Brunstad Christian Church er i dag et registrert trossamfunn, organisert som en forening. Den juridiske og administrative strukturen har utviklet seg mye siden Johan O. Smith startet å samtale med andre troende på begynnelsen av 1900-tallet.
Utvikling i form og struktur
I noen innlegg vil jeg si litt om BCCs juridiske struktur, og hvordan virksomheten er organisert i dag. Det kan da være nyttig først å ta et lite blikk på menighetens historiske utvikling på dette området. På samme måte som for de fleste andre voksende organisasjoner har nemlig form og struktur i BCC nødvendigvis endret seg underveis, selv om det kristelige innholdet har forblitt uforandret.
Johan O. Smith hadde neppe sett for seg at den lille venneflokken som gjerne var samlet hjemme i stuene hos hverandre på begynnelsen av 1900-tallet, senere skulle vokse til en verdensomspennende menighet med flere titalls tusen medlemmer. Det var ikke organisering og vedtekter som var fokus på denne tiden. Tvert imot ble det ofte fokusert på at det som utgjorde menigheten ikke kunne defineres inn i en organisert ramme eller struktur. Menigheten besto av mennesker som ønsket å leve i samsvar med den læren de anså som sitt felles trosgrunnlag. På en måte kan vi si at dette er menigheten sett fra et rent bibelsk perspektiv.
Behov for lokaler
Det gikk ikke så mange år før antallet av de som regnet seg inn i denne menigheten vokste betydelig, og stuene ble for trange. I 1922 bygget menigheten det første lokalet i Horten, i Nordre Enggate 7. På skjøtet sto det oppført fire personer med Johan O. Smith i spissen.
Tre år senere, i 1925, kjøpte lokalmenigheten i Oslo sitt første lokale i Vogtsgate 35. Her var det tre personer som sto oppført på skjøtet, med Elias Aslaksen i spissen.
På dette tidspunktet var det så langt jeg vet ikke etablert noen organisasjoner eller foreninger som hadde noen offisiell struktur. Unntaket var Skjulte Skatters Forlag som utgav bladet «Skjulte Skatter», og hadde vært i virksomhet helt siden 1912. Ettersom årene gikk begynte imidlertid de som opprinnelig hadde kjøpt menighetslokalene i Horten og Oslo å bli gamle, og noen gikk bort. Dette utløste behov for å klargjøre eierforhold og rettigheter.
Formalisering
I 1939 finner vi det første offisielle dokumentet som beskriver formelle forhold knyttet til menigheten i Oslo. Dokumentet har tittelen «Bestemmelser for eiendommen Vogtsgt. 35, Oslo». Første avsnitt lyder slik: «For at der i fremtiden ikke skal opstå unødig tvist om eiendomsretten til denne eiendom skal vi undertegnede gi vår vilje og redegjørelse tilkjenne.» Dokumentet beskriver videre behovet for menighetslokalet, og hvordan det ble realisert gjennom gaver og frivillig innsats. Det lister opp hvem som sto oppført på skjøtet, og beskriver videre at det ble valgt ut fem personer som på forsamlingens vegne skulle ha disposisjonsrett over eiendommen. Videre sies det: «Hverken disse menn eller nogen av dem som har ydet gaver til dette øiemed eller noen annen er arveberettiget til eiendommen eller nogen del derav. Den tilhører forsamlingen i sin helhet og er ukrenkelig og udelelig i så måte.» Dokumentet avslutter med at: «Dette oppsett er å betrakte som lov for disposisjonsretten over eiendommen Vogtsgt 35, Oslo»
I 1944 finner vi et omtrent likelydende dokument for menigheten i Horten, ført i pennen av Elias Aslaksen. Her ble det også klargjort at én av de fem som representere menigheten helst skulle være utenbys fra. Representantene skulle velges fra de mest gudfryktige og stødige brødre i forsamlingen. Det skulle heller ikke være mer enn én person «fra samme hus». I tillegg ble det angitt at dersom en av representantene frafalt menigheten eller gikk bort, skulle de gjenværende representantene velge ut dennes erstatter. I begge dokumentene brukes begrepet «Den uorganiserte forsamling» om menigheten. Dokumentet fra Horten ble også tinglyst.
For Oslos del ble det i 1955 opprettet «Legatet for den uorganiserte kristelige forsamling i Vogtsgate 35». I en redegjørelse fra samme år er det angitt at dette ble gjort etter råd fra sakfører. Vedtekter for legatet ble etablert, der det framgikk at formålet var knyttet til erhverv og drift av denne bestemte eiendommen.
Uorganisert?
Når menigheten etter hvert gikk i retning av å formalisere foreningsvirksomheten hadde dette altså sammenheng med at det var behov for å ha orden i eiendomsforhold og pengesaker. Det var også en forventning fra myndigheter og omverden generelt til at det var struktur og orden i organisasjonen. I dag kan det kanskje framstå underlig at man til å begynne med valgte egennavnet «Den uorganiserte forsamling». Nå var likevel menigheten strengt tatt ikke uorganisert verken i 1922 eller i 1944. Den var riktignok uregistrert i offentlig sammenheng, men det var god orden i alt det som både Smith, Aslaksen og Bratlie organiserte. Begrepet «uorganisert», som ble brukt på denne tiden, peker på at den åndelige oppbyggelsen ikke var organisert som i tradisjonelle kirkesamfunn, men at oppbyggelsen var fri og uten en organisert ledelse eller ritual. Slik har det vært fra menighetens begynnelse til i dag, og slik vil det også forbli for all framtid.
I 1956 kjøpte menigheten gårdsbruket «Nedre Brunstad Gård» i Stokke. Da ser vi for første gang egennavnet «Den Kristelige Menighet» bli brukt. I neste innlegg vil jeg si mer om den videre utviklingen etter kjøpet av Brunstad.
Andre innlegg i serien
