Tønsbergs Blad har blitt en mediekanal som ser ut til å ta imot alle som kan bidra med negativ omtale av «Smiths Venner» med åpne armer. Underlig nok virker det som om denne avisen har svært kort hukommelse. Det ville ikke være av veien å ta en liten intern gjennomgang på historisk kildebruk.
Tar hardt i?
Enkelte synes at jeg av og til tar for hardt i når jeg karakteriserer noen av aktørene i norsk presse. En omdømmeekspert ville sannsynligvis si at det kunne lønne seg å være litt mer forsiktig. Det er sikkert riktig. Antageligvis ville jeg tjene adskillig på å være litt mer diplomatisk. Når noen angriper det jeg tror på ved å gjøre hvitt til sort, rett til vrangt, ser jeg likevel ikke noe poeng i å være imøtekommende. Når de som roser seg av å være samfunnets vaktbikkjer i stedet blir bikkjer som går løs på uskyldige mennesker ser jeg ikke noen grunn til å smile vakkert og be om godt vær.
Tønsbergs Blad har denne sommeren nok en gang levert en dose flengende kritikk mot BCC generelt og menighetens ledelse spesielt. Riktignok vil de vel hevde at de bare målbærer meninger fra andre, men det argumentet holder ikke. En avis kan ikke fraskrive seg ansvaret for å gjøre en viss vurdering av de påstandene og beskyldningene den tar på seg å formidle. Skulle noen være i tvil om hva som er avisens agenda er det bare å se på overskrifter, ingresser, bildebruk og avisens egne formuleringer som er flettet inn i intervjuer og gjengivelser.
Tragedie
Saken som har fått mest oppmerksomhet i sommer, og som nå er vekket til live igjen i dag, er dessverre høyaktuell å se nærmere på. Når jeg sier dessverre er det fordi det er en svært tragisk sak, som av hensyn til de berørte burde fått ligge i fred. Slike hensyn har imidlertid Tønsbergs Blad ikke tatt, og da er det nødvendig å sette søkelyset på avisens egen rolle i nettopp denne saken.
For å gjøre det må vi først gå mange år tilbake, til februar 1993. I en familie i Vestfold opplever barna den verste form for helvete på jord. En senere rettskraftig dom beskriver en hverdag med overgrep fra far, overgrep som er så grove at det vekker kvalme å lese domspapirene mange år etterpå. En av de unge jentene i familien orker ikke mer. I ren desperasjon flykter hun fra familien og tar inn hos en onkel i Østfold. Hun våger ikke å fortelle noen hva hun har opplevd hjemme, for faren har enorm makt over familien og hun er livredd for hva han kan finne på. For å forklare rømningen forteller hun derfor sine slektninger at faren er negativ til at hun har valgt å forbli i BCC, som faren selv forlot for et par år siden. Hennes argument er at hun opplever motstand mot menigheten hjemme, og derfor har valgt å rømme. Den egentlige grunnen til at hun rømmer er derimot langt alvorligere.
Datterens rømning utløser grenseløs harme hos faren. Det er ikke så lett å få tilbake makten over datteren, for onkelen hun har flyktet til står fast på at han vil skjerme henne. Faren vet likevel råd. Tønsbergs Blad har i et års tid trykket flere artikler som er sterkt kritiske til BCC, basert på kilder som har forlatt menigheten. Nå tropper faren opp hos avisen, og forteller at menigheten har bortført datteren hans. Han forklarer at BCC er ute etter å knekke ham fysisk og psykisk.
Jaktet på barnet
Avisen kaster seg begjærlig over farens historie, men de stopper ikke der. Tanken på at et barn som flykter fra sitt hjem kanskje trenger å behandles med en viss varsomhet synes ikke å slå redaksjonen. Avisen starter jakt på det det desperate barnet, som i ren fortvilelse gjentar sin historie om at det var «åndelig motstand» som gjorde at hun forlot hjemmet. Tønsbergs Blad har dermed fått sitt sensasjonsoppslag. «Smiths Venner vil knekke meg», står det å lese på avisens forside sammen med et bilde av faren. Inne i artikkelen har avisen bilder både av overgriperen med familien samlet i stua og et bilde av jenta sammen med familien som hun har flyktet til.
Forgjeves forsøk
Det er i denne tidsperioden Trond Eriksen og Svein Kronstad fra BCC, sammen med menighetens advokat ber om et møte med redaktøren i Tønsbergs Blad. Overgrepene fra faren som Tønsbergs Blad brukte som kilde er på dette tidspunktet ikke kjent, men Eriksen og advokaten sitter på annen informasjon som tydelig viser at troverdigheten til avisens kilder i deres kritikk mot BCC er på nullpunktet. Redaktøren er ikke interessert. Eriksen, Kronstad og advokaten må gå ut av avishuset med uforrettet sak. Oppslaget blir aldri rettet på. For en historiker som skal basere seg på Tønsbergs Blads arkiver vil det den dag i dag se ut som at BCC har bortført en ung jente i forsøk på å knekke hennes far fysisk og psykisk.
