Livet som blogger er jammen ikke lett. Når det skjer et eller annet innenfor mine interesseområder må jeg ha dypsindige meninger som viser at jeg er en våken observatør. Når mediene skriver om slike saker må jeg analysere og kommentere. Jeg må vise at man ikke slipper unna med å skrive hva som helst uten å bli arrestert av Larsen.
Mauritius vs Drammen
For øyeblikket er jeg på Mauritius, og forsøker å ta juleferie sammen med familien. Omgitt av turkisblått hav, med en svalende morgenvind som balanserer den varme sola helt perfekt, åpner jeg dagens epost. En blogger må nemlig lese epost også når han er på ferie. Det kan jo hende at verden ikke skjønner at jeg er på ferie, og ikke trykker på pauseknappen til jeg er tilbake.
I dag ligger det en artikkel fra Drammens Tidende i eposten. Den må jeg selvfølgelig mene noe intelligent om. Ellers ville jeg jo ikke være en skikkelig blogger. Så, hva i all verden skal jeg skrive i dag?
Anerkjennelse som profet
Først blir jeg litt fornærmet. Avisen skriver nemlig at mye står på spill for BCC, og at jeg opprettet blogg dagen etter Arbeidstilsynets vedtak i Fjordteam-saken forelå. Men når jeg tenker nærmere over dette forsvinner følelsen av fornærmelse, og jeg føler meg beæret. Drammens Tidende gir meg nemlig en utrolig anerkjennelse som profet. Jeg sendte ut meldinger på Facebook allerede i slutten av september om at jeg skulle åpne blogg 1. november. Jeg visste naturlig nok allerede da når vedtaket fra Arbeidstilsynet ville komme, og hva som ville stå i det. Så hvis noen er i tvil om mine profetiske evner kan jeg nå henvise til at de er behørig anerkjent i pressen!
Det meste av saksinnholdet i Drammens Tidende har avisen kopiert fra andre medier, og jeg har allerede for lenge siden kommentert de viktige prinsippene. Enda så hardt jeg forsøker finner jeg ikke egentlig så mye nytt og spennende jeg kan skrive noe om.
Frontfigur
Likevel er det noen forhold jeg på generelt grunnlag finner litt merkelig, kanskje litt ufrivillig komisk. Jeg gikk ut av mine verv i BCC for fire år siden, etter omtrent 20 år i menighetens ledelse, de 11 siste som styremedlem. I disse 20 år opplevde jeg så godt som aldri å bli kontaktet eller sitert av pressen. Jeg mener at jeg bidro positivt for vår organisasjon og samfunnet for øvrig, spesielt når det gjelder barne- og ungdomsarbeid. Nå, etter at jeg er ute av alle verv, har Drammens Tidende plutselig gjort meg til «Frontfigur for BCC»!
Jeg skriver blogg om ting som opptar meg. Det inkluderer frivillighetens vilkår. Det inkluderer trossamfunns rettigheter i Norge. Men det inkluderer også pressens konspirasjonsteorier om BCC. Nå er det skrevet en god del saklig og faktabasert de siste ukene, men det er også slått opp saker der fakta settes inn i en sammenheng der de skal underbygge en konspirasjonsteori.
Utelatt faktum
Så hva dreier saken i Drammens Tidende seg egentlig om? Jo, det er snakk om noen kristne menigheter som opplever stor vekst, og som ser et meningsfylt barne- og ungdomsarbeid som viktig. I fjor bygget lokalmenighetene i Drammen og Eiker en ishockeyhall sammen med menighetene i Østfold og Follo. Jeg skrev et eget blogginnlegg om denne byggesaken og hvordan konspirasjon ødela for offentlig støtte. Nå betaler altså disse menighetene både mva og skatt på sitt dugnadsarbeid, slik at de kan finansiere sitt barne- og ungdomsarbeid. Dette er et faktum som elegant blir hoppet over i Drammens Tidende.
Normalt er det altså staten og kommunen som bygger hockeyhaller. Nå har disse lokalmenighetene tatt på seg denne oppgaven. Det Arbeidstilsynet mener er at de i tillegg til å betale mva og skatt i selskapene også skal betale skatt på personnivå for å jobbe dugnad. Vi er vel alle enige om at ryddige forhold på norske arbeidsplasser er viktig. Spesielt gjelder dette bygge- og anleggsbransjen, som er utfordret med firmaer fra Øst-Europa. Drammens Tidende ser derimot ut til å mene at det viktige for befolkningen i Buskerud er å få personbeskattet frivillige som jobber dugnad for barne- og ungdomsarbeid.
Klage?
Ishockeyhallen er fullbooket hele uka, og er blitt sentrum for en yrende barne- og ungdomsaktivitet. Det er bred enighet om at denne type tiltak som gir barn og ungdom en meningsfylt aktivitet, og hindrer dem i å komme ut på «skråplanet», er svært lønnsomt for samfunnet. Slike ting er det jo selvfølgelig ikke så viktig å skrive om. Det som er viktig er at noen kristne jobber dugnad for å finansiere sitt samfunnsnyttige arbeid i stedet for å klage på den offentlige støtten. Burde menighetene i Drammen og Eiker bruke all den energien de legger ned i dugnadsarbeid på klage til det offentlige og be om mer pengestøtte i stedet?
Personlig tror jeg heller jeg ville klaget over at Drammen har fått en avis som prioriterer så feil når det gjelder samfunnsbygging.
Andre relevante innlegg:
