbetalt tarifflønn.
Arbeidstilsynet begrunner sin vurdering blant annet ut fra omfang, varighet og stabilitet av det frivillige arbeidet. Dette tillegges større vekt enn frivillighetsprinsippet om at den enkelte selv velger når og hvor mye de vil arbeide, og hvilken type arbeid de vil utføre. Fjordteam har i sin tidligere kommunikasjon med arbeidstilsynet tillagt dette stor vekt. Det er opplyst at de frivillige har sammenfallende interesser med eierens formål, og har derfor glede av å bidra med sin tid for å fremme dette formålet.
Jeg har ikke vært involvert i selskapet Fjordteam, og kjenner ikke deres virksomhet. Imidlertid har jeg vært involvert i adskillige prosesser og juridiske utredninger knyttet til organisering av frivillig innsats. Jeg kjenner godt den juridiske argumentasjonen som Fjordteam ser ut til å ha lagt til grunn, og følger derfor denne saken med svært stor interesse. Det prinsipielle spørsmålet som fremmes her har betydelige konsekvenser for frivillighetsarbeidet i Norge.
For en ideell forening er det svært viktig å ha tillit og troverdighet både internt blant medlemmene og utad i samfunnet. For en kristen minoritet er det kanskje enda viktigere. Brunstad Christian Church (BCC) bruker svært mye penger og ressurser på å sikre at virksomheten som drives i eller i tilknytning til foreningen er i samsvar med norsk lov. Imidlertid er ikke dette noen enkel materie. Lovverket er ikke innrettet for denne type virksomhet, og saksforholdene er ofte sammensatte.
Det at arbeidstilsynet har arbeidet med saken i over et halvt år før tilsynsrapporten ble sendt understreker det faktum at dette ikke er en helt enkel sak å konkludere på. Jeg har ingen grunn til å tro at ikke arbeidstilsynet har tatt denne saken på det største alvor. Etter å ha lest tilsynsrapporten er jeg imidlertid uenig i deres rettslige vurdering. Det blir derfor svært interessant å følge denne saken videre.
Som nevnt er det prinsipielle spørsmålet i denne saken av stor betydning. BCC og deres lokalmenigheter har et stort fokus på å etablere gode fasiliteter for sin egen virksomhet. Det gjelder både forsamlingslokaler og fasiliteter for barn og ungdom. Foreningene har et stort antall medlemmer som brenner for disse formålene, og som gjerne vil legge ned en frivillig innsats for å kunne realisere dem. Omfanget på denne innsatsen er ofte ganske stort, og ettersom medlemstallene i disse foreningene har begynt å øke er det ikke lenger tilstrekkelig med kakelotterier og basar. Vi blir nødt til å organisere innsatsen på en måte som gir handlingsrom, men som også ligger innenfor lovverket. Det er faktisk en utfordring.
Statsbudsjettet er nettopp lagt fram, og mange frivillige organisasjoner bruker mye energi på å hente ut midler i form av statlig støtte. Det er absolutt ikke noe negativt med det. Men det bør også finnes et godt juridisk rammeverk for frivillige organisasjoner som selv ønsker å skaffe økonomiske midler på lovlig vis gjennom frivillig innsats. I de fleste land vi liker å sammenligne oss med er dette adskillig bedre utviklet enn i Norge. Jeg håper denne saken kan være et dytt i denne retningen.
Andre relevante innlegg:
- Innrette seg lovlig
- Hvem skal ha dugnadspengene?
- Grunnlovsbrudd gir pengefokus
- Arbeidstilsynet står på sitt i Fjordteam-saken
- Fjordteam – Hva nå?
- BCC, dugnad og frivillighet
- Frivillighet og dugnad
- Dugnadsmoral og dobbeltmoral
- Norsk Lapskaus: Politikk, jus, etikk og følelser
- Vi jobber dugnad for hundrevis av millioner
