I ulike forkledninger møter vi stadig oftere påstanden om at ateisme er uttrykk for livssynsnøytralitet. Dette blir gjerne framstilt som en opplest og vedtatt sannhet. Er det virkelig slik?
Gjesteinnlegg – Harald Almås: Basert på denne antagelsen vil man renske religiøs påvirkning fra det offentlige rom, i stedet for i det offentlige rom å tolerere ulike former for religiøs påvirkning og ikke-religiøs påvirkning. Vi lever sammen i et vidunderlig og gåtefullt univers på en vidunderlig og vakker jord. En jord som er full av levende organismer utstyrt med de forunderligste redskaper og strategier for å opprettholde livet og etterslekten. Man skal ha en sterk tro for å akseptere at alt dette er blitt til ved tilfeldigheter og de kjemiske elementærpartiklers frie spill.
Human-Etisk Forbund har påtatt seg rollen som en slags vaktbikkje som skal passe på at religiøse ytringer skal holdes innen en privat ramme. Ikke så lite freidig egentlig når man ser på andelen denne trosretningen har av befolkningen. De har også uten saklig grunnlag gjort human etikk til en egen greie. En profilert professor innen samfunnsvitenskap har ganske treffende bemerket at de burde hete Ateistisk forbund. Hvorfor medlemmer av denne organisasjonen skal ha forkjørsrett når det gjelder meninger om livssyn er for meg en gåte. De er sterkt misjonerende og har det til felles med mange andre trosretninger at de regner med at det er dem som forvalter tilværets sannheter. Det må de selvsagt gjerne tro, og de er i så måte i stort og godt selskap. Det som ikke er så bra er deres intoleranse overfor annerledes tenkende mennesker.
Med basis i dette ståsted har de gått til angrep på kristen religiøs utøvelse med stor nidkjærhet og selvsikkerhet. Sin egen tro forsøker de å patentbeskytte som livssynsnøytral. Rent tøv, og dessuten meget arrogant! De arbeider etter prinsippet: «Hensikten helliger middelet», og kan gjerne skyve minoriteter foran seg som et alibi for å stoppe kristen påvirkning. Vi blir eksponert for et mindretallets tyranni. Flertallet må derfor ta mest hensyn til dem, deres meninger, deres tro og deres sarte intoleranse mot andres utøvelse av sin tro! Av dette utledes forbud mot bordbønn i skolen, forbud mot å synge salmer, forbud mot skolegudstjenester uten aktiv påmelding, protester mot juletregang, forbud mot å bære kors, å synge julesanger på offentlig sted, og den siste gren på stammen; boikott av varer fra kristen leverandør slik det nå har skjedd på Sørlandet. Varene må tilvirkes og skaffes livssynsnøytralt, må vite! Vi ser ut til å være på god vei inn i et intolerant og totalitært samfunn.
Norge er fortsatt et kristent land. Av landets befolkning på ca 5 mill er mer enn 4 mill fortsatt enten medlemmer i Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn. Med sin medlemsmasse på ca 3,8 mill står Dnk i en særstilling når det gjelder påvirkningsmulighet i samfunnet. Innenfor dette temaet bør både Dnk og de øvrige kristne trossamfunn ha en felles interesse av å ta vare på samfunnets kristne identitet og rettigheten til å utøve det kristne livssyn. Respekt for denne identiteten er ikke uforenlig med samtidig å vise respekt både for Human-Etisk Forbund og ikke-kristne trosretninger. Kanskje temaet fortjener en sterkere plass på dagsordenen?
Av: Harald Almås, Stord
Oppdatering 07.01.2016: Oppdatert med avsluttende kommentar
Avsluttende kommentar
Jeg vil gjerne takke alle som har kommet med innspill til mitt blogginnlegg, og vil gjerne føye til et par avsluttende kommentarer:
- Mitt innlegg er ikke en desavuering av en eller flere spesifikke livsanskuelser. Men etter mitt syn er vi alle i samme båt ved at vi må VELGE hva vi vil tro på. Jeg trenger ikke å tro for å skru på komfyren vår slik vi kunne lese i en kommentar, men en komfyr er jo også en ganske konkret ting. Det forholder seg vel for de fleste av oss noe annerledes når det gjelder livets eksistensielle spørsmål. Som mange andre som har oppnådd å nærme seg de 70, har jeg etter et forsiktig anslag konsumert ateistiske tekster som må telles i tusen mer enn i hundre. Jeg er ikke blitt overbevist om at jeg finner den hele sannhet om livets mysterier i disse. Tvert imot.
- Jeg har ikke gått til personangrep på humanetikere, og regner selvsagt med at de fleste av dem har en høy grad av etisk refleksjon og personlig integritet. Jeg kritiserer heller ikke deres valg av tro. Det jeg peker på er at deres standpunkt ikke er mer livssynsnøytralt enn andres. De har som alle oss andre gjort et VALG hva de vil tro. Navnet Human Etisk forbund er etter min mening noe misvisende, da human etikk også ligger i bunnen av kristen tankegang.
Det er oppriktig ment når jeg ønsker alle med de livssyn som her er representert til lykke med sine respektive valg, og ønsker alle et godt og meningsfylt nytt år.
Harald Almås
