Over en lang periode kommuniserte Johan Velten med flere personer om at jeg skulle ha begått overgrep mot barn, basert på det han selv innrømmet var «rene fantasifortellinger». Han spredte også aktivt andre beskyldninger som var ren løgn. Da han ble avslørt var hans reaksjon å anmelde meg til politiet.
I dette innlegget er det gjort referanser til et tidligere blogginnlegg i fire deler, som redegjør grundigere for den omtalte saken. For å forstå bakgrunnen anbefales det først å lese som minimum del 1 av dette tidligere innlegget dersom du ikke allerede har gjort det. De ulike delene av innlegget finner du her: Del 1, Del 2, Del 3, Del 4.
Saken har fått en ny vri
Fredag kveld publiserte jeg fire blogginnlegg om den tragiske saken der overgrepsbeskyldninger som var rene fantasifortellinger ble behørig drøftet av Johan Velten og flere andre, både i privat Messenger-dialog og i en lukket, hemmelig Facebook-gruppe. I dag fikk saken en ny vri.
I begynnelsen av september fikk jeg uventet et brev fra politiet. Brevet fortalte at en anmeldelse av meg var blitt henlagt. Selv hadde jeg ingen anelse om at jeg hadde vært anmeldt, og var selvfølgelig nysgjerrig på hva dette handlet om. Brevet spesifiserte ikke hvem som hadde anmeldt meg, men opplyste om at det gjaldt «Innbrudd i datasystem». Brevet opplyste også at anmeldelsen var «Henlagt fordi det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold.»
Anmeldt av Johan Velten
Min advokat henvendte seg til politiet og ba om innsyn i dokumentene. I dag kom altså svaret. Ifølge politiet var det ingen andre enn Johan Velten som hadde anmeldt meg. Politianmeldelsen gjaldt innbrudd i hans egen Facebook-konto og spredning av hemmelig materiale. Veltens frekkhet begynner å overstige det jeg hadde trodd var mulig. La oss ta en liten oppsummering av hva som har skjedd siden juli.
Den 1. august konfronterer jeg Johan Velten med materialet jeg har fått overlevert. Det at Velten får tilsendt utskrifter fra sin egen Messenger-dialog fører ifølge ham selv til at han umiddelbart skjønner at beskyldningene om mine påståtte overgrep mot barn, som han har drøftet over lang tid, er basert på «rene fantasifortellinger«. Han svarer imidlertid ikke på min henvendelse.
Unnlater å opplyse politiet om sentral informasjon
Siden jeg ikke får respons sender min advokat den 7. august en ny henvendelse til Johan Velten. Fortsatt er det ingen svar. I stedet forsøker Johan Velten å skyve oppmerksomheten over på meg. Han starter etterforskning av hvem som kan ha logget inn på hans Facebook-konto. Hvis hans etterforskning har vært seriøs må den selvfølgelig ha vist at jeg aldri har vært inne på hans Facebook-konto, men like fullt leverer han den 15. august en politianmeldelse av meg. I anmeldelsen nevner han ikke at han selv gjorde sitt brukernavn og passord offentlig tilgjengelig. Fra en av internettsidene jeg senere ble gjort oppmerksom på, ble det vist at dette skjedde ved at han publiserte både brukernavn og passord på sin egen åpne Facebook-side. Det er derfor grunn til å hevde at hans anmeldelse av meg var bevisst uriktig. Han nevner heller ikke at det var jeg som gjorde ham oppmerksom på at materialet var spredt. Heller ikke nevner han at et halvt minutts internettsøk på det tidspunktet viser at materialet har vært spredt i ulike versjoner over lengre tid. At materialet inneholdt hans egne drøftelser av grove beskyldninger mot den personen han anmeldte, beskyldninger som var basert på «rene fantasifortellinger» ble også utelatt. Imidlertid klarer han ikke la være å krydre anmeldelsen med nye svært grove løgner og beskyldninger mot meg og BCC.
Selvfølgelig fører anmeldelsen ingensteds hen. Johan Velten må sannsynligvis innse at politiet er i stand til å bruke søkeverktøy og at de også har evne til å tenke. Politiet kommer raskt til den opplagte konklusjonen at jeg hverken har hacket Johan Veltens Facebook-konto eller spredt materialet. Henleggelseskoden som er benyttet er en kode som blir brukt når politiet ikke en gang finner saklig grunn til å etterforske nærmere. Velten, som nok hadde håpet at hans politianmeldelse kunne lage litt oppstyr rundt meg, har nå gått tom for alternativer som kan få skjøvet skylden over på meg. Den 21. august, tre uker etter at han fikk mailen fra meg og to uker etter at han fikk brevet fra min advokat, sender han svar til min advokat. Hans forklaring på den sene responsen er at han har hatt problemer med ettersendelse av post til sin ferieadresse. Nå ble ikke min første henvendelse sendt per post, det var først når jeg ikke fikk respons på epost at det ble sendt et fysisk brev. Dette unnlater Velten å kommentere.
Frekkheten kjenner ingen grenser
I våre dager er det ikke politisk korrekt å kalle en spade for en spade. I en sak der jeg selv er urettmessig hengt ut for å ha begått seksuelle overgrep mot mindreårige ser jeg imidlertid liten grunn til å opptre politisk korrekt. Når man skal kalle en spade for en spade er Johan Veltens opptreden preget av en grenseløs frekkhet. Han deltar over lang tid i en dialog med flere personer der temaet er mine påståtte overgrep. Han kommer selv med påstander mot flere navngitte personer, påstander som er åpenbar løgn fra ham selv. Han kontakter navngitte personer for å finne ut om de har noe dritt som kan brukes mot BCC. Han uttaler at «målet er å ta rotta på hele skiten». Når han blir avslørt og konfrontert svarer han ikke. I stedet anmelder han den som gjorde ham oppmerksom på at materiale fra ham selv var spredt offentlig. Han anmelder den som han i uke etter uke har hånet og omtalt som overgriper, basert på «rene fantasifortellinger». Nå har altså politiet vurdert saken om innbrudd i PC og spredning av falsk informasjon og politiet har konkludert. Selv føler jeg også behov for å konkludere: Hvis det finnes en olympisk medalje for frekkhet bør Johan Velten være en opplagt gullkandidat.
