I går ble det kjent at direktoratet for Arbeidstilsynet har fattet vedtak i klagesaken fra selskapet Fjordteam AS. Vedtaket er interessant lesning. Ett av spørsmålene jeg stiller meg etter å ha studert det litt nærmere er: Hvor vanskelig skal det være å følge loven her i landet?
Direktoratet for Arbeidstilsynet har i dag fattet vedtak i den såkalte Fjordteam-saken. Fjordteam AS gis medhold i at selskapet ikke kan pålegges å utarbeide arbeidsavtaler. Av konkurransehensyn pålegges likevel Fjordteam å betale minstelønn og registrere arbeidstid for de frivillige.
I går ble jeg sittende og fundere litt. Innimellom, når jeg ikke er opptatt med å fly til Kypros eller Russland, hender det faktisk at jeg funderer. Det jeg funderte over denne stille sommerdagen var at det hadde utrolig nok gått et par måneder siden jeg sist var i mediebildet. Men ikke før hadde jeg tenkt tanken så dumpet en epost fra Dagens Næringsliv ned i innboksen min!
Til alle tider har det eksistert mennesker som har tenkt annerledes enn de fleste andre. Svært ofte har disse blitt mystifisert og stemplet som uønsket av samfunnet. Minst like ofte har ettertiden vist at samfunnet tok feil. Har vi nå i vår opplyste tid klart å lære av historien?
Hva er sannheten, og hvem skal ha rett til å definere den? Går det an å få den hele og fulle sannhet om alle ting på bordet? I dette gjesteinnlegget deler Gunnar Bendixen sine tanker om temaet.
Avisen Tønsbergs Blad trykket i dag en litt utvidet versjon av min historie fra St. Petersburg på 1990-tallet. Sannsynligvis vil reaksjonene på historien være blandet men jeg håper at den kan sette i gang en viss tankeprosess hos en del av leserne. Tankeprosesser er ofte nyttige, selv om de ikke skulle resultere i de samme konklusjonene som jeg selv trekker.
De fleste større norske aviser har i snart to uker vært fulle av oppslag om «Panama Papers». For min del tror jeg det fokuset som er satt i all hovedsak er positivt og nyttig for samfunnet. Slik det ofte blir i denne type saker kan likevel generaliseringen føre til at samaritanene blir satt i bås med røverne.
Saken om «Panama Papers» har satt et viktig tema på dagsordenen: Åpenhet mot myndighetene om forretninger og eierskap i utlandet. Dette burde være en selvfølge for enhver norsk bedrift med virksomhet i utlandet. Tilsvarende absolutte krav bør selvsagt også gjelde alle personer som er bosatt i Norge. Ferdig snakket. Det bringer imidlertid også opp et annet tema: Skal de samme kravene til åpenhet gjelde overfor hvem som helst andre? Forskjellen synes ikke å være like klar for en del av de som har kastet seg på debatten.
I mitt blogginnlegg fra i går, «Mysterium eller mirakel i Dagens Næringsliv?», nevnte jeg brevet fra de nederlandske handelsmyndighetene som hadde DN-journalistens navn som adressat. Jeg antydet at et mirakel måtte være involvert. Nå er det bekreftet!
Påskefeiringen er et minne om en kriminalsak og et mirakel. For 2000 år siden skjedde nemlig historiens største kriminalsak med tilhørende justismord. Noen dager senere inntraff historiens største mirakel. Dagens Næringsliv har laget en god historie ut av min aktivitet i Russland, og har kronet sin påskekrim med historien om «Smiths Venner-toppen» som er mistenkt for bedrageri, underslag og hvitvasking. Ett av de største mysteriene – eller skal jeg si miraklene – har de likevel unnlatt å skrive om.