Seksuelle overgrep mot mindreårige er en av de verste og mest avskyelige forbrytelser som finnes. Denne type saker vekker en høyst berettiget harme og avsky, og en som blir dømt for slike overgrep blir merket for livet. På den annen side vil en person som uskyldig blir hengt ut for slike overgrep i lukkede fora og ikke får anledning til å forsvare seg kunne bli ødelagt for resten av livet. Nettopp slike beskyldninger har jeg selv blitt utsatt for denne sommeren.
Dette innlegget er det første i en serie på fire deler. For sammenhengens skyld anbefaler jeg at innleggene leses i riktig rekkefølge. Her finner du de andre delene: Del 2, Del 3, Del 4.
Sitter på Messenger-dialog
Mandag denne uka ble jeg kontaktet av TV2. En reporter i kanalen hadde fanget opp utsagn på Facebook om at det var gjort innbrudd i en persons datamaskin, og at BCC-ledelsen satt på informasjon fra en Messenger-dialog denne personen hadde deltatt i. TV2 ønsket min kommentar til saken. Nå har selvfølgelig ikke jeg gjort innbrudd i noens datamaskin, og det ville forbause meg om BCC-ledelsen har gjort det. Men at jeg sitter på informasjon fra slik Messenger-dialog er helt riktig. Informasjonen har jeg fått overlevert fra en kilde som ikke ville vise meg sin identitet. I materialet finner vi først og fremst engasjement fra Johan Velten, men også fra Oscar Floor og flere andre kjente BCC-kritikere.
Oscar Floor har vært blant de som har beskyldt meg for å ha spredt informasjonen TV2 spurte om, og han har lagt for dagen stor indignasjon over dette. Blant annet gikk han ut med en flammende oppfordring om at de som hadde fått informasjonen måtte slette den. Merkverdig nok har han ikke vist indignasjon i det hele tatt når det gjelder selve innholdet. Materialet jeg fikk inneholder nemlig for en stor del beskyldninger om at jeg selv og flere andre navngitte personer har begått seksuelle overgrep mot mindreårige, at vi er politianmeldt og snart skal settes bak lås og slå!
I materialet jeg fikk er Johan Velten den mest aktive i drøftingen rundt disse beskyldningene. Mange av beskyldningene har sin opprinnelse fra en kvinne som etter all sannsynlighet er i mental ubalanse. Jeg velger derfor å ikke identifisere henne med navn. Da jeg konfronterte Velten med materialet svarte han først ikke, men da min advokat på nytt kontaktet ham erkjente han å ha funnet ut at beskyldningene han og flere andre drøftet var «rene fantasifortellinger». Å gjøre en aktiv innsats for å få klaret opp og dementert beskyldningene i de fora der han visste de ble diskutert var han likevel ikke villig til, tross oppfordring fra min advokat.
Søkelys på løgn mot BCC
Her på min blogg publiserer jeg nå flere blogginnlegg om denne saken. Dette gjør jeg ikke fordi jeg synes det er morsomt. Faktisk er det noe av det aller siste jeg ønsker å gjøre. Antageligvis vil enhver PR-fagmann også rive seg i håret over måten jeg håndterer dette på. Historien burde egentlig kunne begraves uten å trekkes fram i offentligheten. Men når jeg er blitt kjent med at materialet ligger åpent på internett, og Johan Velten tross min oppfordring ikke ønsker å bidra til å rydde opp og trekke tilbake påstandene han selv har hatt en rolle i å drøfte, ser jeg det nødvendig å gå ut på den måten jeg gjør nå.
Jeg mener også det er viktig å få satt søkelyset på hvordan BCC og enkeltpersoner knyttet til BCC igjen og igjen blir utsatt for ren og skjær løgn. Jeg ønsker i tillegg å få satt søkelyset på de metodene og midlene enkelte er villige til å bruke for å nå sine mål om å få «tatt rotta» på BCC.
