Arbeidstilsynets kontroll av det Sandefjordbaserte selskapet Fjordteam AS har fått mye oppmerksomhet den siste uka, og er omtalt i flere aviser og nettaviser. De ulike aktørene betrakter naturlig nok denne saken fra hver sine ståsted og bakgrunner. For min del er jeg glad for at debatten er blitt ført på et såpass saklig nivå som det vi har sett hittil.
Sist ut med sine synspunkt er sjefredaktør Arve Brekkhus i tidsskriftet Byggeindustrien (bygg.no). Han skriver blant annet: «Spørsmålet blir selvsagt hva som regnes som dugnad, hvilke oppgaver som medfører arbeidsgiveransvar og kan regnes som arbeidsoppgaver på lik linje med en ordinær jobb. Her bør det trekkes mer klare skillelinjer.» Vi har nok noe ulikt syn på enkelte deler av dette sakskomplekset, men på dette punktet er vi helt enige. Det er behov for klare skillelinjer. Og kanskje enda viktigere – det er behov for å få løftet fram debatten om hvilke vilkår samfunnet ønsker at frivilligheten skal ha.
For å illustrere hva vi snakker om har jeg forsøkt å vise et sterkt forenklet eksempel. Detaljene kan sikkert diskuteres, men jeg tror likevel det får fram noe av problemstillingen.
Vi tar utgangspunkt i fotballgruppa i en mellomstor idrettsforening. For eksempelets skyld går vi ut fra at den holder til i Verdal i Nord-Trøndelag. Foreningen har 100-års jubileum neste år og fotballgruppa planlegger å feire dette med en tur for alle lag til Norway Cup. Det er 10 lag i aldersbestemte klasser og totalt er det 150 personer som vil dra av gårde.
Verdal er langt fra Oslo, og gruppa må reise med fly. De legger opp til et svært nøkternt nivå, men opplegget inkludert reise og opphold koster likevel 600 000 kr. I tillegg ordner den enkelte familie maten selv.
Denne idrettsforeningen har i alle år vist skikkelig dugnadsånd. Ildsjeler som brenner for å legge til rette for ungdommen har jobbet frivillig for foreningen hele sitt liv. Nå har de fått med seg hele bredden, og det arbeides dugnad på alle fronter. Varetelling, flyttejobber, vasking av nybygg på skipsverftet, vakt på sykkelrittet Tour of Norway i tillegg til kakelotteri. Fotballgruppa blir spesialister på renhold og arbeider dugnad for 200 000 bare på dette området i løpet av året. Samlet utgjør all dugnadsinnsats 400 000 kr og kakelotteriet innbringer 50 000 kr.
Nå er det innenfor fagområder der tariffene er allmenngjorte at arbeidstilsynet har sitt fokus i denne saken. I mitt eksempel gjelder dette renholdsarbeidet.
- Etter dagens regler vil de 200 000 gi kr. 50 000 i merverdiavgift, og kr. 54 000 i skatt.
- Jeg har da forutsatt at fribeløpet på kr. 140.000 for mva er dekket opp av de øvrige dugnadsinntektene, og omsetningen er også over fribeløpet for skatt.
- Det offentlige får altså kr. 104 000 inn i kassa bare gjennom fotballgruppas dugnadsinnsats for å komme seg til Norway Cup.
- Av de 200 000 de arbeidet inn beholder idrettslaget kr. 146 000 i kassa.
OK, la oss si at arbeidstilsynets konklusjon i denne saken blir stående. De sier da at 104 000 til det offentlige ikke er nok. De frivillige må ansattes, det skal betales skatt og arbeidsgiveravgift, og de kan gi det de får utbetalt til idrettslaget.
- Det betales fortsatt kr. 50 000 i mva for omsetningen på 200 000.
- I tillegg betales kr. 70 114 i skatt (forutsatt 40% marginalskatt), og 24 715 i arbeidsgiveravgift (14,1%).
- Det offentlige får i dette tilfellet hele kr. 144 829 inn i kassa, og arbeidstilsynet er fornøyd.
- Av de 200 000 medlemmene har arbeidet inn sitter idrettsforeningen nå igjen med kr 105 171 i gave fra de som nå er å regne som ansatte.
I eksemplet har jeg forutsatt at all administrasjon skjer på frivillig basis. I praksis ville idrettsforeningen sannsynligvis blitt nødt til å opprette i hvert fall en deltidsstilling for å håndtere lønn, timelister, arbeidsavtaler etc. Prosjektet ville derfor åpenbart være et tap for idrettslaget.
Når vi ser hva det offentlige får inn i kassa allerede i det første eksempelet må vel noen og enhver spørre seg om det virkelig er riktig vei å gå å beskatte dugnad enda tyngre? Arbeidstilsynet sier selv at allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det fins andre og langt bedre modeller for å nå disse målene enn å øke byrden for norsk frivillighet.
Andre relevante innlegg:
- Ulovlig dugnadsarbeid?
- Innrette seg lovlig
- Grunnlovsbrudd gir pengefokus
- Arbeidstilsynet står på sitt i Fjordteam-saken
- Fjordteam – Hva nå?
- BCC, dugnad og frivillighet
- Frivillighet og dugnad
- Dugnadsmoral og dobbeltmoral
- Norsk Lapskaus: Politikk, jus, etikk og følelser
- Vi jobber dugnad for hundrevis av millioner
