I dagens utgave av avisen Dagens Næringsliv kan vi over 10 helsider i deres lørdagsmagasin lese om milliarddugnaden i «Smiths Venner».
Vonde følelser
Innledningen er alvorlig nok. Det er et tidligere medlem fra lokalmenigheten i Drammen som fronter artikkelen. Jeg har respekt for at mennesker har ulike meninger om menighetens virksomhet, og at de tar et valg om å gå ut av menigheten. At denne personen føler seg lurt av lokalmenigheten i Drammen er trist. Jeg har ikke noe grunnlag for å tvile på at han bærer på vonde følelser, men siden jeg hverken kjenner denne personen eller forholdene han beskriver kan jeg vanskelig uttale meg akkurat om denne saken.
Oppdatering 17.12.2015: Det tidligere medlemmet, Petter Espegard, har i en epost presisert at han ikke bærer på vonde følelser i denne saken, og at han ikke hadde forventet å bli brukt i Dagens Næringsliv på den måten som avisen gjorde. Jeg har laget et eget innlegg med korrigeringene som han og jeg er blitt enige om, se innlegget «Ingen vonde følelser«.
Arbeidslyst og glede
Jeg må likevel konstatere at menigheten har – som DN også skriver – 8.000 medlemmer i Norge og 30.000 på verdensbasis. Min erfaring er ikke at det er disse følelsene og opplevelsene som er det vanlige blant medlemmene. Jeg opplever et miljø som er preget av mye innsats og arbeidslyst, men også mye glede. Jeg opplever et miljø der man gjerne i et utslag av selvironi og humor leier limousin og sprer konfetti for å markere sine «helter». Jeg opplever et miljø hvor ting flyter lett, hvor mennesker trives sammen, gleder seg over å være til nytte for hverandre, og har glede av å bidra. Dette er realiteten for det store flertallet av BCCs medlemmer.
Nå sier jeg ikke dette for å spenne beina under det tidligere medlemmet fra Drammen. Jeg kan ikke utelukke at det kan finnes noen som har god grunn til å være sint på oss, men jeg tror likevel det er greit å ha det rent matematiske forholdet i bakhodet.
La oss sjekke våre regneark en gang til
Så er det klart at fire milliarder er mye penger, kanskje sjokkerende mye penger ved første øyekast. Som alltid når det gjelder tall er det likevel greit å stanse opp og tenke litt over hva det egentlig står. Menighetens medlemmer skal bidra med 4 milliarder, og det inkluderer leieavtalene for hotellsuitene på Oslofjord Convention Center. Noe er altså forskuddsleie til et selskap, der man har full rett på å få tilbakebetalt om man sier opp avtalen. Noe er gave til menigheten. Noen vil velge å jobbe dugnad. Men la oss følge DNs spor, forenkle alt dette og si at alt skulle gis som gave, over en periode på 20 år (2010 – 2030). Fire milliarder fordelt på 30.000 medlemmer over 20 år er kr. 6.667 i året per medlem. Altså kr. 556 per måned. Eller målt i dugnadstimer: Litt under fire timer per måned.
Som alltid når man gjør slike regnestykker blir det ikke helt riktig fordi det er såpass forenklet. Men det slår faktisk begge veier. På den ene side vil noen lokalmenigheter ønske å få inn pengene raskere fordi de trenger dem tidlig i perioden. På den annen side er det også lokalmenigheter som ikke trenger pengene før i 2040. Leieavtalene på Oslofjord Convention Center går fra 2020 til 2040. De såkalte jubelårsavtalene går fra 2020 til 2070. Sannsynligvis har jeg egentlig tatt hardt i når jeg har brukt 20 år i mine enkle utregninger over.
Store tall blir altså små når de deles på mange personer over lang tid. Det er altså 30.000 medlemmer som har fått regnestykket til å gå opp for sin egen del.
Andre relevante innlegg:
