Årets første sommerstevne i BCC er godt i gang på Oslofjord Convention Center. Etter en serie med svært innholdsrike, motiverende og oppbyggelige møter var det i ettermiddag klart for informasjonsmøte om økonomi, organisasjon og strategi.
Må så for å kunne høste
I likhet med de andre møtene på stevnet ble informasjonsmøtet direktesendt til BCC-medlemmene over hele verden. Dette var lagt opp som en studiosending inne fra den fullpakkede storsalen, der stevnedeltakerne fungerte som studiopublikum. Sendingen inngikk i serien «BrunstadMagasinet», som er en månedlig informasjons- og motivasjonssending i regi av Brunstad TV.
Menighetens årsrapport var klar for et par uker siden, og daglig leder Vegar Kronstad orienterte ved hjelp av et eget filmklipp om de viktigste tallene fra regnskapet og virksomheten. Disse har jeg nevnt tidligere i innlegget Representantskapsvedtak 2016, og årsrapporten er også tilgjengelig fra menighetens nettsider på denne linken.
BCC har etter hvert fått store verdier å forvalte. Dette er ikke noe som er kommet av seg selv. Tvert imot er det et resultat av at mange mennesker har arbeidet hardt gjennom mange år. Skal noen høste må også noen ha sådd. Når noen sår gjør de det nødvendigvis fordi de har tro på at det lille kornet en dag vokser opp og gir mulighet for å høste. Har man ikke tro på dette ville det være rimelig dumt å bruke tid og ressurser på å legge ned såkornet. BCC-medlemmene viser gang på gang at de har et sterkt ønske om å gjøre framtiden så god som mulig for de generasjonene som vokser opp de neste tiårene. At de heller ikke har latt det bli bare med ønsket er ganske tydelig når vi nå begynner å se resultatene. De har sådd for at barna og ungdommen skal kunne høste.
Dette er i seg selv et interessant tema. Jeg registrerer av kommentarer både her på bloggen og andre steder at noen mener kristne ikke burde være opptatt av penger. Sitatet om at «You can’t save the world if you’re broke» er blitt gjenstand for adskillige spydigheter rundt omkring. For meg er dette en merkelig logikk. Det kan nesten synes som om man mener det er lettere å få utrettet noe for sitt gode formål når man er blakk. Jeg tror neppe Røde Kors, Redningsselskapet eller de mange misjonsorganisasjonene her i landet deler dette synet.
Bære byrder
Apostelen Paulus formaner menigheten i Galatia til å bære hverandres byrder, men han formaner også hver av dem til å bære sin egen byrde. For min del tolker jeg dette slik at skal det være mulig å ta seg av de som trenger hjelp med sin byrde, må det også finnes en del som har overskudd til å bære mer enn sin egen byrde. Jeg kan ikke skjønne annet enn at når kjærligheten til andre virker i et menneske så virker den også til at man gjerne vil skaffe seg så gode ressurser og hjelpemidler som mulig for å kunne bidra.
Vi er utrustet med forskjellige evner og forskjellige muligheter. Har jeg begrensede muligheter til å bidra trenger jeg da ikke gjøre meg noen sorg av det. Det blir på den annen side merkelig om jeg skal kritisere de som arbeider hardt for å skaffe seg slike muligheter. Gjennom livet har jeg heller aldri møtt et menneske som ikke har noen som helst evne eller mulighet til å bidra noe for andre på en eller annen måte.
Er det ikke kjærligheten som driver oss er det selvfølgelig en helt annen sak. I så fall har kritikerne rett. Da er menigheten dømt til undergang, for står personlig vinning i fokus vil samfunnet nødvendigvis bryte sammen. Jeg tror imidlertid de fleste av de som er til stede på sommerstevnet kan bevitne at det heldigvis ikke er denne veien menigheten går.
God forvaltning
Som det framgår av regnskapene er menighetens verdier sterkt økende. Dermed blir det også stadig viktigere å sørge for god forvaltning av verdiene. På representantskapssamlingen i forrige uke ble det brukt en god del tid på å diskutere hovedlinjene for hvordan denne forvaltningen bør skje. Det er nå tatt initiativ til et prosjekt for å utrede videre retningslinjer og prinsipper, og blant annet vil det bli sett på mulighet for å samle deler av verdiene i et fond som struktureres med tanke på langsiktig avkastning. I dette arbeidet er jeg selv blitt spurt om å bidra med råd, og BCC vil i tillegg hente inn spisskompetanse fra finansmiljøer. På informasjonsmøtet ble det informert nærmere om dette prosjektet, som vil ha som mål å komme med en anbefaling innen utgangen av året.
BCC har en stor virksomhet, men har ikke noe ønske om å falle samfunnet til belastning. Menigheten ønsker ikke å utvikle virksomhet som blir en «fast post på statsbudsjettet». I stedet ønsker den i størst mulig grad å ta ansvar for egen finansiering og virksomhet. På den annen side ligger det i menighetens trosgrunnlag at vi også er sterkt opptatt av å gjøre vår plikt overfor samfunnet og fellesskapet. Dette er viktige prinsipper som må ligge til grunn i det videre arbeidet.
Framtiden på Oslofjord
Mange av stevnedeltakerne har vært spent på hvordan menighetens framtid blir på Oslofjord etter den store utbyggingen. Konferanseanlegget drives som kjent av Oslofjord Convention Center AS, med BCC som den hittil største kunden. Representanter for Oslofjord var til stede på møtet og informerte om selskapets strategiarbeid. De konkluderte med at de ser for seg å satse svært offensivt i markedet etter utbyggingen, men kunne samtidig berolige de mange stevnedeltakerne med at BCCs kundeforhold ikke vil få mindre fokus. BCC-medlemmenes interesse for å inngå leieavtaler i de nye hotellsuitene har vært avgjørende for at utbyggingsprosjektet kunne realiseres, og kundeforholdet til selve menigheten utgjør en viktig del av selskapets satsning. Dette ønsker Oslofjord både å styrke og videreutvikle.
Neste sommer vil forhåpentligvis de første BCC-medlemmene kunne ta i bruk de nye hotellsuitene på konferanseanlegget. Da skal Oslofjord være klar med det som trengs for å kunne gi dem en førsteklasses opplevelse. Det er ingen liten jobb, og selskapet går nok travle tider i møte for å kunne oppfylle de forventninger og forpliktelser de har i avtalene med menigheten og medlemmene.
Høy aktivitet over hele verden
Lokalmenighetenes innsamlingsaksjoner er ofte tema på disse sendingene, og denne gangen var ikke noe unntak. Vi fikk høre litt om status i ulike deler av verden, og det er ingen tvil om at det er høy aktivitet de aller fleste steder. Barne- og ungdomsarbeidet blomstrer som aldri før, i en kreativitet og et engasjement som menigheten kanskje aldri har opplevd tidligere. Dette gjør samtidig at lokalmenighetene har fått et svært bevisst forhold til sine framtidige behov. Ut fra tallene som ble presentert ser det også ut som at de fleste av dem er på god vei til å etablere en solid base for framtiden.
Sommerstevnet er bare så vidt begynt, og det ligger mange gode og spennende dager i løypa. For min del gleder jeg meg over det jeg får være en del av, og ser fram til mye godt fellesskap, oppbyggelse og aktiviteter de neste dagene.
