– Endelig skal BCC få litt anerkjennelse for alt det gode arbeidet de gjør for barna, tenkte jeg i går kveld. Jeg hadde nettopp åpnet nettleseren på min Macbook, og overskriftene om barnearbeidet i BCC lyste mot meg. Dessverre hadde jeg misforstått litt.
Barnearbeid er et ord som kan ha mange betydninger. Det kan være arbeid for barn. Det kan også være arbeid utført av barn. Det første er svært bra, det andre svært kritikkverdig. I hvert fall dersom vi skal tenke svarthvitt. Og når avisene skriver er det som regel ikke så mange andre farger å finne på paletten.
I Lofoten bruker barn ned i tiårsalderen fritiden på å skjære torsketunger. Avisoppslag forteller med begeistring om 11-åringer som har skåret tunger for 30-40.000 kroner. Det gis til og med fri fra skolen for å delta i arbeidet. Arbeidslysten og engasjementet er helt fantastisk, forteller avisene.
I Nederland har et par lokalmenigheter blingset på aldersgrensen og har gitt en håndfull 12-åringer lov til å delta på dugnad. Sammen med sine litt eldre kamerater har de sittet rundt et bord og pratet, brettet konvolutter og spist snacks. Gjennom dette har de tjent penger til en god sak. På samme måte som i Lofoten er både stemningen og engasjementet på topp. Avisoppslagene er likevel ikke helt på nivå med Lofoten, for å si det mildt.
Siden noen av mine lesere har en tendens til å ta absolutt alt jeg skriver svært bokstavelig får jeg presisere at jeg ikke vil forsvare det som har skjedd i Nederland. Det er etablert et lovverk for å ivareta barns velferd og rettigheter, og å overholde dette må være et absolutt minimumskrav uansett hvem det handler om. BCC har også gått ut på sine hjemmesider og gjort det klart hvordan menigheten ser på dette. I Nederland har noen gjort feil, og det må de ordne opp i.
Når jeg skriver dette innlegget ønsker jeg altså verken å oppfordre til eller forsvare at barn gis lov til å jobbe dugnad når regelverket sier det motsatte. Det jeg ønsker i dette innlegget er å mane til et minimum av edruelighet. Når en håndfull nederlandske 12-åringers bretting av konvolutter gjøres til et nasjonalt oppslag om «utstrakt bruk av barnearbeid i Smiths Venner» blir det rett og slett for dumt. Det sier også ikke så rent lite om hvilken agenda som egentlig ligger bak.
Det skjer et enormt barnearbeid i BCC. Ikke arbeid utført av barn, men arbeid for barn. Dette bør BCC-medlemmene være stolte av. Jeg skulle ønske denne formen for barnearbeid også kunne prydet avisforsidene innimellom. Det hadde nemlig alle de ivrige og engasjerte menneskene i BCC fortjent!
