Avisen Vårt Land kunne i forrige uke melde at Den norske kirke trenger 3,77 mrd ekstra i 2017. Årsaken er at kirken skal ta et stort skritt på veien til å bli løsrevet fra staten. Arbeidet med lovendringer i denne forbindelse har brakt fram store summer som må finansieres.
For noen betyr «påsketur» å stappe Kvikklunsj og appelsiner i ryggsekken, spenne på seg skiene og rusle ut i marka. For andre betyr det planlegging og intens jobbing i et år, for deretter å sette seg på et fly og dra rundt halve kloden. I dette gjesteinnlegget skriver Randi Slabbert om hvordan 64 ungdommer fra Sør-Afrika har forberedt seg på å reise til BCCs PåskeCamp på Brunstad.
Jeg har i en rekke tidligere innlegg vist hva medlemmene i BCC bidrar med økonomisk på ulike områder. I dette innlegget vil jeg vise litt mer om hvordan en lokalmenighet i BCC disponerer de midlene som kommer inn fra medlemmene til drift av virksomheten.
Norgeshistoriens største skattesak. Flere titalls millioner i unødvendige utgifter for staten. Fire og et halvt år i rettsapparatet. Enorme ressurser i Økokrim bundet opp over lang tid, i det som er blitt en svært pinlig sak for den norske staten. Det er nærliggende å gjøre seg noen tanker.
I går skrev jeg om Topplederkonferansen 2016, der den norske frivilligheten var tema. Det er ikke fritt for at jeg har gjort meg noen flere tanker i etterkant av konferansen.
Organisasjonen Frivillighet Norge avholdt i dag Topplederkonferansen 2016, med temaet «Fri Frivillighet». Undertittel for konferansen var «Alle ønsker seg en fri frivillighet, men hvilke veier fører oss dit?» Statsminister Erna Solberg deltok med en hilsen og såkalt «sofasamtale», og på slutten av dagen var det partilederdebatt.
Livet som blogger er jammen ikke lett. Når det skjer et eller annet innenfor mine interesseområder må jeg ha dypsindige meninger som viser at jeg er en våken observatør. Når mediene skriver om slike saker må jeg analysere og kommentere. Jeg må vise at man ikke slipper unna med å skrive hva som helst uten å bli arrestert av Larsen.
A-laget framstår for meg som noe bortimot en genistrek – for menigheten, men i enda større grad for deltakerne selv! Engasjementet fra ungdommene er i 2015 kanskje større enn noen gang, og pågangen etter å få delta er stor.
I 2005 sto BCC overfor en ny utfordring. Utbyggingen på Brunstad var i hovedsak ferdig, men hundrevis av ungdommer sto og banket på døra for å få oppleve A-laget. Å legge ned hele A-laget virket lite hensiktsmessig. Hva kunne gjøres?
I løpet av de siste 13 år har mer enn 5.000 ungdommer fra hele verden deltatt på det som populært blir kalt «A-laget». For svært mange av disse står fortsatt tiden på A-laget som et høydepunkt i ungdomstiden. Hva er egentlig «A-laget», og hva driver de med?