Hamar er mer enn Vikingskipet, Mjøsa og Norsk Tipping. Her i byen finner vi også en internasjonal utdanningsinstitusjon som av og til gjør seg bemerket både innenfor og utenfor bygrensene. Vi snakker om studiestedet med det velklingende navnet Helge Ankers Musikkinstitutt.
Behov for kvalitetsmusikk
I et trossamfunn er det som regel mange samlinger og arrangementer som går av stabelen i løpet av et år. Mange av disse er tradisjonelle oppbyggelige møter, men det avholdes i tillegg gjerne en rekke fester og samlinger som har en annen form. – Vi så at det var et stort behov for kvalitetsmusikk på festene i BCC, sier Torleif Bratlie, en av ildsjelene i menighetens sang- og musikkliv. – Selv om disse samlingene kanskje har en litt løsere form bør sangene og musikken som framføres passe inn i menighetens profil. Vi savnet et bredere repertoar som kunne brukes i mange ulike anledninger innenfor menigheten.
Torleif tok først initiativ til å etablere storband og orkester, slik at menigheten fikk et husband. Han innså snart at dersom det skulle bli fart i arbeidet og nødvendig nivå på musikken, måtte noen engasjeres på heltid. Dette ble opptakten til Helge Ankers Musikkinstitutt, der Torleif er administrator, ivaretar det forretningsmessige og i tillegg engasjerer seg en del i det musikalske.
Med seg på laget fikk han Bernd Schneider og hans søster Carolin, som begge har både lærerutdannelse og musikkutdannelse på høyskolenivå. – Kombinasjonen av kunstnerisk og pedagogisk utdannelse har vist seg å være nyttig når jeg skal videreformidle kunnskap til andre, sier Bernd. I dag er han rektor ved musikkinstituttet og underviser blant annet i musikkteori, direksjon, harmonilære, arrangering, komposisjon og flere andre musikkfag.
Musikk og sang er mer enn bare toner
Som en viktig del av studiet inngår mengdetrening i kunsten å formidle. Å synge og spille dreier seg om så om mye mer enn å trykke ned de riktige tonene. Musikk handler om kommunikasjon. – Det er altfor vanlig at musikeren har en monolog, men vi ønsker å bevisstgjøre dialog, sier Torleif engasjert. – Det vil si at de som står på scenen skal lære å forstå, ta hensyn til sitt publikum og utnytte kontekst. Som oftest spiller man ikke på samme måte i en kirke som i en restaurant, i et bryllup som i en begravelse, eller for barn som for voksne. Dette tar tid å lære inn dette, og øvelse og modning er nødvendig. Temaet er ikke bare aktuelt i framføringer, det har også stor betydning i komponering, arrangering og annet. Med andre ord bør en god dramaturgi være tatt inn på alle områder.
– I BCC har vi heller ingen tradisjon for å utvikle og utdanne folk til artister. Her ved instituttet kan vi imidlertid finne den riktige balansen mellom musikeren, artisten og showmannen, forklarer Torleif. – Et slikt mål når man jo ikke i en håndvending, og derfor er det ofte at studentene ønsker å utvide studietiden med et halvt år eller et år ekstra.
Spilleglede og trygg forankring
Helge Ankers Musikkinstitutt er ikke en del av foreningen BCC, men Torleif og Bernd legger ikke skjul på hvor røttene og verdigrunnlaget ligger. – Den viktigste motivasjonen for meg er å kunne arbeide videre langs de linjene Johan Oscar Smith startet å trekke, sier Bernd. – Når vi ser at vi gleder og oppbygger menighetens medlemmer med det vi gjør gir det oss en stor glede og drivkraft til å stå på videre. Vi ønsker også å ha en linje tilbake til den friheten og sunnheten som Smith sto for. Vi legger vekt på formidling og spilleglede, samtidig som vi er opptatt av at det vi gjør skal ha en trygg forankring i BCCs trosgrunnlag. Navnet «Helge Ankers Orkster» er valgt til minne om Smiths sønn, som gjennom hele livet gledet både barn og voksne med fengende rytmiske pianolåter der innlevelse og spilleglede rikelig veide opp for manglende øving og teknikk.
Studentene, som kommer fra mange ulike land og kulturer, har et omfattende program for sitt studieår. Minst to timer tilbringes daglig i øvingsrommene. Så er det undervisning, trening i noteskrivning og arrangering av melodier, organisering og forberedelse av spilleoppdrag, og ikke minst musikkproduksjon. Musikkinstituttet lager nemlig en hel del musikk til ulike formål. – Vi produserer musikk til kommersiell bruk, altså det vi kaller Professional Background Music – forkortet PBM, forteller Bernd. – I tillegg produserer vi egne album, der et par nå er tilgjengelige på Spotify. De som liker god musikk kan gjerne søke oss opp både på YouTube og Spotify, smiler han. Link til album på Spotify kan du finne her og her.
