Journalister ynder å kalle seg samfunnets vaktbikkjer. Likevel er det ikke sjelden at de «bytter side» og lever av å gi råd til de som frykter pressens omdømmetyranni. Mellom journalister og medierådgivere har det blitt et spill, og når noen bryter reglene for spillet oppstår det bekymringer på begge sider. Uten filter er farlig – […]
Hensynet til seertall er årsaken til den amerikanske TV-kanalen CNNs dekning av Trumps forhold til Russland. Dette mener nettstedet Project Veritas å kunne avdekke i en undercover-video med en av TV-kanalens egne produsenter. Hva kan man egentlig tro i dagens mediebilde?
Det er valgkamp, og mediene er på hugget for å analysere debatter og servere ferdigtygde resultater til publikum. Tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet spør om ikke det er enda viktigere at mediene opplyser oss, slik at vi kan analysere selv?
Etikk i bedrifter og offentlige institusjoner bør handle om hvordan de valgene som tas påvirker omgivelsene, om korrekt og god opptreden. I dag synes det imidlertid å handle mest om å opptre slik at man ikke påkaller seg medienes oppmerksomhet. Vi lever i omdømmetyranniets tid.
Der det finnes makt finnes det som regel også maktmisbruk. Opp gjennom historien har makt blitt misbrukt både av statsledere, kirkelige og av embetsverket. Dette skjer i høyeste grad fortsatt, men i vårt 21. århundre har de som skulle utfordre denne makten selv blitt misbrukere.
Den politiske stemningen i Europa og USA har endret seg kraftig i det siste. Sentrale liberale verdier er under angrep, og det kan se ut til at disse må vike for en politikk der maktmidler, tvang og ensretting spiller en langt større rolle. Slik politikk er både urovekkende, prinsippløs og historieløs.
I går overleverte leder av mediemangfoldsutvalget, Knut Olav Åmås, utredningen «Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne» til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Debatten i forkant har invitert til noen betraktninger rundt viktige poeng når mediemangfold skal diskuteres.
Dagens Næringsliv meldte tidligere i dag at jeg er mistenkt av nederlandsk politi for dokumentforfalskning. At jeg er overrasket over den utviklingen denne saken har fått er ingen overdrivelse.
«Vi sitter på epost som viser…» I etterkant av Jonathan van der Lindens bedrageri mot den nederlandske stiftelsen HMC har dette blitt en vanlig formulering fra journalister som skriver om BCC og personer som er medlemmer av menigheten. Hva viser egentlig epostene?
I morgen skal jeg stille til vitneavhør i straffesaken mot nederlenderen Jonathan van der Linden. Hadde ikke saken vært så tragisk kunne situasjonen fungert godt som utgangspunkt for en komedie. Eller en thriller. Saken har mange elementer fra begge.