Med lov skal landet bygges het det i den omtrent tusen år gamle Frostatingsloven. Norge var kanskje ikke den mest sofistikerte sivilisasjonen i verden på det tidspunktet, men akkurat dette hadde de gamle vikingene altså skjønt.
Grunnlag for velferdssamfunn
Et godt lovverk og et velfungerende rettssystem er en svært viktig del av grunnlaget for et velferdssamfunn. Disse godene tenker vi ikke alltid så mye over. Mennesker som lever i samfunn der de mangler vil nok derimot kunne skrive under på hvilken verdi slike goder har.
Jeg tror vi lever i et av verdens beste land når det gjelder lov og rett. Våre forfedre og lovgivere har klart å lage et lovverk som ivaretar og balanserer de ulike interessene i samfunnet på en god måte. Vi har et rettsvesen som vi kan ha høy tillit til og vi har et demokrati som bygger på et sunt maktfordelingsprinsipp. Av og til kan vi nok mene at enkelte prinsipper og regler kan være helt bak mål, men hever vi blikket litt blir dette vanligvis ganske bagatellmessig i den store sammenhengen.
Sitatet fra Frostatingsloven er godt kjent og ofte brukt, men neste del av setningen er ikke fullt så ofte sitert: … og ikke med ulov ødes. Denne siden av bildet bør vi heller ikke glemme. Om lovverket blir urimelig, eller om det blir så komplisert at det i praksis blir umulig å etterleve, vil de fleste være enige i at dette er et tap for samfunnet.
Komiske konsekvenser
Tidligere i august meldte norske medier at mer enn 15.000 mennesker hadde meldt seg ut av Den norske kirke på under en uke. Det interessante i denne sammenheng er at norske trossamfunn utenfor Den norske kirke får mer i støtte som resultat av utmeldingene. En Unge Høyre-leder ble såpass oppgitt over dette at han vurderte å melde seg inn igjen i Den norske kirke bare for å hindre at støttesatsene skulle økes. Det vakte naturlig nok en del oppsikt i pressen, og satte fokus på denne noe komiske konsekvensen av modellen som brukes for å regne ut offentlig støtte til trossamfunn. Sannsynligvis er det mange saker Unge Høyre-lederen og jeg har svært ulikt syn på, men på ett punkt deler jeg hans oppfatning: Systemet for finansiering av trossamfunn er modent for revisjon.
Etter åtte måneders vurderinger av lovtekster besluttet også direktoratet for Arbeidstilsynet i august at frivillige som arbeider dugnad innenfor fagområder der det er allmenngjorte tariffer skal påtvinges minstelønn for å hindre konkurransevridning. En 19-årig studerende ungdom som gjerne vil bidra for et godt formål skal altså ha lønn enten hun vil eller ikke. Om det fører til at hun kommer over frikortgrenser eller mister utdanningsstipend har ingen betydning. Det er liten tvil om at staten kunne løst dette på en mye mer elegant måte ved å angripe den problemstillingen som faktisk er årsaken til eventuell konkurransevridning, nemlig prissettingen. I stedet velger man altså å belaste de frivillige.
Større mønster
Etter mitt syn er disse sakene to små brikker som begge inngår i et større mønster. Det er et mønster som signaliserer at det er tid for en mer grunnleggende gjennomgang av vilkårene for ideell og frivillig sektor i Norge. Lovverket skal gjenspeile lovgiverens intensjon, og lovgiverens intensjon bør være å finne fram til det som tjener samfunnet best mulig. På dette området tror jeg det er betydelig sjanse for at vi egentlig ikke har en lov som bygger landet, men heller en ulov som er med på å redusere noe av samfunnets verdier.
Min agenda er ikke at trossamfunn skal ha mer offentlig støtte. For min del kunne denne formen for støtteordning like gjerne bli avviklet helt. Passive støtteordninger stimulerer hverken til engasjement eller kreativitet. Jeg mener heller ikke at dugnadsselskaper skal ha anledning til å utkonkurrere andre aktører i det profesjonelle markedet. Det er ikke samfunnet tjent med, og det er heller ikke de frivillige tjent med i lengden. Samfunnet trenger i stedet et rammeverk for den tredje sektor, altså både trossamfunn, frivillighet, foreningsliv og annet, som gir dem mulighet til selv å ta ansvar for sin finansiering. Det trengs rammer som i stedet for å bremse frivillighet og idealisme skaper muligheter og utløser kreativitet og mangfold.
Fra politikken høres stadig oftere uttalelser om hvor viktig den tredje sektor vil være for vår velferd i framtiden. Vi er stolte av vår dugnadstradisjon her i landet. Vi skal heller ikke studere mye samfunnsøkonomi, sosiologi eller historie før det tegner seg et tydelig bilde av at en blomstrende og velfungerende tredje sektor har stor betydning for å oppnå fortsatt vekst og utvikling i velferdssamfunnet.
Landet må fortsatt bygges
Vi lever altså i en av verdens beste rettsstater, men når det gjelder den tredje sektor har vi et lovverk som i dagens tidsalder framstår som forvirrende, har til dels komiske sideeffekter, og som er så komplisert at en offentlig faginstans må bruke mer enn et halvt år på å finne ut hva det egentlig sier. Vi har et lovverk som stimulerer til at frivillighet, foreningsliv, trossamfunn og humanitær virksomhet slår seg til ro med å være passive støttemottakere innenfor de rammene staten anser hensiktsmessige. Er dette prinsipper som bygger landet? Eller er det kanskje heller ulov som tærer på våre samfunnsverdier?
Jeg skal ikke påstå at jeg sitter med alle løsningene eller vet fasiten på hvordan den optimale modellen bør være. Imidlertid trenger man neppe være noen spesialist for å skjønne at dagens rammeverk for den tredje sektor ikke er optimalt. Norge er heller ikke alene i verdenssamfunnet. Akkurat på dette området kan vi lære adskillig av å se på hvilke modeller andre land har valgt, eksempelvis når det gjelder mekanismer for denne sektoren i skattelovgivningen. Jeg skal ikke trette mine lesere med å repetere det jeg tidligere har skrevet om dette. Konklusjonen er at om samfunnet faktisk ønsker å ha en livskraftig blomstrende tredje sektor er det langt fra noen umulighet å finne mekanismer som stimulerer til dette uten at det går ut over andre viktige hensyn. Med lov har vårt velferdssamfunn blitt bygget i over tusen år. Kanskje det er på tide å legge en ny stein i bygningen?
Andre relevante innlegg
