Det er kanskje ikke de varme og gode følelsene som preger mitt forhold til Dagens Næringsliv for tiden, men én ting skal avisen ha: Den er utrolig god på å trekke lesertallene mine i været!
I går ble mine sider her på bloggen vist hele 60.000 ganger. Det er ny rekord. Med slike tall må jeg vel ha en betydelig markedsverdi. Kanskje avisen er interessert i å kjøpe et reklamebanner?
«Splid i Smiths Venner» var overskriften på forsiden av papiravisen i dag. Det er jo logisk. Når Jonathan van der Linden stikker av med over 70 millioner kroner, forfalsker store menger dokumenter, slår seg sammen med en prostituert, og angriper sine ofre via pressen, så er det selvfølgelig et tegn på splid i menigheten. Jeg selv og Kåre J. Smith skal ifølge avisen være i hardt vær. Det kan nok hende at «hardt vær» er riktig begrep men dette uværet er det jo først og fremst Dagens Næringsliv selv som står for.
Det er forståelig at avisene må ty til denne type retoriske grep, for det er ikke helt enkelt å skrive god gravejournalistikk når kildene er tvilsomme og intervjuobjektet ikke legger seg flat for den mektige finanspressen. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å holde fast på mitt prinsipp om ikke å kommentere noe av innholdet i det avisene skriver, da det er nettopp dette som er Van der Lindens hensikt for tiden. Skulle jeg kommentert alt som er feil i artikkelen ville jeg også måtte fylle mange blogginnlegg her. Men et par punkter er såpass morsomme at jeg ikke klarer dy meg.
Avisen mener for eksempel at jeg skal ha levd livets glade dager på Waihi Beach på New Zealand. Nå er det tilfeldigvis slik at jeg aldri noen gang i hele mitt liv har vært på New Zealand. Men det betyr vel ikke så mye for avisen, for det står jo i deres 200.000 eposter. Videre mener Dagens Næringsliv at selskapet Lampenwelt ble kjøpt for 1,3 mill euro og sto bokført til 41.000 Euro i balansen for vårt selskap. Virkelig? 1,3 mill og 41.000? Beklager DN, jeg vet ikke om dette skal være en vits eller om dere virkelig er blitt fortalt at det er slik, men dette er bare latterlig. Men nok en gang, dere har det jo fra de 200.000 epostene. Og vi vet alle hvem de stammer fra.
Så skal Kåre J. Smith og jeg ha gitt 52 millioner kroner i gave til menigheten. Det var hyggelig at Dagens Næringsliv ville nevne dette, det er jo en bra sum som egentlig ville være verd å skrive en artikkel om i seg selv. Problemet er bare at dette beløpet er jo alt for lavt.
For kuriositetens skyld skal jeg legge fram et tall som i motsetning til tallene og informasjonen i Dagens Næringslivs artikkel er helt autentisk. Det er lønnsinntektene jeg hadde fra mitt arbeid for BCC og den såkalte evangeliske virksomheten i 2008, det året jeg tjente absolutt mest i hele min lange tjenesteperiode for menigheten. Det året tjente jeg den nette sum av kr. 390.225,-. Jeg vet ikke hva en journalist i Dagens Næringsliv tjener i året, men det skulle ikke forbause meg om det er adskillig mer enn dette…
Journalist Line Dugstad og jeg har i år hatt mange epostutvekslinger om et tema hun opprinnelig skrev at jeg kunne være stolt av. Jeg er usikker på om hun fortsatt mener at jeg kan være stolt, men temaet handler om hvordan Kåre J. Smith og jeg skaffet til veie omtrent 11 millioner euro til ideelle formål gjennom eiendomsutvikling i Russland. Dagens Næringsliv synes å akseptere at det er greit å stikke av med 8 millioner euro av disse midlene uten at det fortjener så mye oppmerksomhet. Men fortjener ikke disse 11 millioner euro så mye som en ørliten parentes når tallene for hvordan vi har beriket oss på fellesskapet skal legges fram? Neste gang kunne kanskje avisen se om de kan finne noe om det i de 200.000 epostene?
