De fleste forstår rent intuitivt at å basere påstander i en dokumentar på en epostboks og tvilsomme kilder ikke blir spesielt tillitvekkende. Spesielt når materialet har vært hos Psy-Group, har blitt brukt til utpressing, og solgt på svartebørsen. NRKs holdning ser likevel ut til å være at de kan påstå hva som helst ut fra eposter, og så skal jeg være den som har ansvaret for å føre bevis.
Ikke motbevist løgn = Sannhet?
Er det noen av epostene eller dokumentene vi har vist til og lagt ved sammen med spørsmålene (inkludert de epostene og dokumentene vi legger ved nå i denne eposten) som Bernt Aksel Larsen mener er «endret og manipulert»? Ber i så fall din klient om å føre bevis for det. (Epost fra NRK Brennpunkts journalist Harald Eraker til min advokat.)
De fleste skjønner utfordringene ved å bygge påstander på en epostboks. Selv hvis alle epostene er ubestridt autentiske er dette en gigantisk utfordring. La meg ta et lite eksempel. Si at jeg planlegger en skihelg sammen med en kamerat jeg kjenner godt. Vi skriver korte mails fram og tilbake om forskjellige alternativer for hvor vi skal dra, og om fordeler og ulemper ved hvert sted. Etter hvert blir vi enige om å dra til Trysil. Vi skriver videre om hvilken hytte vi skal bo på og hvor vi skal spise. Kvelden før vi skal dra får jeg telefon fra kameraten min. Han forteller at en venn av ham kommer rett fra Trysil, og at snøforholdene der var svært dårlige. Vi bestemmer oss for å dra til Hemsedal i stedet. I Hemsedal hygger vi oss og har en flott weekend. Etter weekenden fortsetter vi epostdialogen, og mimrer om hvordan vi har hatt det. Kanskje sender vi noen bilder til hverandre. Vi har jo begge vært på tur sammen, så ingen av oss tar bryet med å skrive i epostene at vi dro til Hemsedal i stedet for Trysil. For en utenforstående som har fått tak i epostene våre vil det da se ut som om vi mimrer om en tur vi har hatt til Trysil. Men for oss to som faktisk var på tur så vet vi jo at vi har vært i Hemsedal, uansett hva man mener å kunne lese ut av epostene. Går man inn på våre kontoutskrifter vil man også raskt se at vi hadde brukt kortet på hotellet i Hemsedal. Hva skal man tro på?
Hvem er ansvarlig for å bevise virkeligheten?
NRK Brennpunkt har sendt flere spørsmål og påstander der nettopp dette har vært tilfelle. De sender som dokumentasjon en epostkjede der løsninger blir diskutert og utredet, og i dialogen med meg mener de dette er bevis for hva som faktisk skjedde. La meg ta et eksempel: På et tidspunkt ble det diskutert å etablere et fond i London for lokalmenigheter. Dette ble av og til omtalt som BCC-Fond. Det finnes mye epostdialog om dette, der forskjellige juridiske fordeler og ulemper ble diskutert. Men løsningen ble aldri tatt i bruk. Det ble aldri etablert noe fond i London. NRK Brennpunkt klør seg da i hodet og ser ut til å tro at det er BCC Financial man har diskutert, for dette blir nemlig tema lenger nede i eposttråden. Og det blir ikke enklere av at noen år senere bruker BCC benevnelsen «BCC-fond» om noe helt annet, nemlig lokalmenigheters utlån til BCC på et senere tidspunkt, som ikke har noe med London å gjøre. Så, etter å ha klødd seg i hodet lenge nok, sender NRK Brennpunkt spørsmål til meg og ber meg redegjøre for noe som aldri har eksistert. Det er klart at jeg kunne da sikkert velge å bruke en uke på å kontakte forskjellige organisasjoner kan ha vært involvert i utredningen, hvorav noen ble lagt ned for flere år siden, og be om at de sender meg bekreftelse på at det aldri har eksistert en slik organisasjon som det NRK Brennpunkt snakker om. Deretter kunne jeg forsøke å overbevise journalister som for lenge siden har bestemt seg for at jeg er en kjeltring, i hvert fall slik jeg oppfatter dem. Men hvorfor skal jeg bruke tiden min på å bevise at noe ikke har eksistert? Poenget er altså at en epostboks alene er ubrukelig som grunnlag for en dokumentar, selv hvis den skulle være fullt ut autentisk. NRK Brennpunkts problem er imidlertid mye mer dramatisk. Knyttet til den epostboksen de sitter på finnes det nemlig flere andre forhold som burde skjerpe deres kildekritikk vesentlig.
Materialet sendes til Psy-Group
Den 13. desember 2015 sender en advokat en epost til lederen av Psy-Group, Royi Burstien. Dette er begynnelsen på Psy-Groups operasjon, som har Kåre J. Smith, meg selv og BCC som navngitte mål. I eposten omtales en nederlender som beskrives som at han har hatt en høy posisjon i menigheten, men som planlegger å forlate denne. Det fortelles at han har store mengder dokumentasjon som kan gjøre ende på organisasjonens eksistens. I epost noen dager senere avtales det hvordan denne dokumentasjonen skal overleveres. Jeg antar at selv ikke NRK Brennpunkt vil mene at det er noen andre enn Jonathan van der Linden og hans epostboks som omtales her. Hva betyr så det? Det betyr at seks uker før Van der Linden fullførte sitt bedrageri og forlot organisasjonene som han hadde jobbet for, så var allerede epostboksen hans på vei til Psy-Group.
Da Van der Linden ble arrestert begynte raskt jeg selv og flere forskjellige organisasjoner å motta utpressingsbrev. Der ble det beskrevet at hvis vi ikke betalte 850.000 euro ville informasjon som stammet fra Van der Linden bli overlevert til media og skattevesen. Da vi ikke betalte ble det noen uker senere skrevet at informasjonen var solgt til en forretningsmann i Nederland. Ikke lenge etterpå skrev NRC Handelsblad og Dagens Næringsliv at de hadde fått tilgang til 200.000 eposter fra Jonathan van der Lindens laptop. Deretter begynte en massiv mediedekning av «BCC-lederne» sine mange kriminelle og kritikkverdige handlinger.
Hvilken forklaring er mest troverdig?
Avisene skrev den gang at de hadde fått tilgang til det materialet som var beslaglagt av nederlandsk politi. Er dette en troverdig forklaring? At nederlandsk politi har lekket til pressen 200.000 eposter fra en pågående etterforskning, og derved har gjort seg skyldige i grove lovbrudd? Eller er det mer troverdig at materialet som pressen sitter på er nettopp det materialet som har vært innom Psy-Group, og som skulle brukes i en kampanje mot Kåre J. Smith og meg selv?
NRK Brennpunkt spør altså om det er epost jeg mener er endret og manipulert, og de ber meg om i så fall å bevise det. Spørsmålet har jeg besvart grundig til dem, men utgangspunktet er ganske håpløst. NRK Brennpunkt vet altså at noen dager etter at Psy-Group ble engasjert for å gjennomføre en operasjon mot meg, basert på materiale fra Van der Linden, brant mitt arkiv ned til grunnen. I mange tilfeller kan jeg bevise hva som er riktig gjennom andre kilder. For å ta eksempelet med Trysil og Hemsedal: Hvis jeg kan legge fram kontoutskrifter som viser at jeg var i Hemsedal vil selv NRK Brennpunkt motvillig måtte akseptere at dette er virkeligheten. Nettopp dette har jeg gjort på mange av deres spørsmål. Men hva gjør jeg der påstandene helt klart er uriktige, men jeg ikke kan motbevise dem fordi mitt arkiv brant ned? Inntrykket er at hvis jeg ikke kan motbevise en uriktig påstand som kommer fra tvilsomme kilder, så er NRKs holdning å bruke påstanden. Er det flere enn meg som synes dette er en merkelig holdning fra journalister som selv påstår at de lever av publikums tillit?
Manipulerte epost i vitneavhør
I straffesaken mot Jonathan van der Linden har jeg per i dag vært i vitneforklaringer i tre fulle dager. Fra begynnelsen av gjorde Van der Lindens advokater det klart at de hadde hundrevis av epost som de ville spørre meg om. Ganske riktig, vitneforklaringene dreide seg for en stor del om akkurat de samme epostene som NRK Brennpunkt nå krever meg til regnskap for. Det som skjedde i rettslokalet var imidlertid et sirkus fra begynnelse til slutt. De nederlandske advokatene la fram en eposttråd på mange sider som de mente at jeg hadde skrevet, og ba meg lese to setninger som var markert i gult. Dette kunne jeg ikke gå med på, og krevde å få lese hele epostutvekslingen for å forstå sammenhengen. Etter diskusjon med advokaten fikk jeg lov til dette av dommeren. Jeg kjente ikke igjen det jeg leste, og gav klart uttrykk for dette. Plutselig oppdaget jeg at i eposten som jeg skulle ha skrevet sto det nederlandske ord. Personlig kan jeg knapt et ord nederlandsk, og har aldri skrevet et nederlandsk ord i hele mitt liv. Men her satt jeg altså i et norsk rettslokale og skulle gjøre regnskap for en epost jeg tilsynelatende hadde skrevet, der det var lagt inn ord på nederlandsk. Dette fikk meg til å bla tilbake til begynnelsen av eposttråden, som jeg opprinnelig ikke hadde fått lov til å lese. Der oppdaget jeg at eposttråden var sendt fra Jonathan van der Linden til advokaten under selve vitneforklaringene. Han satt altså «live» og matet sine advokater med det som jeg skulle konfronteres med. I ettertid har det dukket opp informasjon som viser hvordan dette kunne skje. Oscar Floor satt nemlig i rettslokalet og refererte underveis til Van der Linden omtrent ordrett det som ble sagt. Dermed kunne Van der Linden planlegge neste trekk i utspørringen, og redigere og forberede materialet som skulle brukes for så å sende til advokatene.
Oscar Floors rolle som rettsreferent kjente jeg ikke til da, men jeg ble svært provosert over det jeg oppdaget i epostene, og gav klart uttrykk for dette. Dermed kom den ene av de nederlandske advokatene løpende over gulvet og dro dokumentet med makt ut av hendene på meg, mens hun forklarte til retten at jeg hadde fått «feil versjon». Realiteten er altså at til og med i rettslokalet ble jeg krevd til regnskap for epost som beviselig var manipulert. Min advokat Erling O. Lyngtveit var til stede da dette skjedde, og tok opp saken først med den norske dommeren, deretter i brev til den nederlandske retten. Brevet ble aldri besvart.
Fikk status som mistenkt
En annen lignende hendelse i rettslokalet fikk også konsekvenser for meg selv. Da ble jeg spurt ut om en lignende eposttråd som jeg tilsynelatende hadde startet med en epost der jeg hadde lagt ved et dokument. Så fortsatte tråden som en dialog mellom mottakerne, og senere i dialogen ble en annet dokument omtalt. Da advokaten stilte spørsmål til meg ble jeg bedt om å kommentere det dokumentet som de andre hadde diskutert senere i tråden, og som jeg ikke kjente til i det hele tatt. Men spørsmålene var formet slik at man feilaktig fikk inntrykk av at vi snakket om det dokumentet jeg selv hadde lagt ved i min første epost. På grunnlag av denne absurde framstillingen fikk jeg der og da status som mistenkt i forbindelse med dette ene spørsmålet, fordi man mente det kunne se ut som om jeg hadde vært involvert i å tilbakedatere et dokument. I realiteten snakket man om et dokument jeg aldri hadde sett eller diskutert. Etter gjentatte brev med dokumentasjon til nederlandske rettsmyndigheter, fikk jeg tidligere i år skriftlig bekreftelse fra dem på at jeg ikke lenger har status som mistenkt i forbindelse med vitneforklaringene. Nederlandsk påtalemyndighet bekreftet også at jeg verken er eller har vært mistenkt eller under etterforskning i Nederland, og at de heller ikke kan se noe grunnlag for å etterforske meg.
I Økokrims saksmappe i saken mot meg ligger ca 2.500 sider med epost som faktisk kommer fra Jonathan van der Lindens beslaglagte laptop. Rapporter i mappen dokumenterer at tre etterforskere satt i flere måneder og gjennomgikk dette materialet. I saksmappen ligger også et anklagedokument, der Van der Linden beskriver en lang rekke straffbare forhold som han gang på gang forklarer at man skal kunne bevise grundig gjennom epostene. Hva var Økokrims konklusjon? Bevisene taler med særlig styrke for at det ikke foreligger noe straffbart forhold.
Strek i regningen for NRK Brennpunkt
At jeg ble renvasket av Økokrim var en stor strek i regningen for NRK Brennpunkt og deres kilder. Etter at renvaskelsen ble offentlig kjent har NRK Brennpunkt forsøkt å avfeie den med å påstå at Økokrims etterforskning kun gjaldt mistanke om hvitvasking av en transaksjon på 17 millioner euro som stammet fra en primærforbrytelse. Denne påstanden er direkte latterlig. Jeg har selv fått innsyn i alle etterforskningsdokumentene og kan opplyse at Økokrims etterforskning var svært bred, og inkluderte mange av de påstandene som NRK Brennpunkt nå tar opp igjen overfor meg. At NRK Brennpunkt mener å vite bedre enn meg selv og min advokat hva Økokrims etterforskning gikk ut på er vel egentlig bare komisk. I et senere innlegg vil jeg fortelle om hva min saksmappe på ca 8.400 sider sier om hva som ble etterforsket.
Det tragiske i denne saken er at enormt mye ressurser kunne vært spart dersom NRK Brennpunkt hadde begynt i riktig ende, nemlig i regnskapsinformasjon og offentlige registre. Stort sett samtlige spørsmål til meg er nemlig enkle å finne svaret på i regnskaper. Jeg kritiserer ikke NRK for å stille spørsmål om det ene og andre, men jeg stiller spørsmål ved deres kildekritikk, og om hvorfor ikke regnskaper og dokumentasjon fra pålitelige kilder ser ut til å ha verdi. Så vidt jeg vet har verken Brønnøysundregistrene eller andre lands firmaregistre brent ned. Så hvorfor ikke bruke energien på å finne ut hva som er virkeligheten? NRK Brennpunkts strategi ser derimot ut til å være å basere seg på 200.000 eposter, som først havnet hos Psy-Group, deretter ble brukt i utpressing av meg, så solgt på svartebørsen, og til sist endte opp hos mediehus der de ble brukt til å beskrive en virkelighet man svart på hvitt kan lese i Psy-Groups egne dokumenter at de hadde fått i oppgave å forme.
Hvem har et problem
NRK Brennpunkt krever bevis for at løgner om meg ikke er sannhet. Er det jeg som har et problem eller er det NRK Brennpunkt?
