Bibelselskapet kunne nylig ferie 200-års jubileum. Betydningen det har hatt for folk og land at Bibelen er gjort tilgjengelig og spredt i samfunnet er nok vanskelig å verdsette høyt nok. Her i gjesteinnlegget skriver Harald Almås mer om dette.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Nynorsk, stor og tung
Da jeg i 1960-åra som ung gutt gikk på bibelundervisning i en liten stue på Vestlandet, var det med en lånt stor og tung nynorskbibel. Denne nynorske oversettelsen virket noe fjern for en ung gutt. Da mine kamerater på gruppa, til min 15-års dag ga meg en splitter ny bibel, var gleden stor. Størrelsen på boka var håndterlig, sidene var tynne men lette å bla med, og den svarte fargen og et skinnende gullsnitt ga boka et eksklusivt preg. Dessuten syntes jeg den duftet så nydelig av preparert lær. Men på bibelundervisningen hadde jeg jo lært at det er det som står inni boka som teller, så jeg tok fatt på å lese igjennom den, noe jeg fullførte i løpet av noen måneder. Senere har jeg funnet stor glede og mye ettertanke ved å lese i Bibelen.
Om Bibelselskapet
26. mai i år var det 200 år siden Bibelselskapet ble stiftet i den gang Vår Frelsers kirke i Oslo. Den kristelige dagsavisa Dagen meldte tirsdag 24. mai at det ville bli holdt en bibelfestival i dagene 26. – 29. mai i Oslo domkirke, hvor kronprinsesse Mette-Marit ville være til stede under åpningen. Jeg synes det kan være interessant å se litt på hva Bibelselskapets styreleder biskop Tor Singsaas den 22. mai formidlet til samme avis i denne anledning.
For det første peker han på at Bibelen er en viktig og avgjørende kilde for det den gang nye Norges tros- og verdigrunnlag. Han vektlegger også at Bibelselskapets historie i Norge er knyttet til unionsforhandlingene i 1814 da den svenske toppembetsmannen Mathias Rosenblad spilte en sentral rolle og også var sterkt engasjert i bibelsaken. Mange land fikk sine egne bibelselskap disse årene, som en del av de nasjonale strømninger som gikk over Europa. Bibelen på folkespråket handlet om nasjonal identitet.
Rosenblad fikk norske prester til å engasjere seg for et norsk bibelselskap, og den svensk-norske kronprinsregenten støttet opprettelsen med 6600 riksdaler. Verdien av denne summen er ikke så enkelt å finne ut av siden mynthistorie er en komplisert sak, men den utgjorde i alle fall en betydelig slump penger. Bibelen ble en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Motivet bak var at folk skulle settes i stand til selv å lese Bibelen på sitt eget språk. Dette er beskrevet nærmere i det første av mine to tidligere blogginnlegg om norsk skolevesen.
For å illustrere Bibelens utbredelse omkring 1814 refererer biskop Singsaas fra Johan Falkbergets romantrilogi «Christianus Sextus» fra gruvesamfunnet på Røros. Handlingene finner sted fra omkring 1730, – rett etter den store nordiske krig. Bibelen var den gang et kostbart klenodium. I «Blind-Steffas bibel» får vi høre om den blinde gruvearbeideren som inderlig ønsker seg en Bibel. Han får «oberstiger Søfren Ibsen» til å undersøke om det er en Bibel å oppdrive. Han har spart penger til dette av all makt i 7 år. Særlig sterkt er øyeblikket i handlingen da «Blind-Steffa» får overrakt Bibelen de hadde fått tak i; «Den (Bibelen) ble liggende lenge på Blind-Steffas knær. Han hadde aldri holdt en bibel i hånden.
Var hendene hans rene nok til å ta i Den hellige Skrift? Han begynte å ransake sitt liv: har du avlagt falsk ed, latt uskyldig blod flyte, strakt hånden ut etter urettmessig eiendom? Nei? Har du velsignet den svake, støttet den vaklende, rakt den tørstige drikke, lukket opp for den fattige og gitt den betlende brød? Nei. Ikke alltid. Ikke i fulle mål!»
«Blind-Steffa» opplevde at møtet med Bibelboken ble så avslørende og skakende at han måtte utbryte; «Gud være meg arme synder nådig!» Og han «sukker» til «oberstigeren»; « Je er visst it vælu å ege non bibel je.» Oberstiger Ibsen ble stående og stø albuen på kanten av skrivebrettet. Han tenkte lenge på det. «Verdig!» tok han opp igjen. «Verdig! Den er ikke for de verdige, men for de uverdige!» «Kanskje har du rett Søfren! Kanskje!»
En Bibel for mindre enn en timelønn
Utviklingen fra beskrivelsen i Falkbergets «Christianus Sextus» fram til at vi i dag kan kjøpe Bibelen for mindre enn en timelønn viser et glimrende resultat av Bibelselskapets virksomhet. Undertegnede slutter seg til rekken av gratulanter i anledning 200-års jubileum og vil i den anledning uttrykke stor takknemlighet for nitid og samvittighetsfullt arbeid med oversettelser av Bibelen til de to norske skriftspråk.
Av: Harald Almås, Stord