Balanserer økonomisk
Siden de ikke mottar offentlig støtte er denne produksjonen sammen med spilleoppdragene viktige bærebjelker i økonomien. – Vi balanserer nå økonomisk, sier Torleif. – Vi selger som sagt musikk til kommersiell bruk, vi har ganske mange spillejobber etter hvert, har inntekter fra våre egne album, vi arrangerer kurs og seminarer, og selger i tillegg en del noter og arrangementer.
Ungdommene som tilbringer studieåret på Hamar er ifølge Bernd en svært motivert gjeng. – Vi samarbeider med BCCs ungdomsprogrammer, og er så heldige å ha mange søkere. Det betyr at vi kan velge ut de vi tror passer best inn i vårt opplegg og profil. Alle må gå gjennom opptaksprøve og vise hva de står for musikkfaglig. Ikke minst må de være villig til å arbeide hardt med musikken det året de skal være her. Hardt arbeid gir gode resultater. Slik er det på mange områder i livet, og musikk er ikke noe unntak.
– Det morsomme er at vi helt fra begynnelsen ser hvordan musikk er et universalspråk som gjør at studentene kan kommunisere og forstå hverandre fra første stund, sier Bernd. – De kommer fra mange ulike land og bakgrunner, men musikken bryter opp barrierene som disse ulikhetene skaper. Når de skal være musikere kan de ikke bare være opptatt av å være stjerner selv, de må lære å løfte hverandre fram og utfylle hverandre, være samspilte som en enhet. Dette er noe publikum også merker.
Musikk som jobb
Bernd er opptatt av å få fram at når man arbeider med musikk på heltid er det et yrke man må ha et profesjonelt forhold til. – Alle vi som driver med dette er jo svært musikkinteresserte og har hatt det som hobby i mange år. Men her må vi forholde oss til det som en jobb der vi skal levere jevnt på et høyt nivå hver dag. Vi må kunne formidle spilleglede og engasjement også på de dagene der vi ikke føler oss helt i toppform. Vi må lære oss å framføre hele repertoaret med innlevelse og entusiasme selv om det kan være enkelte deler vi ikke selv synes det er så gøy å spille. Det handler om å være profesjonell. Av samme årsak bruker vi en del tid på fag som prosjektledelse og administrasjon sier Bernd.
Studentene ved musikkinstituttet er alle BCC-medlemmer, og det viser seg at for lokalmenighetene de kommer fra blir oppholdet ofte svært verdifullt. Mange av dem kommer hjem igjen som høyt motiverte og svært kompetente drivkrefter, sier Bernd. De starter kor og orkestre og arbeider for å løfte musikklivet i sine menigheter. Det tilfører oppbyggelsen en ekstra verdi, men det løfter også hele kulturlivet i menigheten.
Piano i rask retur
Det er en humørfylt gjeng som holder til på Hamar, og de kan fortelle at spillejobber innimellom kan by på både utfordrende og komiske opplevelser. – Torleif fikk en gang den fikse idéen at vi skulle drasse med oss et akustisk piano på spillejobbene, forteller den ene av dem. – Det var ikke fritt for at han fikk massiv mostand fra oss andre, men han minnet oss om hvem som var sjefen, og mente at den akustiske klangen var så viktig at det var verdt bryderiet. Lokalet der vi skulle spille lå selvfølgelig i andre etasje og det var ikke heis i bygget. Vi slet som gale med å slepe pianoet ut av en amerikansk van som vi brukte til transport, opp en bakke, gjennom en foaje, og opp en trappegang som gikk i sikksakk. Da vi fullstendig utkjørte og gjennomvåte av svette kom opp til toppen av trappen ble vi møtt av en myndig dame som fortalte oss i svært klare ordelag at dette pianoet ikke hadde noe som helst i det lokalet å gjøre. Det kunne nemlig sette merker i det flotte tregulvet. Med de siste kreftene vi hadde måtte vi buksere pianoet ned trappene og ut igjen. Heldigvis tok gjengen det med godt humør, og selv om Torleif nok ikke var verdens mest populære person der og da endte det hele i rungende lattersalver når vi endelig kom ned igjen. Men vi har ikke tatt med oss akustisk piano på spillejobber etter dette!
Det er ikke bare på BCC-arrangementer og spillejobber at studentene fra Helge Ankers Musikkinstitutt kan høres live. Tidligere i år åpnet nemlig musikkrestauranten Fermate i Hamar sentrum. Her sørger de ivrige ungdommene for at lokalbefolkning og gjester kan nyte et godt måltid til tonene fra et godt samspilt band. Dette er tema for mitt neste innlegg.
Andre relevante innlegg:
