I går kveld brant en låve på Tronderøya ned. Agderposten omtaler øya som «Smiths Venner-øy» på sin nettside. Er det blitt legitimt å mobbe religiøse minoriteter?
Søkelys på svakheter ved etablerte systemer og ordninger kan ofte være på sin plass. Når søkelyset settes på en nasjons demokratiske system bør kritikken imidlertid skje med adskillig varsomhet og omtanke. Det kan synes som om denne varsomheten er i ferd med å smuldre bort.
Noen mener seg i økende grad kompetent og bemyndiget til å definere andre som parallellsamfunn.
Kritikk kan være så mangt. Det kan være lettvinte og kunnskapsløse argumenter mot noen som det innebærer liten risiko å kritisere. Det kan også være velfunderte og presise analyser, ut fra et oppriktig ønske om å forstå. Dessverre er det ingen mangel på det første, men stor mangel på det siste.
Det kan virke som at det finnes enkelte grupper mennesker det er legitimt å mobbe i det offentlige rom. Harald Nore fra Vinterbro er et eksempel på at når det gjelder omtale av BCC-medlemmer finnes det tydeligvis ingen grenser for hva som aksepteres.
Deler av pressen er lite begeistret over å miste makten til å forenkle og forme folks bilde av hva som er virkelighet.
Donald Trump har visstnok ikke hatt et pinlig nøyaktig forhold til fakta i sin valgkamp. Da britene stemte over om de skulle forlate EU var det en god del som mente at «folk flest» ikke kjente fakta i saken godt nok. Hvem har skylden for at ingen synes å bry seg om fakta lenger?
I dag fyller Kåre J. Smith 72 år. For meg har hans praktiske kristendomsforståelse og handlekraft vært en sterk inspirasjon og et eksempel til etterfølgelse. For andre har disse egenskapene vært et påskudd til å fylle 50 avissider med tvilsom underholdning.
I mars eide jeg ifølge Dagens Næringsliv ikke nåla i veggen. Det vil si, de trodde nok at jeg eide en hel del, men jeg hadde visstnok skjult det i skatteparadis. I dag eier jeg ifølge samme avis så alt for mye. Kanskje filosofien er at hvis man framstiller en sak på mange nok måter må man til slutt treffe noe som er bort imot riktig?
I dag vil jeg tro de fleste skribenter nærmest slåss om spalteplass til sine dypsindige kommentarer om verden før og etter USA-valget. En redaktør med litt respekt for seg selv kan likevel ikke fylle hele avisen med Donald-analyser. Bak 24 sider med Trump har Dagens Næringsliv funnet plass til en side om en «Smiths Venner-stiftelse» i Nederland.