Hva har Luthers reformasjon betydd for den velferd og samfunnsform vi i dag opplever i Norge? I sin serie gjesteinnlegg om Luther refererer Harald Almås i dag fra et foredrag ved universitetet i Bergen som tar for seg nettopp dette temaet.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Individet ble myndiggjort
I et innlegg den 17. mars refererte og kommenterte jeg et foredrag av Nils Ivar Agøy: Luther, demokrati og velferdsstat som han holdt 7. mars i Humanistisk fakultet på UiB. Agøy stanset særlig ved ett spesielt forhold ved Luthers lære som kunne forklare utvikling mot et senere demokrati, nemlig læren om det alminnelige prestedømme hvor enhver kristen som leste og forstod sin Bibel var erklært å være sanne prester for Gud.
Agøy ble fulgt opp av et foredrag i det samme forum av Christian Anthon Smedshaug fra Agri Analyse, hvor jeg har hentet overskriften til dette blogginnlegg. Smedshaug la også vekt på at individet ble myndiggjort av Luthers teologi på bekostning av kirken. Reformasjonen ble gjort mulig ved at fyrster i Europa beskyttet Luther. Kurfyrste Fredrik sørget for å bortføre ham og anbringe ham på Wartburg etter hans modige opptreden på riksdagen i Worms i 1521. Denne riksdagen vil jeg komme tilbake til senere. Det viktige i denne sammenheng er at Luther fikk tid på seg til å oversette det nye testamente i Bibelen til tysk folkespråk. Johann Gutenbergs bokpresse muliggjorde større opplag og oversettelsene sivet litt etter litt ut til en større del av den lesekyndige befolkning.
Smedshaug forteller at under arbeidet med sin bok, Europa etter EU, ble han fanget inn av kristentroens betydning for samfunnet. Den har vært en forutsetning for det samfunn vi verdsetter så høyt. Hva er så formelen? Grunnlaget er at de protestantiske land har utviklet holdninger og verdier basert på kristen etikk. Hvilke land er de beste å bo i? Magasinet The Economist har undersøkt saken og funnet at det uten unntak er de protestantiske land som har vært mest trygge og velfungerende.
Banet vei for Hauge
For her å gjøre en lang historie kort, kan vi nok si at Luthers protestantisme banet vei for Hans Nilsen Hauge fra Østfold i Norge ca. 300 år senere. Smedshaug ser ut til å dele Professor Frank Aarebrots syn på Hans Nilsen Hauges rolle i utviklingen av norsk samfunns- og næringsliv. Han tillegger bøker som Hauges: Christendommens Lærdoms-Grunde fra 1801 stor betydning i så måte. Han sier dette er bøker som i sin tid ble «lest i filler». Hvilke etiske normer finner vi så i disse bøker?
Smedshaug har utledet tre moment:
- Arbeide hardt fordi dette framkommer i det nye testamentet som Guds vilje. Ved å arbeide tjener vi hverandre og da tjener vi også Gud.
- Lytte til Gud – at Guds vilje avgjør våre handlinger.
- Å dele med andre – at egoisme er synd og nestekjærlighet er Guds vilje.
I ly av disse normer vokser det fram entreprenørskap og skaperkraft. Protestantiske land har vært preget av at menneskene her – på frivillig grunnlag, har vært mer flittige og utholdenhet i arbeidet enn i andre land. De er mer selvdrevet. Man arbeider ikke først og fremst fordi man selv trenger det, men for positivt å utvikle det samfunn man er en del av til et stadig bedre sted å leve for alle. Denne grunntanke styrker både individ og stat og skaper lojalitet og tillit til samfunnets organer. Ut fra dette kan nasjonens innbyggere betale sin skatt med glede.
Viktig å ta vare på
Disse holdninger og verdier mener Smedshaug det er svært viktig å ta vare på. Han mener vi bør tenke etter om vi ikke ved å fjerne den Lutherske kristendoms innflytelse samtidig fjerner et viktig grunnlag for den velstand og livskvalitet vi har opplevd fram til i dag. Forstår vi ikke det verdimessige systemet rundt vårt samfunn, vil vi sannsynligvis heller ikke makte å opprettholde det, sier han.
Av: Harald Almås, Stord
Andre innlegg i serien:
- Luther i en historisk sammenheng
- Reformasjonen – en forutsetning for utvikling av norsk demokrati
- Luthers 95 teser
