Siste stortingsmelding om frivillighet er nå 10 år gammel. Den satte på flere måter et viktig fokus på det som gjerne blir kalt den tredje sektor. Nå er det tid for en ny melding, mener organisasjonen Frivillighet Norge.
«Frivillighet for alle»
Det nærmer seg påske, og hundretusener av nordmenn ser fram til en etterlengtet ferie. Noen drar til fjells, andre på fjorden. Samtidig ruster et stort antall mennesker seg til frivillig innsats disse dagene. Nypreparerte skispor. Beredskap i fjellet og på sjøen. Rydding av strender. Sosial innsats. Kulturtilbud. Sannsynligvis er det få av oss som ikke på en eller annen måte er i befatning med frivilligheten i løpet av påsken, selv om vi kanskje ikke tenker over det.
Den forrige stortingsmeldingen om frivillighet, «Frivillighet for alle», er fra 2007. Denne satte fokus på frivilligheten som en egen selvstendig sektor. Den løftet fram samfunnsverdien av frivillighet på en måte som i liten grad var gjort i norsk offentlighet tidligere. Det var derfor en viktig melding. Ti år er likevel en lang periode. Samfunnet står ikke stille, og det gjør heller ikke frivilligheten. Ifølge generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, er det nå på tide med en ny stortingsmelding. På organisasjonens nettsider peker han på at de siste årene har det kommet flere meldinger hvor det legges vekt på frivillighetens rolle innenfor bestemte sektorer, eksempelvis folkehelse, mottak av flyktninger, integrering, eldreomsorg og fritidstilbud. Slotterøy Johnsen etterlyser imidlertid det helhetlige perspektivet, og peker spesielt på behovet for at frivilligheten har en fri og uavhengig stilling.
Bør bidra til større rom
– En frivillighetsmelding bør bidra til større rom for frivilligheten. Det viktigste for frivilligheten er full momskompensasjon, forenkling av byråkrati og at en høyere andel av tilskudd gis som frie midler, sier han på organisasjonens nettsted.
Personlig støtter jeg opp om forslaget om ny stortingsmelding. Om ikke slike meldinger alltid gir de umiddelbare konkrete tiltakene vi gjerne skulle ønske, bidrar de som regel til å løfte saker og temaer fram i dagen og sette dem på agendaen. I den sammenheng må norsk frivillighet definitivt kunne sies å være et tema som fortjener slik oppmerksomhet. Selv om den ikke sjelden nevnes i taler og høytidelige anledninger tror jeg fortsatt samfunnsverdien og nytten av en livskraftig og innovativ frivillighet er undervurdert.
Må være fri
Som jeg har nevnt i tidligere innlegg er noe av det viktigste for en blomstrende frivillighet nettopp at den er fri. Derfor er jeg også glad for at Frivillighet Norge nevner dette spesielt. Både finansieringsordninger og juridisk rammeverk for denne sektoren bør gjenspeile den frie og uavhengige stillingen den skal ha. I tillegg til de tiltakene generalsekretæren nevner vil jeg derfor igjen trekke fram det jeg mener er et viktig tiltak i så måte, nemlig skattefradragsordning for gaver. For privatpersoner er dette kommet et stykke på vei her i landet, men for næringslivet ligger vi langt etter mange andre land som har en sterk frivillig sektor. Jeg tror et fokus på gode skattefradragsordninger for gaver, kombinert med et ryddig og forståelig juridisk rammeverk ville være av svært stor verdi. Ikke bare for frivilligheten selv, men for hele samfunnet.
La oss håpe at Frivillighet Norges innspill tas på alvor, og at vi om ikke alt for lang tid kan se både en ny stortingsmelding og en opprydning i regelverk og støtteordninger. Det er vanskelig å se at det skulle ha noen særlig nedside. Oppsiden er derimot stor. For norske politikere må vel det være en drømmesituasjon?
Les også:
