Åpent brev til Harald Eraker i NRK Brennpunkt, sendt 5. oktober 2020 med kopi til etikkredaktør Per Arne Kalbakk.
Hei Harald,
Viser til din epost av 2. oktober 2020, hvor du stiller meg spørsmålet om hvordan jeg reagerte på Økokrims etterforskning og henleggelse av saken mot meg. Det er veldig interessant at du tar opp dette temaet. Siden du nå minner meg på denne spesielle dagen da jeg fikk beskjed om henleggelsen, så har jeg valgt å skrive et åpent brev til deg. I brevet vil jeg formidle min bekymring over arbeidsmetodene og holdningene hos både deg og andre journalister.
NRK Brennpunkt planlegger nå en serie TV-programmer som setter kritisk søkelys på religiøse minoriteter. Et av programmene skal handle om Brunstad Christian Church (BCC). I den forbindelse har du sendt meg en lang rekke løgnaktige påstander om meg, der du ber om min kommentar. Påstandene stempler meg som en kriminell bedrager som beriker meg på BCC-medlemmenes bekostning. Du har i den forbindelse selv erkjent at din hovedkilde er en kriminell. Jeg sitter også på dokumenter der du selv skriftlig bekrefter at du vet hvem som har engasjert det paramilitære selskapet Psy-Group til å gjennomføre en påvirkningsoperasjon mot BCC, Kåre J. Smith og meg selv. Jeg sitter også på bevis for at du har sett konkrete dokumenter fra selskapet. Dette er dokumenter som beskriver en virkelighet som du etter Økokrims etterforskning, annen fremlagt dokumentasjon, og ut fra dine kilders manglende troverdighet og egeninteresse, må ha forstått er forvrengt. Du har i de samme dokumentene sett aksjonslister med beskrivelser av noe av det de skal gjennomføre.
Du har forklart til BCC at NRK Brennpunkt har gjort grundig research på Psy-Group. Dermed må jeg kunne gå ut fra at du vet hvilken aktivitet selskapet driver. Du vil være klar over at det internasjonalt har vokst fram en stor industri knyttet til denne form for «shaped reality», eller på godt norsk: løgnproduksjon. Da BCC ble klar over operasjonen etter å ha lest Ronan Farrow og Adam Entous’ artikkel «Private Mossad for Hire» i The New Yorker 11. februar 2019, satte BCC selv i gang etterforskning. Du har vist svært liten villighet til å ta hensyn til den dokumentasjon du selv har kjent til siden 12. februar 2020, men har vært desto mer interessert i å finne ut hvor mye BCC selv vet. I en epost til BCC skriver du selv at måten dere behandler temaet Psy-Group på vil avhenge av det BCC legger fram.
Da Farrow og Entous eksponerte den israelske organisasjonen Psy-Group, som gjennom «shaped reality» produserte løgner eller fordreide sannheter og «fake news», ble denne form for betalte kilder avslørt. For pressen må det nødvendigvis ha utløst en svært viktig og grunnleggende debatt om kildebruk og kildevern. Kan Psy-Group regnes som en kilde? Hva med den personen som har bestilt operasjonen hos Psy-Group, kan han regnes som en kilde? BCCs etterforskning har vist at det er minst tre personer i denne kretsen som samarbeider om å være NRKs kilde, og koordinerer seg imellom. Når BCC og jeg selv har påpekt disse viktige prinsipielle forholdene er svaret fra deg kort og kontant: Kildevernet er absolutt. Det viktige spørsmålet for meg blir da hvorfor NRK ikke har tatt samme prinsipielle holdning som The New Yorker, og mange andre amerikanske medier? Finner du og NRK Brennpunkt ingen etiske betenkeligheter ved å bruke en forbudt paramilitær operasjon mot meg og BCC som deres beskyttede kilde?
Et annet og kanskje enda mer viktig spørsmål knyttet til kildevernet er hvordan betaling av kilder skal vurderes dersom kildevernet skal være absolutt. NRK Brennpunkt har blitt opplyst om at det er betalt store beløp til Psy-Group. Selv om NRK neppe var til stede i Tel Aviv da pengene ble overlevert, har du selv bekreftet skriftlig til andre at du kjenner til hvem som er oppdragsgiver for påvirkningsoperasjonen. Vi vet at denne personen er en sentral kilde for NRK. Kan NRK kreve at denne personen og Psy-Group da skal beskyttes etter Straffeprosessloven § 125 med kildevern? Du skriver til meg at dere følger normal prosedyre av kildekritikk i denne konkrete saken. Betyr det at Norge er kommet dit at tidligere israelske militære agenter med ekstrem kompetanse på psykologisk krigføring og datahacking nå er blitt normalt for NRK og at de som kilder skal beskyttes etter norsk lov?
Jeg har opplevd utallige forsøk på pengeutpressing, trusler, branner, hærverk osv og jeg har flere ganger varslet deg om at det for meg kan se ut til at NRK er en del av dette spillet. Slik jeg oppfatter det blir du og NRK Brennpunkt brukt helt bevisst og strategisk for å legge press på meg og BCC. Gitt det materialet du selv sitter på er det for meg veldig underlig at du ikke er klar over dette. NRK sin søken etter å ha en oppsiktsvekkende sak å formidle ser altså ut til å ha få begrensninger, og rammer altså uskyldiges rettssikkerhet. Vil dette kunne ødelegge det demokratiet vi alle er så avhengige av?
Kildevernet må sees i lys av samfunnsutviklingen. Dersom journalister i en stadig mer kompleks verden skal kunne opprettholde et kildevern som er absolutt, krever dette høy kompetanse og en moralsk integritet blant de som forvalter et slikt rettsvern. I samfunnet for øvrig er slike viktige funksjoner knyttet opp til utdanningskrav, og det er gitt lovpålagte rammer for å utøve en profesjon. Typisk finner vi dette blant advokater, leger, revisorer osv. Slike krav gjelder derimot ikke journalister, på tross av at disse har både en enda viktigere rolle i demokratiet, og langt større potensial for å misbruke sin makt. I min sak ser det ut til at mange journalister mangler både reell kompetanse og moralsk integritet.
Du spurte meg hvordan jeg reagerte på Økokrims henleggelse av saken mot meg. Selvfølgelig var det en god følelse å vite at landets mest kompetente organ på økonomisk kriminalitet hadde fullstendig renvasket meg. Men samtidig var min reaksjon at seieren var langt fra vunnet for min og BCCs del. For der Økokrim må handle kompetent og innenfor ansvarlige rammer er det ingen slike mekanismer som setter rammer for pressen. Der Økokrim jobbet i flere år med å komme til bunns i bevisene, har NRK nå enkelt og lettvint lagt ansvaret for å bevise min uskyld på meg, og det er jeg som forventes å bruke arbeidsdagene til å motbevise i påstander som kommer fra betalte og kriminelle kilder. I mitt tilfelle, der vi vet hvilke trusler og aksjoner jeg har vært utsatt for, gir det meg en følelse av at journalister leker med mitt liv uten at jeg kan stille dem til ansvar. Kan kildevernet virkelig være absolutt?
