Før jul hadde jeg en spørreundersøkelse her på bloggen der jeg ba om innspill på hva mine lesere ønsket at jeg skrev om. Det kom inn mange gode forslag, og blant annet var det flere ungdommer som gav tilbakemelding om at de gjerne kunne tenke seg noen praktiske råd knyttet til det å få en sunn privatøkonomi.
Varierende holdninger og kunnskap
Siden min utdannelse og bakgrunn er innenfor økonomifaget vil jeg derfor skrive litt om noen enkle grunnprinsipp. Først vil jeg likevel understreke at for meg er privatøkonomi en privatsak. Jeg blander meg ikke bort i hvordan andre mennesker disponerer sin økonomi, og det er heller ikke min sak å mene noe om hva folk bruker pengene på. Det er likevel ganske åpenbart at både holdninger og kunnskap varierer veldig når det gjelder dette temaet. I fjor kunne vi i flere avisartikler lese at kunnskapen om privatøkonomi blant ungdom er skremmende lav. Aktører som DNB og Røde Kors gikk aktivt ut med advarsler om at denne kunnskapsmangelen lett fører til at ungdom blir liggende «bakpå» økonomisk, og aldri klarer å hente seg inn igjen. Inkassogjelden blant unge nordmenn passerte i 2015 en milliard kroner. Samtidig inneholder læreplanene i skoleverket påfallende lite om temaet.
For mange av mine lesere vil det jeg skriver i dette innlegget kanskje være banalt og selvsagt. De får da heller bære over med meg. Jeg tror nemlig ikke det er så selvsagt for alle i den aldersgruppen vi her snakker om.
Tre grunnprinsipp
Jeg har ikke ambisjoner om å gjøre dette innlegget til noe komplett kurs. Det jeg vil gjøre er å peke på tre prinsipp som etter min erfaring er grunnleggende for personlig økonomistyring.
1. Sørg for å alltid ha oversikt
Det viser seg at en forbausende stor andel ungdom ikke kan svare nøyaktig på hvor store deres månedlige utgifter er. Kanskje enda mer skremmende er at en betydelig andel ikke har særlig bevisst forhold til hva de har i gjeld og hva dette koster dem i renter.
I dag bruker vi alle nettbank, og de fleste betaler det aller meste med kort når de handler. Det gir oss en god mulighet til å ha oversikt over hva vi bruker penger på. En del nettbanker har svært gode innebygde løsninger der vi enkelt kan kategorisere utgifter og se hvor mye vi bruker på mat, klær, sport, telefon, aktiviteter og så videre. Ikke alle nettbanker har slike løsninger, men det er uansett enkelt å sette opp en oversikt manuelt. Se på de månedlige utgiftene. Hva er det egentlig du bruker pengene dine på?
En god del blir ganske overrasket når de summerer opp utgiftene innenfor noen kategorier. Vanen med å svinge innom bensinstasjonen og ta en pølsemeny utgjør faktisk fort en tusenlapp i måneden. Har du god inntekt er det kanskje helt greit, men om du ikke sitter så godt i det bør du muligens vurdere om det er verdt pengene?
Etter min oppfatning er det helt grunnleggende å vite hvor mye man har i gjeld, hva man betaler i renter, og hva de øvrige månedlige utgiftene går til. Jeg kan vanskelig skjønne at det skal være mulig å etablere en sunn privatøkonomi uten å ha denne oversikten.
2. Sett opp månedsbudsjett som går i pluss
Å budsjettere privatøkonomien er merkelig nok en fremmed tanke for en god del. Et budsjett trenger ikke være noen avansert oppstilling som man må kunne regnskap eller ha økonomiutdannelse for å finne ut av. De fleste vet forhåpentligvis hva de har i inntekter hver måned. Budsjettet viser i sin enkleste form hvordan du ønsker å bruke disse inntektene. Hvor mye vil du bruke på mat, bil, aktiviteter, reiser og annet? Ikke minst: Hvor mye vil du sitte igjen med i overskudd når måneden er omme? Ethvert budsjett bør nemlig gå med overskudd. Overskuddet settes til side for å bygge en buffer slik at økonomien blir solid og tåler en støyt når noe uforutsett skjer. For noe uforutsett skjer som regel før eller siden.