For noen få år siden deltok jeg i en debatt i Tønsbergs Blads spalter. Der argumenterte jeg for at ærlighet – ikke åpenhet – varer lengst. BCC kritiseres stadig for mangel på åpenhet. Men det er etter hvert blitt tydelig at mange av de som målbærer denne kritikken selv er svært langt fra åpne og ærlige. BCC har omtrent 30.000 medlemmer, som får informasjon fra BCCs egne nettsteder, TV-kanaler og andre informasjonstiltak. Kritikken for manglende åpenhet kommer ikke først og fremst fra disse medlemmene. Kritikken kommer først og fremst fra personer som tilhører en svært lukket, hemmelig Facebook-gruppe bestående av i overkant av 100 ex-medlemmer. I informasjonen jeg fikk overlevert ligger også et stort antall sider utskrifter fra diskusjonene på denne gruppen. En gruppe som har strenge opptakskrav og der det gis sterke advarsler mot å spre informasjon for å unngå at den kommer ut i offentligheten. Kanskje er det ikke så rart at slike advarsler er nødvendige, for det materialet jeg har fått viser gang på gang at informasjonen som diskuteres i denne gruppen er – for å bruke Johan Veltens egne ord – rene fantasifortellinger. Blant de aktive i gruppen finner vi ifølge en liste som lå i materialet også flere personer som Tønsbergs Blad har brukt som kilder for artikler med beskyldninger mot BCC.
Uærlig om målet
I 2011 valgte jeg etter mange år som ansatt i menigheten å avslutte mine verv for å kunne drive annen virksomhet. Jeg startet eget firma og begynte med privat investeringsvirksomhet. Like etterpå startet Tønsbergs Blad sin massive kampanje mot de såkalte «Smiths Venner-toppene» basert på anonyme kilder som visstnok skulle sitte på svært mye informasjon blant annet om meg. Nå er dessverre ikke Tønsbergs Blad kjent for å være i bransjetoppen når det gjelder kildekritikk, og sannhetsgehalten i sensasjonsoppslagene var det så som så med.
Derimot ble det i tidens løp tydelig for alle og enhver at dersom man ønsket å sverte BCC eller noen i menighetens ledelse var avisen svært så villig til å ta saken. Dette benyttet blant annet Johan Velten seg gjentatte ganger av. Sommeren 2017 lanserte han en ny bok, der beskyldninger mot BCC nok en gang var et viktig element. Tønsbergs Blad kunne selvfølgelig ikke la en slik anledning gå fra seg, og laget et stort oppslag med bokomtale og intervju med Velten. Her kunne hans mål virke tilforlatelig nok, han ønsket ifølge intervjuet å «få omverdenen til å forstå barn og unge i Smiths Venner». Dessverre var Velten, i likhet med så mange andre av avisens kilder, hverken åpen eller ærlig. Hans egentlige mål slik han selv beskriver det i materialet jeg har fått overlevert, er «å ta rotta på hele skiten».
Åpenhet varer lengst?
Flere personer, deriblant Oscar Floor, har i lang tid vært aktive med å spore opp og forfølge mine påståtte synder. Lenge handlet dette om forhold av økonomisk art. Utbyttet viste seg vel etter hvert å bli temmelig magert. Nå har man startet med å aktivt oppsøke mennesker som har forlatt menigheten, invadere deres privatliv, og uten forvarsel spørre dem direkte om de har vært offer for overgrep fra navngitte ledere i BCC. Jeg har selv fått tilsendt dokumentasjon på dette fra en av de som ble anklaget som overgriper. Det handler nå altså om forhold som naturlig nok vekker slik harme og avsky at de fleste ikke engang vil ha med mennesker som er mistenkt for dette å gjøre. Om denne virksomheten bygger aldri så mye på rene fantasifortellinger har den derfor likevel sin effekt. Selvfølgelig skaper en slik virksomhet rykter. Og når det handler om så alvorlige forhold er rykter nok til å ødelegge framtiden for et menneske.
Johan Velten, Oscar Floor og flere av de andre som opererer på den hemmelige lukkede Facebook-gruppen ser ut til å ha som en av sine fanesaker at for BCC og meg er det åpenhet som varer lengst. Denne gangen har jeg tenkt å ta dem på ordet. De har ført dialoger med hverandre på de premissene at jeg er en person som har bedrevet overgrep mot mindreårige. De har diskutert hvordan fengslingen av meg kommer til å bli og hvordan min familie skal ivaretas når traumene kommer. Men når det blir klart for alle, og ikke minst dem selv, at beskyldningene de diskuterer er rene fantasifortellinger er de ikke villige til å gjøre en innsats for å rydde opp og få dementert beskyldningene. Da velger jeg selv å være åpen og gå ut med saken. Jeg anser dette som helt nødvendig idet jeg altså er gjort kjent med at dialogene også er lagt åpent ut på internett. I motsetning til disse personene har jeg også vært ærlig på hva som er mitt mål med dette.
Det er på denne bakgrunnen jeg i de neste innleggene gjennomgår saken slik jeg har opplevd den i sommer.
Les også de andre innleggene i serien:
