Selv om livet fortsatt er ganske travelt begynner endelig julestemningen å senke seg litt. Fra i morgen blir det juleferie også her på bloggen. Inngangen til høytiden er en fin anledning til å ta et tilbakeblikk på året som har gått og tenke litt på hva neste år kan bringe.
Begivenhetsrikt
Året 2016 har vært begivenhetsrikt. Egentlig er det noe jeg har hatt grunn til å si omtrent hvert eneste år gjennom store deler av livet, men dette året har altså ikke vært noe unntak. For meg som liker å følge litt med på samfunnsøkonomi og verdensutvikling har både Brexit og det amerikanske presidentvalget vært interessante begivenheter. Jeg ser med interesse og spenning på hvilken utvikling disse hendelsene vil føre til i 2017. Hvem vet, kanskje blir det så interessant at jeg skriver om det her på bloggen også.
Når det gjelder de mer hjemlige sakene er det ingen hemmelighet at Fjordteam-saken spesielt og frivillighetens vilkår generelt har engasjert meg i året som gikk. Utfallet av Fjordteam-saken var gledelig, men behovet for klarere finansieringsvilkår og regelverk for en engasjert og entusiastisk norsk frivillighet er ikke blitt mindre. Jeg håper det er et område der vi kan se framgang i året som kommer.
Skyter i været
Som tidligere styremedlem i BCC var jeg involvert i de tidligere fasene av utbyggingsprosjektet på Oslofjord, og jeg har hatt interesse av å følge litt med på hva som rører seg i prosjektet også i senere år. Utviklingen jeg har observert i året som gått har vært imponerende. Etter så lang tid med planlegging, søknader og ingeniørarbeid er det noe spesielt ved å se byggene plutselig skyte i været med slik fart. Hele landskapet på Oslofjord er blitt drastisk endret, og takket være filosofien arkitekt Niels Torp har lagt til grunn er endringene etter min oppfatning blitt til det bedre. Å kunne se anlegget etter hvert få sin endelige form er noe av det jeg virkelig ser fram til i tiden som kommer.
De siste årene har jeg også vært i enkelte avisers søkelys, og mine lesere har neppe unngått å få med seg at 2016 ikke ble noe unntak. Jeg har skrevet såpass mye om dette her på bloggen at det ikke er nødvendig å si så mye mer, og det passer vel også heller dårlig når temaet er julestemning. Jeg får derfor nøye meg med å si at selv om jeg har et håp om at aviser og journalister kunne begynne å tenke seg om et par ganger før de skriver, er det vel neppe realistisk å forvente noen revolusjon der i gården. Jeg har ingen illusjoner om at 2017 blir noe særlig annerledes hva meg personlig angår. Det har likevel vært en gledelig overraskelse at avisen Tønsbergs Blad ved flere tilfeller i året som gikk viste en saklig interesse for det som skjer på Oslofjord. Og ikke minst synes jeg det er litt imponerende at avisen Vårt Land har tatt sjansen på å ta meg inn som spaltist.
Indikerer videre utvikling
Selv om jeg er ute av styreverv og posisjoner i BCC er det liten tvil om at menigheten fortsatt er en viktig del av livet. Det er her jeg har mitt trosgrunnlag, og det er her jeg finner næringen for mitt åndelige liv. Utviklingen i menigheten har for meg vært særdeles gledelig og inspirerende å følge med på. I året som gikk var det spesielt interessant å se hvordan variasjonen og rikdommen i barne- og ungdomsarbeidet stadig øker. Antallet ungdommer og voksne som bruker betydelige deler av livet på å gjøre det godt for andre er sterkt økende, og det personlige engasjementet hos hver enkelt ser ikke akkurat ut til å være dalende. Dette er vel den beste indikasjonen vi kan ha på hvilken utvikling menigheten står overfor i årene som kommer.
Det store engasjementet for å delta i lokalmenighetenes innsamlingsaksjoner har også vært interessant å følge med på. De siste årene er et stort økonomisk etterslep hentet inn, og mange lokalmenigheter begynner nå å få en temmelig solid kapitalbase for sine prosjekter. BCC begynner også å få et solid økonomisk grunnlag for sin framtidige virksomhet, ikke minst knyttet til arrangementene på Oslofjord. Dette er noe jeg gleder meg til å følge med på i året som kommer.
Egentlig er det svært mye jeg kunne skrevet om både når det gjelder året som er gått og når det gjelder forventningene til året som kommer. Men nå er det lillejulaften og tid for å la freden begynne å senke seg. Jeg er tilbake i morgen med en liten julehilsen til mine trofaste lesere, og i mellomtiden ønsker jeg alle en god lillejulaften.
