I den første delen av intervjuet med Bjørn Nilsen snakket vi om hans oppvekst, yrkesliv og hvordan arbeidermiljøet i Brevik satte sine spor. Halvveis i intervjuet er det på tide å gå mer inn på personen Bjørn. Hva er det som driver ham?
Bjørn Nilsen er en markant profil i BCC. Utenfor BCC er det mange som kjenner ham som prosjektleder for den forrige store utbyggingen på Brunstad. Hvem er egentlig denne mannen?
«Har gjort dugnadsarbeid verdt flere millioner kroner». «Utførte dugnad for 25 millioner». «Dugnad for 115 millioner». De mange avisoverskriftene er nesten like store som tallene. Nå må vel noen snart få satt en stopper for all denne dugnadsvirksomheten i BCC?
Fra mine kontakter i byggeprosjektet på Brunstad fikk jeg i går tilsendt nye bilder fra byggeplassen. Det er høy aktivitet i prosjektet og mye som har skjedd bare siden nyttår.
Norgeshistoriens største skattesak. Flere titalls millioner i unødvendige utgifter for staten. Fire og et halvt år i rettsapparatet. Enorme ressurser i Økokrim bundet opp over lang tid, i det som er blitt en svært pinlig sak for den norske staten. Det er nærliggende å gjøre seg noen tanker.
Den unge firebarnsmoren Mari ble brått revet bort fra sin familie, 28 år gammel. Midt i den store sorgen var det likevel framtid og liv som var budskapet i hennes begravelse.
Jostein Østmoen tok i forrige gjesteinnlegg opp mobbing og utestengelse som utfordring – ikke bare i samfunnet generelt, men også i kristne miljøer. I dagens innlegg fokuserer han på de som tross all oppmerksomhet og kunnskap om temaet likevel faller utenfor.
Det vil alltid være mennesker som etter hvert finner ut at det å være BCC-medlem ikke er noe for dem. Hvordan forholder menigheten seg til disse?
I serien om innlegg knyttet til BCCs vedtekter og organisasjon vil jeg i dag si litt om medlemskap og det å forlate menigheten. Jeg skriver primært om dette ut fra samme innfallsvinkel som de tidligere innleggene i serien.
18. januar 1991 ble jeg gift med Heidi-Kristiina Nevanlinna i Lahti, Finland. Det var kaldt den dagen, men det var likevel den beste dagen i mitt liv.
