For mange barn og unge i BCCs lokalmenigheter på Vestlandet er kampene i den såkalte Vestlandsligaen høydepunkt gjennom året. Kombinasjonen av konkurranse, vennskap og reiseopplevelser skaper flotte rammer rundt arrangementet. Forrige helg var det ligakamper i Bergen.
Gjesteinnlegg – Nora Risnes
«Hade!» roper jeg i det jeg lukker igjen døra og går mot den ventende bilen. Jeg stapper bagasjen min ned i det allerede smekkfulle bagasjerommet, og setter meg inn i bilen før vi setter kursen mot Bergen, og Vestlandsligaen 2016.
Jeg skal bo på en oppusset låve sammen med 14 andre jenter, og når vi sitter og spiser kvelds snakker de yngste jentene ivrig om hvor mange mål de skal score og om at nå skal de endelig klare å slå det laget de tapte mot i fjor.
Klokka halv åtte neste dag begynner det å bevege seg i soveposene, det er klart for kampdag. På med leggbeskyttere, fotballdrakt, fotballsokker, fotballsko og en god jakke, for ute er det rene julestemninga. Der både snør og blåser det.
Idet vi kommer fram til fotballbanen hopper de små jentene ut av bilen og småspringer bort til treneren deres, som allerede har begynt oppvarmingen. På banen ved siden av har det yngste guttelaget fra min menighet, Stord, allerede begynt sin første kamp. De løper målrettet etter ballen og skaper sjanse etter sjanse, før de endelig klarer å få ballen helt inn i mål. «JAAAAAA!!!» brøler guttene og treneren deres som er minst like fornøyd. Når dommeren blåser av kampen og de skjønner at de har vunnet, står jubelen i taket.
Nå har det til og med sluttet å snø, og jeg og mitt lag skal spille vår første kamp. Jeg begynner på sidelinja og følger spent med. Denne kampen går ikke helt vår vei, men en ting er tydelig å merke: Ingen har sure miner likevel. Tidligere i år, på årets påskecamp, var det noen som sa: «Dersom man vinner alle kampene, men bare er ute etter å vinne, da taper man egentlig». Altså, er man ute etter å ha det gøy sammen med sine beste venner, så vinner man, uansett kampresultat! Når kampen står på er man fiender, men straks dommeren blåser er man bestevenner igjen. Det tror jeg aldri jeg har opplevd selv på noe annet sportsarrangement.
Det er også lagt stor vekt på fair-play. Å inkludere og ta vare på alle som spiller er selve nøkkelen til at slike arrangementer kan gjennomføres. Trenere og ansvarspersoner har øynene åpne og jobber aktivt mot både mobbing og utestenging. Man skaper en god lagånd på banen, og respekterer dommeren. Uhell skjer, men å hjelpe noen som har skadet seg, uansett lag, gjorde alle som jeg kunne se og få med meg.
Det spilles kamper i 8 gruppespill, og hele 37 lag er med. Gutter og jenter i alderen 7 til 23 år fra Måløy, Molde, Bergen, Stord, Stavanger og Sørlandet som trosser både vær og vind for å kunne sette sitt lag øverst på tabellen. I tillegg til spillere og trenere er det også mange som har tatt turen for å heie sitt lag til seier. Når jeg går rundt på banen kan jeg kjenne på en ubeskrivelig stemning.
Når dagens siste kamp er ferdigspilt og man har fått stelt seg, samles alle deltagere i stormsalen på Panorama Konferansehotell. Her får vi servert en bedre middag og dessert før premier skal deles ut og vi tar en felles kikk på hvordan de forskjellige tabellene ser ut.
Jeg ser på jentenes ansikter at de både er trøtte og slitne, så vi drar tilbake til låven ganske raskt etterpå. Når vi endelig har lagt oss godt ned i soveposene, hører vi en rar lyd … Det er muselyder! Jentene hyler og det bryter ut full panikk. Jeg og et par andre ler så mye at vi får vondt i magen og hele situasjonen er bare hysterisk morsom. Dette kommer vi definitivt ikke til å glemme! Heldigvis var det kun i veggen musene oppholdt seg, og vi kunne raskt gå til ro igjen.
Tidlig neste morgen var det klart for volleyballturnering. I år er første året det arrangeres. Det ble spilt i 2 grupper med 9 lag. Å kunne ha både fotball og volleyball på en og samme helg gjør at man rekker over større interesseområder, og klarer å få med seg enda flere på turen.
På tross av at vi taper holder vi en god stemning i laget. Til slutt ler vi bare alle sammen. Det er visst ikke så lett å spille volleyball dagen etter man har spilt fire intense fotballkamper og er både stiv og støl. Vi takker våre siste motstandere for kampen og gjør oss klare for hjemreise. For en helg det har vært! Jeg må bare få si hvor takknemlig jeg er for at jeg får være med på slike ting, og for alt som blir lagt til rette for oss unge. Det er virkelig helt fantastisk å være en del av dette!
Av: Nora Risnes, Stord
