I mitt innlegg om Stråmannen som lurte døden nevnte jeg at avisen Dagens Næringsliv har vist stor interesse for min forretningsvirksomhet blant annet i Russland. I deres lørdagsmagasin 19. mars er saken kommet på trykk med tittelen «Veien til Paradis».
Avisen beskriver en hel del transaksjoner og selskaper i sitt oppslag. Selv om jeg ikke kan innestå for alt som skrives tror jeg de to journalistene har fått det meste av fakta riktig i de sakene der jeg har vært involvert, i hvert fall på de tidspunktene opplysningene er hentet fra. Når alt er lest antar jeg at spørsmålet flere sitter igjen med er hvorfor det er gjort så mange transaksjoner, og hvorfor enkelte av selskapene har vært lagt til Kypros. Når dette landet omtales i pressen er det ofte mangel på innsyn som er tema. I den sammenheng vil jeg dele med mine lesere det jeg skrev til de to journalistene for noen dager siden:
«…Jeg synes også det er på sin plass å minne om at det norske samfunnet gjennom stortinget har fastsatt lover og regler for åpenhet og innsyn, både for privatpersoner og for organisasjoner. Her er det et tydelig skille på hva myndighetene, eksempelvis skatteetaten skal ha innsyn i, og hva offentligheten generelt skal ha innsyn i. Det er nødvendigvis en årsak til at det er et slikt skille. For min del har jeg i alle år uoppfordret levert komplette regnskaper for mine utenlandske selskaper til skatteetaten i Norge i forbindelse med min selvangivelse. Det inkluderer selskapene på Kypros. Jeg har absolutt ikke noe å skjule overfor de som har rett til innsyn i mine affærer. Imidlertid er det gode grunner for at ikke den samme informasjonen nødvendigvis skal legges fram i full offentlighet for alle og enhver. Dette tror jeg egentlig dere skjønner temmelig godt.
Videre skrev jeg:
«… Som nevnt er det et faktum at enkelte mennesker på bakgrunn av mitt engasjement i BCC ikke er spesielt begeistret for meg. Noen av disse har i årevis benyttet anledningen til å kontakte kunder, leverandører og samarbeidspartnere for selskaper jeg på et eller annet tidspunkt har vært involvert i, for å sette selskapene i et mistenkelig lys. Ofte er de heller ikke så nøye på hvilke selskaper de inkluderer, slik at selskaper jeg aldri har hatt noe med å gjøre blir utsatt for den samme behandlingen. Jeg har en god del konkrete eksempler på at slike hendelser har vært direkte skadevirkende på de involverte selskapene. Når pressen selv nører opp under ryktene ved at de ringer rundt til de samme kundene og leverandørene med de samme påstandene sier det seg selv at for en oppegående forretningsvirksomhet er det ikke akkurat noen drøm å bli nevnt i samme åndedrag som meg.
… Ut fra deres spørsmål kan det se ut til at nettopp manglende åpenhet er noe dere ønsker å gjøre til et tema. Det har dere selvfølgelig deres fulle rett til å gjøre. Jeg håper imidlertid at dere da også vil bruke noe tid på å tenke gjennom det jeg har nevnt her. Manglende åpenhet kan selvfølgelig lett framstilles som et resultat av at man har noe å skjule. Men kan det ofte faktisk være gode og legitime grunner til at man har full åpenhet mot myndighetene, men at det ikke er ønskelig å brette ut all sin virksomhet i full offentlighet?»
Ut over dette vet jeg egentlig ikke om det er så mye mer å si om saken fra min side. Det er i løpet av 20 år kjøpt og solgt selskaper i mange land inkludert Kypros, jeg har vært involvert i mange transaksjoner og vært rådgiver for enda flere. Når 20 års transaksjonshistorikk framstilles i en enkelt avisartikkel kan det sikkert framstå som noe uoversiktlig. Det kan da være greit å ta med nok et avsnitt fra min korrespondanse med de to journalistene, der jeg skrev følgende:
«Realiteten er likevel at jeg og flere med meg har brukt mye av våre yrkesaktive liv på å tilføre verdier til ideell og allmennyttig virksomhet. Nå er ikke dette noe vi har sett behov for å rope høyt om fram til nå, og for meg er det også et viktig prinsipp at det ikke påligger meg noe ansvar å bruke tid og ressurser på å «renvaske» meg mot alle mulige påstander og beskyldninger.»
Hva koster det så å komme til paradis? Jeg vet godt hva det koster, og det tror jeg Dagens Næringsliv også gjør.
Les gjerne også innlegget Da stråmannen lurte døden