– Jeg følte det som dobbelt overgrep, sier jenta i dag. – Livet hjemme var ubeskrivelig vondt og vanskelig, selv om jeg fant glede og styrke i mine søsken den tiden jeg holdt ut å bo hjemme. Når jeg endelig fikk samlet mot og krefter til å rømme opplevde jeg å bli jaktet på av en avis som støttet overgriperen jeg hadde flyktet fra. Det var null forsiktighet, de trengte seg på, jeg framsto som et hjernevasket fjols i en artikkel med bilder av meg og det hele. Jeg hadde endelig klart å frigjøre meg fra min fars terror, men nå opplevde jeg at han fremdeles nådde meg ved hjelp av Tønsbergs Blad, forteller hun.
Saksøkt for injurier
Det går noen få år. Familietragedien har mange sider. Deler av familien valgte å forlate BCC på begynnelsen av 90-tallet, imens andre ble værende i menigheten. Overgriperen, jentas far, begynner sammen med en av sine brødre og to andre personer å sette ut svært grove rykter om sin halvbror, som er en av de som fremdeles er medlem i BCC. Halvbroren kan ikke leve med slike beskyldninger, og ser til sist ingen andre muligheter enn å gå til rettssak. Tønsbergs Blad omtaler søksmålet på forsiden med overskriften «Smiths Venner uvenner – rettssak til høsten». «Et bittert familieoppgjør ventes i Smiths Venner», kan vi lese inne i avisen.
Det at kun én av de involverte er medlem av menigheten, og at det handler om en ren familiekonflikt, er altså ikke til hinder for at avisen gjør dette til en menighetssak. I rettssaken vinner halvbroren på alle punkt, og de saksøkte må betale ham oppreisning i tillegg til at de må kjenne alle ryktene døde og maktesløse. Det konkrete innholdet blir også underlagt taushet av retten.
Ba ikke om unnskyldning
Det går enda et par år. To av jentene i familien får endelig nok. De går ut åpent og modig, og forteller om farens overgrep og terrorisering av familien. Det blir rettssak med dom som ankes i flere instanser før faren etter rettskraftig dom må sone flere år i fengsel. Han må også betale oppreisning til sine barn. Rettsdokumentene forteller en historie som er så sterk at de færreste vil være i stand til å lese dem uten å bli sterkt berørt. – Jeg ville kanskje trodd at avisen som hadde framstilt meg som en hjernevasket idiot nå ville kontakte meg og be om unnskyldning, sier jenta som menigheten ble beskyldt for å ha bortført. – Når dommen var falt, var det jo ikke vanskelig å forstå hvorfor jeg som barn hadde flyktet fra min far. Det var blitt helt tydelig for de som kjente saken at avisens mangel på forsiktighet hadde ført til at de hadde hjulpet en overgriper av verste sort i å forfølge ett av sine ofre. Det minste jeg ville forventet var en unnskyldning, men jeg hørte aldri noe som helst, sier hun.
Etter hvert ble det stille i saken, familien fikk fred. Stikk imot alle odds klarte flere av barna – både de som ble værende i BCC og de som forlot menigheten – å kjempe seg opp igjen til noenlunde normale liv. De fikk selv familier, etablerte vennekretser og fikk gode sosiale nettverk. Hva dette må ha kostet og hvilken kamp som ligger bak er nok ingen som ikke selv har opplevd slike situasjoner i stand til å forstå. Sikkert er det i hvert fall at alle disse barna fortjener den dypeste respekt for hva de har klart å gjøre ut av livet tross et så umulig utgangspunkt.
Om ikke Tønsbergs Blad hadde skamfølelse nok til å be barna i familien om unnskyldning for at avisen hjalp deres overgriper, skulle man likevel tro at redaksjonen ville opptre med større varsomhet i slike saker for framtiden. Dessverre viser det seg at dette ikke er tilfelle. I en nesten ufattelig mangel på grunnleggende etiske vurderinger tok Tønsbergs Blad nemlig opp igjen saken denne sommeren, og nok en gang klarer avisen å snu rollene totalt på hodet i iveren etter å ramme «Smiths Venner». I dagens innlegg benytter de en kilde som de beviselig vet har løyet til dem i denne konkrete saken, men så lenge denne kilden har noe kritikk mot BCC ser det ikke ut til at avisen bryr seg. Dette kan du lese mer om i neste del av historien, som publiseres som et eget innlegg – Tønsbergs Blad som shariadomstol.
