Arbeidstilsynets vedtak i tilsynssaken mot selskapet Fjordteam AS har fått mye oppmerksomhet i en del medier, inkludert denne bloggen. Nå foreligger vedtaket, og en del spør seg nok: Hva nå?
Ryddig tilnærming
Innledningsvis vil jeg gjerne si at jeg personlig synes Arbeidstilsynet i utgangspunktet har hatt en ryddig tilnærming til denne saken. Jeg tror ikke det er slik at de har noe ønske om å ramme frivilligheten, og det har de vel også bekreftet hvis jeg ikke husker feil. Arbeidstilsynet er satt til å forvalte et lovverk, og deres oppgave er blant annet å fatte vedtak innenfor dette lovverket. Dette har de nå gjort overfor Fjordteam. Her møter likevel både Arbeidstilsynet og Fjordteam noen utfordringer.
Lite rettskilder
Ser vi på vedtaket som nå er fattet er dette nemlig påfallende lite forankret i rettskilder. I Arbeidstilsynets argumentasjon brukes uttrykk som «vil kunne innebære», «Arbeidstilsynet oppfatter at» og «Arbeidstilsynet legger til grunn». Henvisning til rettspraksis og rettskilder er så godt som fraværende. Jeg tror ikke dette er fordi Arbeidstilsynet har gjort en dårlig jobb. Jeg tror rett og slett det er fordi regelverket er svært uklart på dette området, og det finnes få rettskilder å forankre det i.
For å få klarhet i temaet har BCC på sin side brukt minst tusen arbeidstimer, og millionbeløp i salær hos advokater som går for å være blant de beste i landet på dette området. Det er de som har utviklet dokumentasjonen og konseptet som flere av lokalmenighetenes selskaper har lagt til grunn, herunder også Fjordteam AS. Det har nemlig ikke vært mangel på vilje til å overholde lovverket. Det som det har vært mangel på er rett og slett klarhet i hva lovverket egentlig sier.
Nå er situasjonen altså at på den ene siden er et selskap som drives på dugnadsbasis. De representerer frivillighet og ideell virksomhet. De har brukt svært store ressurser på å sikre at deres virksomhet er innenfor lovverket. Jeg vil påstå at de har gjort adskillig mer enn man egentlig kunne forvente. På den annen side har vi Arbeidstilsynet som skal forvalte lovverket. De har brukt over et halvt år på å utrede og vurdere saken, før de fatter et vedtak som er så godt som uten forankring i rettskilder. De har jobbet hardt og de har sannsynligvis jobbet godt, men likevel er dette resultatet.
Rettslig prøving lite hensiktsmessig
Dette sier etter min mening noe om at det å prøve denne saken for retten ikke er en optimal løsning. En rettskraftig dom vil ta flere år å få på bordet, og vil koste begge sider store beløp. Det er staten og frivilligheten som må betale kostnadene. Begge parter kunne med stor sannsynlighet anvende pengene til noe bedre. En rettslig prøving vil gi en avklaring i denne isolerte saken og kan sannsynligvis gi noen prinsipielle føringer, men vil likevel neppe bringe den nødvendige klarhet for norsk frivillighet generelt.
Et grunnleggende prinsipp er at dersom rettsreglene er egnet til å misforstå og er uklare, må staten ta ansvar slik at samfunnets borgere får klare regler og god forvaltningsveiledning. Det må rett og slett være mulig å overholde regelverket uten å bruke urimelig mye tid og ressurser på å finne ut hva det faktisk sier. For meg synes det åpenbart at Norge ikke har en klar lovgivning for frivillig arbeid og avgrensning til arbeidsmiljøloven. Andre rettssaker som arbeidstilsynet har på gang mot frivillig sektor understreker nettopp dette.
Viktig tematikk
La meg også si at jeg har respekt for den grunnleggende tematikken i denne saken. Et viktig prinsipp i mange land er at frivilligheten ikke skal forstyrre den profesjonelle virksomheten. Det vil si at man ikke skal drive frivillig virksomhet i konkurranse med kommersielle og profesjonelle aktører. Dette er ikke noen urimelig regel. Problemet i Norge er at det er svært vanskelig å finne ut hvordan dette er tenkt regulert. BCC ønsker gjerne å ha klarhet i dette. Arbeidstilsynets vedtak kan neppe sies å bringe denne klarheten.
Etter hva jeg forstå er det direktoratet som er klageinstans for vedtaket. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg håper Fjordteam klager. Jeg håper også at direktoratet i så fall kan velge en tilnærming til saken der målet er å få den nødvendige klarhet i rettskildene, og ikke å bruke millioner på en rettssak som ingen parter egentlig er tjent med. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av BCC eller Fjordteam, men det ville forbause meg om ikke det var stor vilje til dialog for å finne avklaringer og gode løsninger. Og hvorfor stoppe der? Om direktoratet bruker litt tid på saken tror jeg de vil finne at det er mange andre aktører i landet som vil ha stor interesse av større klarhet i regelverket. Hele frivilligheten ville være tjent med det. En ting er at det er viktig å kunne ha god trygghet for at virksomheten drives lovlig. En annen ting er at et tydeligere regelverk også ville spare frivilligheten for store kostnader knyttet til utredning og tolkning for å finne ut hva loven egentlig sier.
Tydelig regelverk er i alles interesse
Jeg kan ikke skjønne annet enn at et tydelig regelverk, med klare rammer for frivilligheten, er i absolutt alles interesse. Det er i næringslivets interesse, fordi det vil hindre at frivilligheten konkurrerer og forstyrrer det profesjonelle markedet. Det er i frivillighetens interesse, fordi det gir klare rammer og sparer ressursbruk på utredninger og compliance. Det er i statens interesse, fordi et klart regelverk er langt lettere å håndheve.
Slik jeg ser det er det to mulige veier å gå dersom Fjordteam velger å klage på vedtaket. Den ene koster millioner av kroner, medfører prosesser av flere års varighet, og gir liten klarhet i prinsipielle spørsmål. Den andre kan bringe klarhet i et regelverk som svært mange i landet må forholde seg til daglig, og kan gjøre hverdagen langt enklere både for staten og for frivilligheten. Det er vel ganske åpenbart hvilken vei jeg håper blir valgt.
Skulle Arbeidstilsynet ønske en konflikt der saken prøves rettslig er det nok min oppfatning at de vil tape denne saken. Skulle de vinne må de få norske dommere til å dømme en frivillig organisasjon i favør av den norske staten – den samme staten som har ansvar for forvaltningen av et regelverk som er mangelfullt. Dette ville være svært underlig tatt i betraktning at rettskildene er så uklare, og at dommeren da måtte utøve et skjønn langt utenom det vanlige.
Det hører også med til historien at saken ved et slikt utfall ganske sikkert ville havne for menneskerettsdomstolen i Strasbourg, da en norsk frikirke har særskilt beskyttelse etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9.
Andre relevante innlegg:
- Ulovlig dugnadsarbeid?
- Innrette seg lovlig
- Hvem skal ha dugnadspengene?
- Grunnlovsbrudd gir pengefokus
- Sjokkerende forskjellsbehandling i Fædrelandsvennen
- Arbeidstilsynet står på sitt i Fjordteam-saken
- BCC, dugnad og frivillighet
- Frivillighet og dugnad
- Dugnadsmoral og dobbeltmoral
- Norsk Lapskaus: Politikk, jus, etikk og følelser
- Vi jobber dugnad for hundrevis av millioner
