I går kveld feiret BCCs lokalmenighet i Molde sitt 100-års jubileum. De ca 215 medlemmene var samlet på byens kjente hotell og landemerke, Scandic Seilet, sammen med nesten 400 tilreisende gjester. På grunn av hotellstreiken måtte markeringen gå av stabelen uten den planlagte matserveringen, men det klarte ikke å legge en demper på denne festkvelden.
Kvinne sådde spiren
Uvanlig nok på den tiden var det en kvinne som for over 100 år siden sådde de første spirene til det som etter hvert ble lokalmenigheten i Molde. Ålesundskvinnen Gunda Willersrud var en kjent og markant profil i sin hjemby, og hadde sin egen forsamling der. I en del år var hun påvirket av det hun hørte fra Johan O. Smith når han på sine mange marineoppdrag langs kysten var innom byen. Av og til dro hun til Molde og forkynte det hun hadde hørt fra Smith. Gjennom dette ble to moldensere, Johannes Fuglset og Sivert Bolsønes, interessert i Smiths budskap.
Da den unge Thorleif Hansen fra Oslo kom til Molde den 21. januar 1916 og holdt møte, var derfor Fuglset og Bolsønes svært interessert i å høre ham. Hansen var en av Smiths medarbeidere i det kristelige arbeidet. Hans tale denne kvelden gjorde slikt inntrykk og skapte slik begeistring i Fuglset og Bolsønes at de to familiene startet å ha regelmessige møter sammen med en håndfull andre interesserte i byen. Med dette begynte en lokalmenighet forsiktig å ta form.
Dramatisk bakteppe
Menighetens fødsel skjedde forøvrig med et svært dramatisk bakteppe. Akkurat denne kvelden var det nemlig orkan i Molde, noe som førte til en bybrann der over tusen mennesker mistet hus og hjem. Både Hansen og de som var samlet i en stue litt utenfor byen avbrøt etter hvert møtet og skyndte seg inn til byen for å hjelpe til med slukning og redning.
Det var altså en beskjeden og forsiktig begynnelse for lokalmenigheten i Molde, slik det også har vært mange andre steder. I ganske mange år besto menigheten bare av en håndfull venner som samles i stuene hos hverandre. Disse første årene var heller ikke uten uoverensstemmelser mellom de ansvarlige. De var selv nyomvendte i kristelig forstand, og det var nok i en periode noe uklart hvilken retning menigheten egentlig ville ta. Etter hvert ble det likevel tydelig at livskraften som lå i menighetens trosgrunnlag evnet å føre disse menneskene til enhet og til å samles om felles mål. Fra midten av 40-tallet ble det en sterk vekst og et rikt menighetsliv på stedet.
Kursendringer
En av menighetens medlemmer, Finn Åge Ødegård, forteller om en interessant og rik tid som ungdom i Molde på begynnelsen av 80-tallet. – Jeg kom til byen i 1981 og opplevde en stor trivsel der vi gledet oss sammen både på møter, i aktiviteter og i uformelle samlinger, sier han. – Det var et ganske høyt fokus på å skape sunne og gode aktiviteter for de som vokste opp. Dessverre endret dette seg noen år senere. Jeg dro til Oslo for å studere noen år, og da jeg kom tilbake til Molde i 1987 merket jeg ganske tydelige endringer. Aktivitetene, den trivselen og gode stemningen som jeg var vant til og gledet meg slik over, hadde blitt sterkt redusert. Dette var et resultat av påvirkning fra krefter som var blitt tydelige ut over 80-tallet, som mente slik aktivitet var negativ og «verdslig» for barna og ungdommen. Etter hvert ble det åpenbart for menigheten hvilken ødeleggende utvikling disse holdningene førte til, og ut på 90-tallet ble det heldigvis en helt ny retning. Livsgleden og kraften i arbeidet kom tilbake, til enorm glede for barna og ungdommen, sier Ødegård.
Optimisme
I dag har 100-åringen et gjennomgående høyt aktivitetsnivå, og optimismen i menigheten er stor. At satsningen på barn og ungdom har lønnet seg var ganske åpenbart når man så den gledesstrålende barne- og ungdomsflokken som frydet seg på Seilet i går kveld. Det har de siste årene vokst fram ganske unge kvinner og menn som bruker svært mye av sin tid i denne innsatsen. Arbeidet som de nedlegger bidrar til at det vokser opp barn og ungdom med et sunt og godt verdisyn, som har positive holdninger å bidra med i sine omgivelser. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være av stor verdi ikke bare for menigheten men også for lokalsamfunnet.
På Mordalsmyra et stykke utenfor byen har medlemmene i en god del år hatt fine fasiliteter der de driver et aktivt barne- og ungdomsarbeid på mange områder. I likhet med mange andre lokalmenigheter opplever de imidlertid en sterk vekst, og behovet for romsligere rammer begynner å bli merkbart. Det arbeides derfor også her hardt med å skaffe midler til framtidige prosjekt som vil komme om ikke alt for mange år.
Lokalmenigheten i Molde opplever i dag en større spirekraft og livsglede enn noen gang før. Temaene som gikk igjen i går kveld handlet faktisk enda mer om framtidstro enn det handlet om tilbakeblikk. Det er ganske imponerende for en 100-åring!
Jeg vil få føye meg inn i rekken av gratulanter som har stor tro på at jubiléet er et punkt på en stadig stigende kurve. Med det ønsker jeg lokalmenigheten i Molde det aller beste for framtiden!
