Søkelys på svakheter ved etablerte systemer og ordninger kan ofte være på sin plass. Når søkelyset settes på en nasjons demokratiske system bør kritikken imidlertid skje med adskillig varsomhet og omtanke. Det kan synes som om denne varsomheten er i ferd med å smuldre bort.
«Pill råttent»
«USAs valgsystem er rett og slett pill råttent, og det maler seg stadig lenger opp i et hjørne. I dette hjørnet er det lite som minner om det demokratiske forbildet som vi er blitt opplært til å anse landet som». Slik skriver redaktør i Aftenposten Innsikt, Tine Skarland, i magasinets januarutgave. Magasinet har «USAs ødelagte valgsystem» som hovedsak. Artiklene i magasinet er ikke nådige i sin kritikk av landets demokratiske system.
En representant for dette ifølge Aftenposten ødelagte demokratiet, utenriksminister John Kerry, kom i desember med skarp kritikk av et annet demokrati, nemlig Israel: «Hvis valget er en stat, kan Israel enten være jødisk eller demokratisk. Det kan ikke være begge deler». Uttalelsen vakte internasjonal oppsikt. En twitterglad Donald Trump hengte seg snart på debatten, og sirkuset var i gang for alvor. Kritiske uttalelser om Israel som demokratisk system er heller ikke sjeldent å finne fra norske kommentatorer, som også har brukt ordet «såkalt demokrati».
Upassende
Den britiske statsministeren, Theresa May, var raskt ute og irettesatte Kerry på et adskillig mer seriøst grunnlag enn Trump. Hun påpekte at det var upassende å angripe den demokratisk valgte regjeringen hos en alliert.
Min agenda nå er ikke å forsvare Israel eller USA. Det jeg er betenkt over er at respekten for det systemet en nasjon har valgt å legge til grunn for sitt demokrati synes å bli stadig redusert. Denne respekten har vært grunnleggende, i hvert fall på statsmannsnivå. Seriøse nasjonale aviser og medier har som regel også avholdt seg fra å blande seg bort i hvordan demokratiske nasjoner utøver sitt folkestyre.
Nå har imidlertid det amerikanske demokratiske systemet resultert i en president som er svært lite populær i presse og medier. Da synes det plutselig å være på sin plass å kritisere dette systemet. På samme måte har demokratiet i Israel fattet vedtak som mange ikke er begeistret for. Dermed synes kritikk av landets demokratiske system plutselig å være legitimt.
Undergraver respekt
For meg virker dette som en farlig utvikling. Å angripe et resultat eller en avgjørelse man ikke liker ved å spre forakt for det demokratiske systemet bidrar ikke til noe annet enn å undergrave respekten for folkestyret. Å debattere sak er nyttig. Å sette søkelys på kritikkverdige avgjørelser og holdninger likeså. En nasjon må imidlertid selv få velge sine demokratiske modeller. Skal disse kritiseres må det gjøres innenfra, ikke utenfra.
Jeg er ikke akkurat noen stor Trump-tilhenger, selv om jeg heller ikke syntes alternativet var særlig tiltalende. Når det amerikanske demokratiske systemet likevel gav Trump seieren kan jeg være så uenig jeg bare vil, men det blir ganske tullete å angripe systemet som valgte ham.
Alt bør kunne debatteres, også hensiktsmessigheten av valgsystemene og de øvrige systemene som utgjør et demokrati. Slik debatt bør imidlertid ikke skje på grunnlag av at disse systemene har gitt et resultat man ikke liker. Da blir den sjelden balansert og saklig. God kritikk og konstruktiv debatt har som mål å forbedre, ikke undergrave. Det tror jeg en del kommentatorer og politikere med fordel kunne tenke mer på.