Har du planer om etter hvert å kjøpe hus eller gjøre andre investeringer er kravet til egenkapital i dag stort, og det er lurt å legge inn et beløp til sparing av slik egenkapital som egen post i månedsbudsjettet.
På samme måte som hos en bedrift hjelper det lite med et budsjett dersom det ikke brukes til å styre etter. Når måneden er slutt må du inn og se om du har holdt deg innenfor den rammen du selv har satt for de forskjellige utgiftene. Har du ikke klart det må du gjøre som politikerne sier, da må du «ta grep». Du kan nemlig ikke bruke penger du ikke har. Er du ikke villig til å innse dette kommer du fort bort i det som kanskje framfor noe annet er et sykdomstegn i økonomien: kreditt- og forbruksgjeld.
3. Sky forbruks- og kredittkortgjeld
Klarer du ikke å få balanse i det månedlige budsjettet betyr det at du bruker penger du ikke har. Egentlig burde det stoppe fort av seg selv. Et problem er likevel at vi i dag oversvømmes av tilbud om forbrukslån og kredittkort. I løpet av fem minutter kan vi gjerne hente inn flere hundre tusen bare gjennom noen tastetrykk på mobiltelefonen eller datamaskinen. Av en eller annen grunn er en god del mennesker nesten uforståelig naive i denne sammenheng. I stedet for å tilpasse utgiftene til inntektene og få budsjettet i balanse finansierer de utgiftene ved å ta opp lån. Det ligger sikkert en eller annen tanke bak om at de senere skal få ordnet opp, bare de får litt tid på seg. I praksis viser det seg likevel at dette svært sjelden er realistisk.
Renten på disse lånene er skyhøy, og ligger gjennomsnittlig på rundt 16%. Tar du opp et slikt lån på 100.000 kroner og betaler ned over 10 år har du faktisk betalt mer enn 100.000 bare i rente i løpet av denne perioden. Inkludert renter betaler du altså tilbake dobbelt så mye som du lånte.
Ifølge en artikkel på nettstedet Dinside.no er det ikke boliglån, mat eller strøm som vanligvis skaper betalingsproblemer. Betalingsproblemer starter i de aller fleste tilfeller med at man handler på kreditt. Vi møter vel alle av og til den situasjonen at vi har lyst til å skaffe oss noe som vi ikke har råd til. Den gode løsningen er da å spare til jeg har råd. Den dårlige løsningen er å kjøpe på kreditt, og utsette «problemet» med betalingen til senere.
Forsprang eller etterslep?
Som ungdom har man den fordelen at man forhåpentligvis står med blanke ark. Det er egentlig en misunnelsesverdig utgangsposisjon, men også et stort ansvar. Ved å fokusere på god styring av privatøkonomien kan man egentlig ganske enkelt skape et forsprang og en solid økonomi for resten av livet. Ved å gi blaffen og havne i gjeldsfella kan man ødelegge såpass mye for seg selv at man aldri klarer å hente det inn igjen. Det er ikke få mennesker i 40- og 50-årene som fortsatt sliter med konsekvensene av dårlige valg de tok da de var i begynnelsen av 20-årene.
Privatøkonomi er selvfølgelig mye mer enn det jeg har skrevet om her. Eksempelvis vil investering i bolig eller eiendom for mange være et smart valg. Noen mennesker har en utpreget forretningssans og får pengene til å «yngle». Disse kan vi lære mye av også i privatøkonomien. Dette er likevel ikke tema her og nå. Det jeg gjerne ønsker å formidle nå er viktigheten av å ha et bevisst forhold til sin økonomi, og sørge for å ta de grepene som er nødvendig for å gå i balanse. Får man god styring på dette er det viktigste grunnlaget lagt for en sunn privatøkonomi.
