Årlige sommerstevner er en tradisjon som er godt innarbeidet i store deler av Kristen-Norge. I BCC er det en tradisjon som går nesten hundre år tilbake. Deltakertallene har nok økt kraftig med årene, men stevnegleden er ikke blitt noe mindre.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Positive «vibber»
Mange av oss som har opplevd sommerstevner på Brunstad gjennom en liten mannsalder kaller stedet gjerne for vårt andre hjem. Selv om dagens konferanseanlegg er blitt kommersialisert og ikke lenger tilhører BCC, skaper tanken på stedet fortsatt sterke positive «vibber» i oss. Første gang jeg selv opplevde Brunstad var i 1963. Mye var da allerede gjort og tilrettelagt siden 1956 da det ble kjøpt, så «Brunstad-pionerene» må ha vært imponerende effektive og arbeidsomme. Det bekrefter en tradisjon hvor ånd og hånd holder følge.
Lang tradisjon med sommerstevner
Oppbyggelse, forbrødring, trivsel. Mange positivt ladede ord dukker opp når vi tenker på de årlige sommerstevner som har en forholdsvis lang tradisjon i BCC. Vår grunnlegger Johan O. Smith og hans bror Aksel var begge glade i friluftsliv.
Sommerstevner ble gjerne lagt til steder hvor det lå godt til rette for utendørs aktiviteter og lek for barn og unge. Slike sommerstevner har blitt avholdt i en ubrutt rekke siden lenge før 2. verdenskrig og fram til vår tids to store samlinger på Brunstad i Stokke hver sommer. Vi er nok kommet til 5. generasjon som nå opplever fellesskap og trivsel gjennom disse samlingene.
Hvorfor reise til stevne hver sommer?
Hovedmotivet for å reise, gjerne halve verden rundt for å komme på stevnene, er åndelig påfyll og oppbyggelse. En grunn som er en god nummer to er samfunn og forbrødring på tvers av språklig, sosial og kulturell tilhørighet. Det er så inderlig godt år etter år å se de samme ansikter, høre de samme stemmer og enda en gang dele det samme fellesskap. Men det er også en ekstra inspirasjon å møte nye mennesker fra nær sagt alle verdenshjørner som er blitt interessert i de samme verdier og det samme liv. Det siste er jo resultat av et utstrakt misjonsarbeid fra mennesker som har vært villige til å forsake mye for å være til hjelp og glede for andre.
Årlige stevner i Nesbyen
I juninummeret av vårt menighetsblad Skjulte Skatter 1931 finner vi dette:
Vi har en gang i juli måned tenkt å ha et stevne i Nesbyen i Hallingdal, et tredagers stevne. Til dette stevne har vi da tenkt kunne komme venner fra Bergen, Måløy, Aalesund samt fra andre steder på Vestlandet. Vi trenger å se hverandre og dele de åndelige goder sammen. Det er så uhyre lenge siden hver gang vi kan treffes sammen med venner fra Vestlandet. Både avstand og økonomiske vanskeligheter må overvinnes, om det skal lykkes. Når vi møter hverandre på halv vei, da tror jeg det må lykkes.
Niste for 3 dager må medtas. Kaffe og melk fåes på stedet. Kollekt til utgifter vil bli optatt.
Vi har i årenes løp hatt mange stevner, og aldri er vi blitt beskjemmet. Hver gang har vi reist hjem med rikt utbytte og med dypere og inderligere enhet i ånden. Dette skaper broderkjærlighet og styrke for lange tider fremover.
J. O. Smith
Det kan vel kanskje antas at dette er det første av en rekke sommerstevner som med unntak av en liten pause under krigen ble avholdt årlig på Nesbyen helt fram til 1956 da Brunstad gård ble kjøpt. Vi vet også at det helt siden begynnelsen av 20-tallet hadde blitt holdt stevner ulike andre steder, som i Horten, Drøbak og Hokksund.
Det er i dag ikke så mange som har opplevd Nesbystevnene, men en av dem er Harald Leth som deltok på sitt første sommeren 1949, og som siden har vært på alle sommerstevner. Han forteller mer om dette i neste innlegg fra meg. Der vil jeg også skrive litt om mine egne inntrykk fra de første stevnene på Brunstad.
Av: Harald Almås, Stord
